Krigsmotstandere i Israel har tøffe tider

Verneplikt er obligatorisk for jødiske israelere, og både menn og kvinner i en alder av 18 år må la seg verve til hæren. Unntak gis noen ganger av religiøse og medisinske grunner – men ikke på politiske grunnlag.

Israelere flest ser det militæret som en hjørnestein i deres nasjonal identitet og militærtjenesten regnes som en viktig, sosial overgangsrite.

– Det å nekte militærtjeneste i Israel er generelt en modig beslutning, sier fredsaktivist Nave Shabtay Levin (20). Selv ble han fengslet i 115 dager i fjor vår for å være refusenik, som militærnektere kalles i Israel.

– Det er enda mer modig å nekte tjeneste i krigstid, legger Levin til. Han sitter på en kafé i Tel Aviv. Ved siden av ham sitter 18 år gamle Sofia Orr, som planlegger å nekte militærtjeneste. Hun har ikke tenkt å bli med på Israels nådeløse offensiv på Gazastripen.

Nektet av samvittighetsgrunner

I forrige måned ble den israelske tenåringen Tal Mitnick (18) den første militærnekteren av samvittighetsgrunner som ble fengslet etter at Israels krig med Gazas Hamas brøt ut i fjor høst. Det opplyser nettverket Mesarvot , som betyr Vi nekter.

Mesarvot ser det å nekte militærtjeneste i Israel som et verktøy for å bidra til å få slutt på okkupasjonen og undertrykkelsen av det palestinske folket.

Men det å nekte militærtjeneste – spesielt i disse dager – er også sosialt vanskelig. Den israelske nasjonalismen og krigsretorikken har økt voldsomt etter at krigen brøt ut i fjor.

På kafeen i Tel Aviv snakker derfor Levin med svært lav stemme samtidig som øynene hans følger med på omgivelsene rundt. Han forteller at det å snakke åpent om å krigsmotstand kan være risikabelt.

I folkeopinionen blir en refusenik ofte stemplet som forrædere og flere har mottatt drapstrusler.

Lar seg ikke skremme

Men Orr lar seg ikke skremme. Hun har offentliggjort sin beslutning om å nekte å gå inn i militære i flere sosiale plattformer. Etter planen skulle hun verves i februar.

– Samvittigheten min tillater meg ikke å gå inn i militæret, forteller hun til nyhetsbyrået AFP.

Hamas anerkjenner ikke Israels rett til å eksistere, men Orr mener ikke at det mulig å få Hamas til å gå bort fra sin voldsideologi med militære metoder.

Orr forventer samme skjebne som Mitnick, som fikk en innledende fengselsdom på 30 dager etter at han nektet å delta i det han kaller en hevnkrig. Dommen er strengere enn det som regnes som vanlig.

Mesarvot opplyser at israelere som nekter å verve seg på politisk grunnlag vanligvis i utgangspunktet blir fengslet i rundt 10 dager. De får ytterligere fengselsstraffer hvis de fortsetter å nekte.

Flere massakre

Krigen startet 7. oktober da Hamas-soldater fra Gaza angrep det sørlige Israel. Rundt 1140 mennesker ble drept i angrepet, blant dem 332 israelske soldater og 57 politifolk. De øvrige var sivile, blant dem 33 barn. Etter dette angrepet lovet israelske myndigheter å knuse Hamas en gang for alle – noe som utløste et nådeløst bombardement av Gaza som sammen med en bakkeinvasjon har drept over 24 100 mennesker, hovedsakelig kvinner og barn, ifølge palestinske helsemyndigheter.

– Én massakre rettferdiggjør ikke en annen, sier Iddo Elam (17) til britiske Sky News. Også han vil nekte å la seg verve.

Mesarvot har flere titalls frivillige, men det nøyaktige antallet militærnektere er uklart, mange vil ikke gå ut offentlig med sin holdning. Hæren har på sin side nektet å gi opplysninger om militærnektere da de ble bedt om statistikk.

Militærnektere befinner seg ofte blant jødiske fredsforkjempere som fremmer sameksistens med palestinere og som har organisert protester som krever en våpenhvile i Gaza. Under protestene blir de ofte angrepet av ultranasjonalister og stanset av politiet.

En minoritet i Israel

Gruppen av militærnektere og fredsforkjempere er klart en minoritet i et land, der man politisk stadig har fått mer høyreekstreme, nasjonalistiske regjeringer. Meningsmålinger viser også begrenset støtte blant jødiske israelere for fredsforhandlinger med palestinere eller en tostatsløsning.

Det er derfor svært lite sannsynlig at et lite antall refusenikere vil kunne påvirke den israelske hæren. Den består av hundretusener av aktive soldater og reservister, som trosser økende internasjonal kritikk mot de store ødeleggelsene og tapsstallen i Gaza.

– Det er ikke en eneste soldat, offiser, pilot eller artillerist … som har sagt: det er nok nå. Jeg vil ikke være med på å fortsette denne nedslaktingen, skrev spaltist Gideon Levy i den venstreorienterte avisa Haaretz. Han la til at denne tausheten reflekterer en moralsk blindhet.

Orr ser motstanden mot å la seg verve som en kamp for å forbli et menneske.

– Angrepet 7. oktober gjorde meg veldig sint, forteller Orr. En av hennes bekjente ble drept under festivalen som Hamas angrep. Men samtidig med sinnet, ble hun umiddelbart redd for hva Israels gjengjeldelse ville føre til i Gaza.

– Ekstrem vold fører til ekstrem vold, understreker hun.