Ekspert: – Russland har lite å stille opp med i en konvensjonell krig mot Nato

Vil verdens sterkeste forsvarsallianse både kunne forsvare seg mot Vladimir Putins krigsmaskin, og nedkjempe den russiske armé?

Det er spørsmålet ingen vet svaret på, men som flere nå stiller seg. Spenningen mellom øst og vest har ikke vært større enn under Den kalde krigen. Krigsfrykten brer seg som ringer i vann, og truslene om gjengjeldelse blir brukt for å avskrekke motstanderen.

Vil utløse Natos artikkel 5

De siste ukene og månedene har den ene statslederen, forsvarssjefen og militæreksperten etter den andre kommet med advarsler om at Russland kan velge å utfordre Nato innen tre, fem, ti år eller enda lenger frem i tid.

Les alt om krigen i Ukraina her

I advarslene ligger det et premiss om at Russland har en intensjon om utfordre et Nato-land, vel vitende om at det vil utløse Natos artikkel 5. Den innebærer at et angrep på ett Nato-land er å anse som et angrep på hele alliansen.

– Har en kampkraft som ikke kan måle seg med Nato

Og skulle det skje, at Russland likevel trykker på avtrekkeren, hvordan vil en slik arte seg.

– Gitt tilstanden til de russiske væpnede styrkene etter to år med hovedsakelig bakkekrig i Ukraina, så må de bruke andre midler. Verken fly- eller sjøstyrkene har en kampkraft som kan måle seg med Nato, så Russland har lite å stille opp med i en konvensjonell krig mot Nato.

Det sier oberstløytnant Palle Ydstebø til ABC Nyheter. Som hovedlærer ved Forsvarets Høgskole/Krigsskolen, avdeling landmakt, har han inngående kunnskaper om styrkeforholdet mellom Nato og Russland.

(Artikkelen fortsetter under video)

Video: Her overgir russeren seg

– Den profesjonelle og godt utstyrte russiske hæren er i praksis ødelagt

– De vil nok utfordre oss, men ikke med krigshandlinger. De er gode, noen ganger veldig gode, på å undergrave både allianser og stater med både åpne og fordekte irregulære midler, som cyberangrep, informasjonsoperasjoner, undergraving av politiske prosesser, valgpåvirkning, og skape generell usikkerhet og mistro til myndigheter og ulike grupper i et samfunn, påpeker Ydstebø.

– Hvordan vil Nato besvare et russisk storangrep, og er Nato forberedt?

– Nato er bedre forberedt enn før invasjonen 24. februar 2022. Det viktigste er at Russland ikke har kampklare landstyrker av nødvendig størrelse eller kvalitet til å angripe Nato. Den profesjonelle og godt utstyrte russiske hæren er i praksis ødelagt, og det de har igjen klarer så vidt å stå holde fronten og presse ukrainerne sakte tilbake, forklarer Palle Ydstebø.

– I så fall må de også slåss mot resten av Alliansen

Han viser til at Russland har tømt garnisonene langs grensen mot Nato-land, og må bruke flere år på å gjenoppbygge hæren sin til en kvalitet og størrelse som kan være i stand til å angripe et Nato-medlem.

– I så fall må de også slåss mot resten av Alliansen, poengterer Ydstebø.

– Hvis de likevel skulle ta sjansen, hvor vil russerne slå til først, og hvilke fronter er mest sannsynlig å forvente russiske angrep på Nato-territorium?

– Russland har ingenting å slå til med nå, men de bygger seg opp. De baltiske landene ligger utsatt til. Derfor har flere Nato-land, med USA og andre stormakter i spissen, egne styrker utstasjonert i Natos østre medlemsland. Angriper Russland et europeisk Nato-land, vil de angripe styrker fra USA og flere andre land, og da er hele Nato involvert, illustrerer Ydstebø.

– En blanding av skremselspropaganda og prøveballonger

Nylig uttalte nestleder i Russlands sikkerhetråd, og tidligere president, Dmitrij Medvedev, at Russland vil svare med atomvåpen hvis Nato angriper,

– Er dette tomme trusler, og samtidig en innrømmelse at de vil tape en konvensjonell krig?

– Jeg tolker Medvedev og andre tilsvarende uttalelser som en blanding av skremselspropaganda og prøveballonger for å se hvordan vestlige politikere og media reagerer.

– De fleste Nato-landene bygde ned styrkene sine kraftig

– Hvorfor har ikke Nato flere kampklare soldater til disposisjon? Tor du dette vil endre seg nå, og at det vil bygges opp større styrker?

– De fleste Nato-landene bygde ned styrkene sine kraftig etter Sovjetunionens oppløsning, og de militære engasjementene fra Balkan, via Irak og Afghanistan, har ikke krevd store styrker. På denne måten klarte man seg med en minimumsbemanning. Det var forventet en økning etter Russlands invasjon av Ukraina i 2014, men det var først i 2022 at alvoret begynte å sige inn, sier oberstløytnanten.

(Artikkelen fortsetter under video)

Video: Her tar Ukraina ut viktig russisk mål

Han ser klare tegn på at noen land investerer tungt, som Polen, mens andre land sliter med å komme i gang med opprustningen. Dette skyldes i hovedsak politiske vedtak og planer, og det faktum at det kreves store investeringer å bygge ut krigsindustrien for å kunne utruste nye avdelinger.

– Slikt tar tid, spesielt når det også må produseres tunge våpen og artilleriammunisjon til Ukraina.

– Forsvaret har våpen og utrusning

Antall soldater i hvert ankelt Nato-land varierer mye. Mens noen land, som Finland, har betydelige reserver i størrelsesorden mange hundre tusen soldater, kan Norge, Danmark og Sverige bare stille en brøkdel av dette.

– Norge har ifølge offentlige årsrapporter uniformer og våpen til 70.000 mann. Betyr det at Norge ikke har våpen tilgjengelig til eventuelle reservister og frivillige som vil kjempe?

– Så vidt jeg vet har Forsvaret våpen og utrusning til de avdelingene som skal settes opp, det vil si både fylle opp ledige funksjoner i fredsstrukturen, og til å sette opp avdelinger med reservister som ikke er i daglig tjeneste, svarer Palle Ydstebø.

– En konvensjonell krig innledes med å skaffe seg luftherredømme

– Hvordan forbereder Nato seg på en mulig krig med Russland? Har de rettet flere langdistanseraketter mot russiske mål, og hvilke militære mål som vil bli forsøkt slått ut først?

– De planene er nok høyt graderte, men ut fra hvordan stormakter, som er førende i Nato, har ført krig de siste tiårene, så vil nok en konvensjonell krig innledes med å skaffe seg luftherredømme før land- og sjøstridskrefter settes inn.

Den videre krigføringen mener Ydstebø vil være fellesoperasjonerdet vil si operasjoner med alle forsvarsgrener involvert for å få maksimal kampkraft og tvinge en motstander på hælene og bryte ned hans forsvarssystem.

– Jeg ser ikke for meg noen storkrig fra russisk side

– Kan Nato beordre/oppfordre til mobilisering hvis spenningen skjerpes ytterligere?

– Dette kjenner jeg ikke godt nok til.

– Hvordan anser du faren for storkrig i løpet av de neste årene, er den overdrevet, eller er den reell?

– Før Russland får bygd opp igjen sine væpnede styrker på en kvalitetsnivå som er godt nok, og i mengder som kan kompensere for en lavere kvalitet enn Nato-styrker, ser jeg ikke for meg noen storkrig fra russisk side, avslutter oberstløytnant Palle Ydstebø.