BBC: Ukrainsk soldat forteller om «helvete» ved frontlinjene

Ukraineren er en av flere hundre som er blitt sendt til frontlinjen et stykke øst for Kherson. De er en del av den ukrainske offensiven som startet i sommer.

Soldatene har stått i et massivt bombardement og kjempet seg til øst-bredden av elven inne i russiskkontrollerte områder. Her har de bitt seg fast og etablert et brohode ved byen Krynkij.

Soldaten forblir anonym. Det er for hans egen beskyttelse, skriver BBC.

Les mer om krigen i Ukraina her!

Han forteller om båter som forsvinner etter bombing, uerfarne forsterkninger og følelsen av å bli etterlatt av de ukrainske offiserene.

BBC har ikke fått noen kommentar fra det ukrainske militæret. De sier at sikkerheten ikke tillater det.

Se video: Sjeldent innblikk fra frontlinjen: – Ikke gi opp!

Konstant ild

Soldaten er trukket tilbake nå. Han forteller om livet ved frontlinjen via Facebook messenger:

«Hele elvekrysningen er under konstant ild. Jeg har sett båter med kamerater om bord bare forsvinne ned i vannet etter å ha blitt truffet, tapt for alltid i Dnipro-elven.

Vi må bære alt med oss - generatorer, drivstoff og mat. Når du etablerer et brohode, trenger du mye av alt, men det var ikke planlagt for forsyningene i dette området.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Vi trodde at etter at vi kom dit, ville fienden flykte, og at vi da kunne rolig transportere alt vi trengte, men det ble ikke slik.

Da vi kom til østsiden, ventet fienden. Russere vi klarte å fange, sa at styrkene deres var varslet om ankomsten vår, så da vi kom dit, visste de nøyaktig hvor de skulle finne oss. De kastet alt de hadde mot oss - artilleri, mortere og flammekaster-systemer. Jeg trodde aldri jeg skulle komme meg ut».

Likevel har soldatene klart å få fotfeste på den andre siden av elven.

Slår sprekker

Volodymyr Zelenskyj har samtidig fortsatt med en fremtidsrettet retorikk. Offensiven er fortsatt bare en begynnelse.

Soldatens beretninger gjør at retorikken slår sprekker. Den fremhever spliden mellom de ukrainske myndighetene og generalstaben.

– Akkurat som i Første verdenskrig har vi nådd et nivå av teknologi som resulterer i en stillingskrig, fortalte Ukrainas øverstkommanderende, Gen Valerij Zaluhzjnij, til magasinet the Economist i november.

Ukrainske myndigheter var raskt ute og kritiserte generalen for uttalelsen. Zelenskyj kontor nektet for at situasjonen er låst.

Fanget

«Hver dag satt vi i skogen og ble beskutt. Vi var fanget - veiene og stiene er fulle av miner. Russerne kan ikke kontrollere alt, og vi utnytter det. Men dronene deres surrer konstant i luften, klare til å slå til så snart de ser bevegelse.

Forsyningene var den svakeste lenken. Russiske styrker overvåket forsyningslinjene våre, så det ble vanskeligere - det var en reell mangel på drikkevann, til tross for leveransene våre med båt og drone.

Vi betalte for mye av vårt eget utstyr - kjøpte generatorer, power-banks og varme klær selv. Nå kommer frosten – ting vil bare bli verre. Den virkelige situasjonen blir dysset ned, så ingen vil endre noe.

Ingen vet målene. Mange tror at ledelsen bare forlot oss. Gutta tror at vår tilstedeværelse hadde mer politisk enn militær betydning. Men vi gjorde bare jobben vår og blandet oss ikke inn i strategi.»

Ifølge BBC er det liten tvil om at russiske styrker har måttet flytte seg fra andre deler av frontlinjen. Dermed er det blitt tynnere i rekkene rundt forsvarslinjen i Zaporizjzja.

Titaner og guder

Den anonyme soldaten forteller at det stort sett er personlige feil som dreper. Noen var ikke raske nok ned i skyttergravene, noen gjemte seg for dårlig. Man må være påskrudd hvert sekund ved frontlinjen.

Han trekker frem leger og sanitetssoldatene som de største heltene – kaller dem titaner, guder. Hvis soldatene klarer å få makkerne sine til dem, reddes de. Det er ikke alltid de klarer det.

Russerne fortsetter å strømme på. Når det ikke er nok vernepliktige i det enorme landet, har Putin blant annet hentet ny slagkraft fra fengsler. Ukraina sliter med å fylle sine egne rekker.

Det skulle vært flere brigader i Krynkij, men ifølge soldaten, er det ikke nok menn. De som meldte seg frivillige kom for lenge siden. Soldaten forteller at det de trenger er godt trente forsterkninger. Nå kommer det bare unge, grønne folk. Han beskriver et mareritt.

Han har vært på hvile nå - en pause fra helvete.

Nå er neste rullering rett rundt hjørnet.

– Min tid for å krysse elven igjen kommer snart.