Tusener blir arrestert

Klokken er fire om morgenen når Yasen Alhasnat blir revet ut av hjemmet sitt. 17-åringen ble dratt ut av israelsk militær i et av deres morgenraid i sommer.

Nå sitter han hjemme igjen ved siden av moren. Han ble sluppet ut som en del av utvekslingen av fanger og gisler. 180 palestinske barn og kvinner ble frigjort.

Yasen ble holdt under administrativ forvaring. Det gjør at israelsk sikkerhetspoliti kan arrestere folk uten anklager, eller beviser. Praksisen brukes jevnlig.

Samtidig som Yasen ble sluppet fri blir flere palestinere arrestert og holdt under administrativ forvaring enn noen gang. Da angrepet 7. oktober inntraff var allerede det høyeste antallet under forvaring på 30 år. Nå er tallet mer enn doblet. På 3 måneder har 1300 blitt til over 2800, skriver BBC.

Se video: Kjemper mot sine egne: – Russland er ikke lenger mitt land

Ingen feiring

Yasens familie forteller at de har fått streng beskjed om å ikke feire hans frihet i offentligheten. De fikk også beskjed om å ikke gå til media.

Israel hevder at de bruker praksisen i henhold til internasjonal lov, at de ikke bare opererer innenfor internasjonal lovs grenser, men at de går enda lengre ved å tillate anker og ved å sikre at de i forvaring får saken vurdert på nytt etter seks måneder.

Menneskerettighetsorganisasjoner mener derimot at Israel misbruker en praksis som aldri var ment til å brukes i en så stor skala. Jessica Montell er leder for HoMoked, en israelsk organisasjon som overvåker forvaringene av palestinere. Hun forteller at administrativ forvaring kun skal være et sjeldent unntak, ifølge internasjonal lov.

– Meningen er at man skal bruke den når det er en umiddelbar trussel og det ikke finnes noen annen måte å unngå faren på, men det er helt klart at Israel ikke bruker den slik. Israel setter hundrevis – tusenvis av folk – i forvaring uten anklager, og de bruker administrativ forvaring for å skåne seg selv mot nærmere granskninger, sier Montell.

Fengsler barn

Siden 1945 har palestinere i dette området opplevd denne typen arrestasjoner, først under det britiske mandatet og deretter i det okkuperte palestinske territoriet. Lovgivningen har i noen svært sjeldne tilfeller blitt brukt mot israelske bosettere, men den blir i stor grad brukt for å fengsle palestinere på Vestbredden, inkludert barn.

De som blir satt i administrativ forvaring får en høring i en militærdomstol, foran en israelsk militærdommer. Likevel er ikke staten pålagt å legge frem noen av bevisene sine for de innsatte eller advokatene deres. De innsatte kan deretter bli dømt til opptil seks måneder, men de seks månedene kan forlenges ubegrenset av militærdomstolen. Dermed har ikke palestinerne noen reell anelse om hvor lenge de kommer til å være innesperret.

Yasen forteller at det er usikkerheten som er det verste.

99 prosent

De innsatte kan anke helt til Israel's høyesterett, men uten tilgang til bevisene mot dem, har de ingenting å basere anken på. Palestinerne som blir formelt rettsforfulgt i militærdomstolene har tilgang til mer bevis, men domstolene feller dom i omtrent 99 prosent av tilfellene.

– Å forsvare palestinere i militærdomstolene er en nesten umulig oppgave. Hele systemet er utformet for å begrense palestinernes evne til å forsvare seg selv. De pålegger harde begrensninger på forsvaret og fratar statsadvokaten bevisbyrden, sier forsvarsadvokat Maher Hanna.

Maurice Hirsch, tidligere direktør for militære påtalemyndigheter i Israel, hevder det er stor forskjell mellom de åpent tilgjengelige bevisene og hva etterretningsinformasjonen forteller. Han trekker frem den amerikanske fangeleiren Guantanamo som et eksempel på at administrativ forvaring skal være internasjonalt anerkjent og akseptert, og setter spørsmålstegn ved hvorfor kun Israel skal forbys praksisen.

Beskriver kollektiv straff

Yazen hadde et opphold på fem måneder i fengsel. Han forteller at forholdene var relativt komfortable frem til 7. oktober. Da ble sengetøy, tepper, ekstra klær og det meste av matrasjonene deres fjernet. All kommunikasjon med omverdenen ble også kuttet. Yasin beskriver det som en kollektiv straff for angrepet.

Den israelske fengselstjenesten bekreftet at de har satt fengslene i beredskapsmodus og sier de har redusert leveforholdene for innsatte som svar på Hamas-angrepet.

Yazen ble løslatt tidlig fordi utvekslingen for israelske gisler prioriterte kvinner og barn, men ifølge de nyeste tallene fra fengselstjenesten er det fortsatt 2,873 personer som holdes i administrativ forvaring i israelske fengsler.

Den konstante frykten for å bli arrestert igjen henger fortsatt over Yasen.

– De har sluppet oss ut i et større fengsel.