EU ruster seg til valget: – Blir viktig for Norge

I gangene i EU-parlamentet i Strasbourg er stemningen høyspent. Det er siste sesjon før EU-valget.

I storsalen er parlamentarikerne i full gang med en maratonavstemning. Et rekordhøyt antall rettsakter og resolusjoner, nesten 90 i tallet, skal dunkes igjennom før et nytt parlament tar over.

I korridorene myldrer det av rådgivere og assistenter. I tillegg er rundt 1000 journalister på plass, det er også rekord.

For nå setter valgkampen inn for alvor – med offisiell åpning mandag. Om seks uker skal EU-landenes borgere gå til valgurnene og velge et nytt parlament for de neste fem årene.

Tar pulsen på stemningen

Blant dem som følger valget med argusøyne, er Norges EU-ambassadør Anders Eide. Han har tatt turen til Strasbourg for selv å ta pulsen på stemningen.

– Tanken er å snakke med parlamentarikere om tiden vi går inn i, og ta tempen på prioriteringene framover, sier han til NTB.

For selv om nordmenn ikke har en stemme i valget, vil utfallet i høyeste grad påvirke Norge og norsk politikk, understreker ambassadøren.

– EU-parlamentet er en av to lovgivere i EU. Så de har stor innflytelse, sier han og minner om at rundt 90 prosent av lovene EU vedtar, blir importert til Norge gjennom EØS-avtalen.

Hittil har rundt 14.000 rettsakter blitt innført.

Men Norges mulighet til å påvirke det som foregår i parlamentet, er nokså begrenset, medgir Eide.

Trass i skandaler om bestikkelser og spionasje i EU-parlamentet: Uoffisielt er de siste fem årene allerede kåret til den mest produktive perioden i EUs historie. Spørsmålet er om det vil fortsette i samme lei. Foto: Alberto Pezzali / AP

Mest produktive periode

De siste fem årene har EU gått fra krise til krise – fra brexit, pandemi, krig i Ukraina og energikrise.

Men det har ikke lammet unionen. Tvert imot. Nye lover og regelverk er blitt produsert i ekspressfart, deriblant EUs grønne pakke «Klar for 55».

– Vi har vært med på å omstille et helt kontinent i grønn retning som ikke noe annet kontinent har gjort før oss, sier det danske parlamentsmedlemmet Morten Helveg til den danske avisa Politiken.

I tillegg er forordningen for digitale tjenester (DSA), designet for å holde techgiganter som Meta og Google i tømmene, og forordningen om kunstig intelligens (KI) eksempler på politisk nybrottsarbeid som kan få globale ringvirkninger.

Trass i skandaler om bestikkelser og spionasje i EU-parlamentet: Uoffisielt er de siste fem årene allerede kåret til den mest produktive perioden i EUs historie. Spørsmålet er om det vil fortsette i samme lei.

Høyresving

Ifølge målinger kan EU ta en kraftig sving til høyre i dette valget.

Særlig har partigruppa Identitet og demokrati (ID) på ytre høyre fløy hatt stor framgang den siste tiden og ligger an til å bli den tredje største gruppa i EU-parlamentet, foran liberale Renew.

Sammen med høyrepopulistene i partigruppa Europeiske konservative og reformister (ECR) kan de utgjøre den nest største fløyen i parlamentet. Det kan gjøre det vanskeligere å skape flertall, noe som kan hemme det politiske arbeidet.

Slikt holder mange parlamentarikere våkne om natta, skriver Politico.

– Det vil gjøre vårt arbeid vanskeligere. Ingen tvil om det. Mange av disse partiene er jo imot EU, sier en høytstående tjenesteperson i parlamentet, som ikke ønsker å bli navngitt, til NTB.

Fattig trøst

Utenriksminister Espen Barth Eide. Foto: Terje Pedersen / NTB Foto: NTB

Eide holder likevel døra åpen for at høyresvingen ikke blir så stor som det kan se ut til.

– Det gjenstår å se. Uroen for en styrking av ytre høyre har vært der i tidligere parlamentsvalg også, sier han til NTB.

En – kanskje fattig – trøst er at ECR og ID er uenige både seg imellom og innad i flere saker, kanskje særlig i synet på Russlands angrepskrig i Ukraina.

Men en utbredt frykt er at mer høyrepolitikk vil bety mindre grønn politikk fra EU framover.

– Jeg tror det er reell grunn til å bekymre seg for et pushback når det gjelder det grønne skiftet, sier Eide.

Kan sette rekord

Årets EU-valg kan sette ny rekord når det gjelder valgdeltakelse. I en meningsmåling nylig sa over 70 prosent at de har tenkt å stemme.

– Skulle du gjerne selv stemt i valget?

– Det kan nok hende. Men samtidig er det jo i Norges interesse at EU som demokratisk system er så velfungerende som mulig. Så vi håper at så mange europeere som mulig faktisk bruker stemmeretten sin, sier Eide.