Kina trapper opp samarbeidet med Taliban-regimet i Kabul

Taliban-ledere har det siste året snakket varmt om samarbeidet med Kina, om møtene som finner sted og avtaler om kinesisk gruvedrift og infrastrukturprosjekter.

Ledelsen i Beijing benekter ikke at det er kontakt, men toner ned viktigheten av samtalene og avtalene som inngås.

De kinesiske investeringene i Afghanistan lar seg imidlertid ikke skjule, og kommer utvilsomt begge land til gode, påpeker analytikere og diplomater.

– Det islamske emiratet Afghanistan er utfordrende terreng, men Kina pleier å gå dit ingen andre går for å skaffe seg fordeler, sier analytikeren Valerie Niquet i den franske tankesmia Fondation pour la recherche stratégique (FRS).

– Kineserne gir afghanerne en hånd, og de trenger all den hjelp de kan få, sier hun.

Utvekslet ambassadører

I september ble Kina det første landet siden Talibans maktovertakelse i august 2021 til å utnevne en ny ambassadør i Kabul, og nylig overleverte også Taliban-diplomaten Bilal Karmi sine akkreditiver til president Xi Jinping i Beijing.

– Etter hvert som alle parters bekymring blir tatt opp, vil diplomatisk anerkjennelse av den afghanske regjeringen følge naturlig, sa en talsperson for det kinesiske utenriksdepartementet nylig.

I desember avsto Kina sammen med Russland fra å stemme da FNs sikkerhetsråd vedtok å utnevne en spesialutsending til Afghanistan, noe Taliban-regjeringen i Kabul kraftig motsatte seg.

– Kina bryr seg ikke

Verdenssamfunnet forventer at Taliban på nytt åpner for å gi jenter og kvinner anledning til å ta utdanning og arbeide, og at makthaverne i Kabul gjør mer for å beskytte minoriteter i landet.

Beijing har ikke formelt anerkjent Taliban som Afghanistans rettmessige makthavere, men utvekslingen av ambassadører åpner for økt samarbeid.

– Kina bryr seg ikke om kvinners rettigheter. Dersom de ønsker tettere kontakt med Taliban-regimet, så stiller de ingen betingelser, sier Niquet.

Taliban-ledelsen sier på sin side ingenting om Kinas behandling av uigurer og andre muslimske minoriteter i Xinjiang-regionen, som grenser til Afghanistan.

Menneskerettsorganisasjoner har avdekket hvordan disse minoritetene blir plassert i leirer i Xinjiang der de settes til tvangsarbeid. Kinesiske hevder det er snakk om omskolering og arbeidstrening.

Rike mineralforekomster

Det viktigste for Kina er tilgang til Afghanistans store mineralforekomster, men landet som marked for kinesiske varer er også fristende.

– Afghanistans store naturressurser, som kobber, litium og sjeldne jordmetaller, utgjør for Kina et betydelig økonomisk potensial, sier professor Jalal Bazwan ved Kardan-universitetet i Kabul.

Rett etter at Karmi ble sendt til Beijing som ambassadør, hadde han møter med det statlige kinesiske gruveselskapet MCC. Temaet var Mes Aynak, som er verdens nest største forekomst av kobber og som ligger rundt 40 kilometer sørøst for Kabul.

MCC sikret seg i 2008 rettighetene til utvinning der, verdt rundt 37 milliarder kroner, men prosjektet har siden ligget på is som følge av krigen og manglende sikkerhet.

Kulturskatter

Arkeologiske funn av buddhistiske ruiner i Mes Aynak-området er nå et nytt skjær i sjøen for det kinesiske gruveselskapet.

– Disse historiske verdiene er en kulturell skatt for Afghanistan, de er del av landets identitet, sier en talsmann for gruvedepartementet i Kabul, Hamayoon Afghan.

Uttalelsen står i sterk kontrast til det Taliban gjorde for 23 år siden, da de sjokkerte omverdenen ved å sprenge to monumentale buddhastatuer som var hogd inn i en klippevegg i Bamiyan-dalen.

Talibans begrunnelse den gang var at statuene var uislamske.

Veier og olje

Kina er også interessert i Afghanistans oljeforekomster. For ett år siden ble en gammel kontrakt om leting og utvinning i Amu-bassenget reforhandlet, og ifølge gruvedepartementet i Kabul utvinnes det nå olje fra 18 brønner i området.

Ifølge Taliban-regjeringen har kinesiske selskap også planer om å investere over 5 milliarder kroner i solenergianlegg i Afghanistan, men dette er ikke bekreftet i Beijing.

Rundt 300 kilometer med ny vei fra Badakhshan til grensa mot Kina er også under konstruksjon, ifølge en talsmann for transportdepartementet i Kabul, Ashraf Haqshanas.

Grensa mellom de to land er bare 76 kilometer lang, men den nye veien vil bidra til å styrke samhandelen som i dag utgjør rundt 15–16 milliarder kroner i året.

Krever sikkerhet

Kina er imidlertid svært bevisst på hva de investerer i og vil ha avkastning på milliardene de bruker.

I desember 2022 angrep den ytterliggående islamistgruppa IS et hotell i Kabul der det bodde mange kinesere, noe som sjokkerte Beijing og resulterte i et kinesisk krav til Taliban om å skjerpe sikkerheten i landet.

Sist Taliban hadde makten i Kabul, fra 1996 til 2001, huset de også hundrevis av militante uigurer fra Kina. USA pågrep etter invasjonen 22 av dem og sendte dem til Guantanamo-leiren.

Kinesiske myndigheter følger nøye med for å sikre at Afghanistan ikke på nytt blir frihavn for slike militante kinesere.

– I 2021 kom det rapporter om at militante uigurer ble jaget bort fra grenseområdene nær grensa mellom Afghanistan og Kina, sier Bazwan.

– Taliban forsikret Kina om at de vil forhindre at det blir utført terrorangrep mot naboland fra afghansk jord, legger han til.

Dette løftet har ikke Taliban levd opp til, hevder Pakistan.

Strategisk beliggenhet

Som et ledd i tilnærmingen til Taliban-regimet har kinesiske myndigheter også sendt humanitærhjelp til Afghanistan, som nylig ble rammet av flere kraftige jordskjelv.

Kabul har også fått sitt eget lille «Chinatown», bestående av to åtte etasjer høye bygninger der det selges billige kinesiske varer.

På toppen av den ene av bygningene lyser det et stort skilt med teksten Belte-vei-initiativet i kinesiske skrifttegn, betegnelsen på det massive infrastrukturprosjektet som skal knytte Kina nærmere Sentral-Asia og resten av verden.

Afghanistan kan bli en del av den økonomiske korridoren mellom Kina og Pakistan, regnet som en hjørnestein i infrastrukturprosjektet fordi det vil gi kina tilgang til den strategisk viktige havnebyen Gwadar ved Arabiahavet. Det vil gjøre veien til Europa langt kortere for kinesiske eksportører.

– Afghanistans strategiske plassering langs Belte-vei-initiativet gjør landet til en attraktiv partner, sier Bazwan.