Ekspert: – Skapte en sjokkartet effekt på Israel

Søndag er det seks måneder siden væpnede grupper fra Hamas og Islamsk hellig krig stormet inn i Sør-Israel. 1140 mennesker ble drept og om lag 250 gisler ble tatt.

Professor i militær strategi og operasjoner ved Stabsskolen, Tormod Heier, mener angrepet var spektakulært.

– Angrepet fra Hamasbevegelsen var et strategisk overfall på en regional stormakt som holder seg med noen av verdens mest sofistikerte styrker. Men likevel klarte opprørsbevegelsen å overraske hele det israelske statsapparatet, sier Heier til ABC Nyheter.

Les mer om krigen på Gazastripen

Se video: 11-åring har livsfarlig jobb på Gazastripen

– Har sjokkert mange

Seks måneder senere raser fortsatt krigen på Gazastripen. Store deler av Gazastripen er nå jevnet med jorda.

– Den koordinerte samordningen mellom luft- sjø- og bakkebaserte styrker skapte en sjokkartet effekt på den israelske staten og det israelske sivilsamfunnet. Ikke siden opprettelsen av staten i 1948 hadde eksistensgrunnlaget vært mer truet, mener Heier.

Angrepet førte til et massivt militært svar fra Israel.

– For mange observatører utenfor Midtøsten er nok den israelske responsen oppsiktsvekkende. For den brutaliteten og mangelen på proporsjonalitet som de israelske militære utøver i en av verdens tettest befolkede områder har sjokkert mange, sier Heier.

I ettertid tror professoren at selv ledelsen i Hamas ble overrasket over det omfanget som den israelske gjengjeldelsen skapte.

– Det er kanskje fordi deres eget overfall i oktober gikk mye bedre enn hva de selv hadde sett for seg. Men da utløste de også en israelsk vrede som langt overgikk forventningene.

– Verdens vanskeligste stridsmiljø

Bombingen på Gazastripen har ødelagt eller fullstendig knust bygninger over hele området. Tusenvis av palestinere er drept eller såret. Befolkningen som gjentatte ganger er drevet på flukt, gjennomlever nå en stor humanitær katastrofe, preget av mangel på mat, helsetjenester og krigstraumer.

– Den israelske krigføringen utspiller seg i verdens vanskeligste stridsmiljø. I et område der 2,3 millioner mennesker er stuet sammen på et område på størrelse med Mjøsa. Her vrimler det av kvinner, barn og eldre, men også titusenvis av Hamassoldater som går i sivilt, skjuler sine våpen, og fører krig fra tunnelsystemer, butikker, boligblokker, skoler og sykehus, forteller Heier.

Hjelpeorganisasjoner er svært bekymret for mangelen på helsetjenester. Det er kun ett sykehus i delvis drift igjen i nord og en håndfull i sør. Israel har gjentatte ganger raidet og beleiret sykehus fordi de hevder at Hamas-krigere bruker dem som baser, noe medisinsk personell har benektet.

Heier mener at det er lite politisk uttelling å hente for begge parter i denne krigen.

– Dette er en krig der den palestinske sivilbefolkningen, de som ikke har noe med krigen å gjøre, ender opp som gisler og skjold for en større sak: et ønske om en palestinsk stat som Hamas har satt seg fore å kjempe frem. Den israelske krigføringen tar på sin side ikke hensyn til dette, sier han.

– Inntil da vil doktrinen gjelde

Israel hevder de ikke legger noen begrensninger på mat og humanitære forsyninger, men hjelpeorganisasjoner og giverland sier at tungvinte israelske inspeksjoner betyr at forsendelser kan forsinkes i flere uker.

I tillegg har Israel lovet at de skal åpne opp for at nødhjelp skal slippe inn gjennom flere kontrollpunkter på bakken. De peker på at de tillater nødhjelp via flyslipp og sjøleveranser. Men Gaza har ingen skikkelig havn, og hjelpeorganisasjoner sier at flyslipp med nødhjelp er svært utilstrekkelig og dessuten livsfarlig.

– For Israel er dette en eksistensiell krig. Brutaliteten på israelsk side vil først stanse når Hamas legger ned våpnene og overgir seg. Inntil da vil den israelske doktrinen om massiv ildgivning mot enhver Hamas-kriger gjelde, blant annet fordi enhver bygning mister sitt beskyttelseskrav hvis den brukes for militære formål, sier Heier.

– Tror du krigen vil vare lenge?

– Ja, men den vil gå i faser med varierende intensitet.