Spenning på grensen mellom Israel og Libanon: – Sannsynligheten for krig øker

– Vi er klare og forberedt for operasjonen i nord, tiden vil komme når vår tålmodighet er oppbrukt, skrev den israelske forsvarsministeren Yoav Gallant på X 30. januar.

Spenningen langs Israel og Libanons grense har, siden Hamas’ angrep på Israel 7. oktober , nådd nivåer vi ikke har sett siden det israelske militæret (IDF) og Hizbollah kjempet sin andre og siste store krig i 2006.

– Vi må handle kraftfullt for å påtvinge fred ved den nordlige grensen, fortsatte Gallant.

Hizbollah har sitt hovedsete i det sørlige Libanon. Gruppen har jevnlig uttalt at de har utført angrep mot israelske posisjoner til støtte for Hamas og Gaza.

Se video: Gasseksplosjon: tre omkomne og flere hundre skadd

– Det skal mindre til

Tormod Heier, professor i militær strategi og operasjoner ved Forsvarets høgskole, kaller situasjonen uforutsigbar.

– Sikkerhetsmarginen blir mindre og mindre, så sannsynligheten for at det kan bli en fullskala krig øker jo. Det er fordi at med økt spenning så skal det mindre til før feiltolkninger og misforståelser bærer galt av sted, sier Heier.

Minst 218 mennesker er drept i Libanon, hovedsakelig Hizbollah-krigere, men også minst 26 sivile, viser en opptelling fra nyhetsbyrået AFP.

Ni soldater og seks sivile er drept på israelsk side av grensen i nord siden Gaza-krigen startet, ifølge israelske tjenestemenn.

Heier tror likevel at sannsynligheten for en slik krig er lav.

– Det som taler mot en krig er at jeg tror Hizbollah ikke vil ha skylden for å trekke Libanon inn i krig med Israel. Det vil bare forsterke de store økonomiske og politiske krisene som dette landet har vært gjennom de senere årene, understreker han.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Verdens sterkeste

Hizbollah har også tette bånd til Iran og påvirkningskraften myndighetene i Teheran har på den libanesiske gruppen er stor.

– Det spørs om Iran vil presse på for få Hizbollah til å gjennomføre mer drastiske angrep mot Israel, sier Heier.

Tidligere har førstelektor i midtøstenstudier ved UiO, Dag Tuastad, fortalt at Hisbollah er verdens sterkeste ikke-statlige væpnede gruppe.

– De har en militær styrke som er sterkere enn den libanesiske statens. De gikk i praksis inn sammen med russerne og avgjorde utfallet av den syriske borgerkrigen. Så de har militær erfaring, trening og teknologi som er på nivå med stater i Midtøsten, sa Tuastad til ABC Nyheter i desember.

Tormod Heier mener at Iran vil være tjent med angrep fra Libanon fordi det kan bidra til en mer uforutsigbar og ny dynamikk i hele regionen. Dette kan igjen forsterke Irans maktforhold særlig langs de sjiamuslimske korridorene som strekker seg fra Iran, gjennom Irak og Syria og ned til Libanon, og dermed legge mer press på Israel.

– Vil presse

Samtidig er nok Iran bekymret for motreaksjoner fra USA. Særlig fordi Iran ikke er på samme militære nivå sammenlignet med USA, ifølge Heier.

– Mest sannsynlig så vil nok både Iran og Hizbollah presse Israel så mye som mulig uten at det eskalerer til en fullskala krig, understreker Heier.

Han tror heller ikke Israel har noen interesse av en ny krig, først og fremst fordi de da vil oppleve en krig på flere fronter. Både i Gaza, mot Libanon, kanskje på Vestbredden og i Syria hvor også Hizbollah opererer.

– Det betyr igjen at Israel må mobilisere nye soldater som de må ta fra sivilsamfunnet og det vil med en gang gå ut over økonomien, forteller Heier.

Da blir det mindre arbeidskraft igjen i sivilsamfunnet. Israel har den siste tiden demobilisert flere reservister for å få de tilbake til sivile arbeidsplasser, fordi mobiliseringen som fant sted i kjølvannet av syvende oktober, ifølge Heier, tok mellom ti til 15 prosent av arbeidsstokken.

– Hvilke tap kan vi forvente hvis det eskalerer langs grensen?

– Det ville nok ikke til å bli like store tap som på Gazastripen, men Hizbollah fører krig i sivile klær, skjuler sine våpen og opererer blant sivilbefolkningen, og den israelske doktrinen er jo ganske hardhendt så selvfølgelig vil det bli store sivile tap hvis dette skulle skje.