Krigen mellom Israel og Hamas har pågått i én måned: Tusenvis døde og lemlestede

NB: Vi advarer mot sterke bilder i denne artikkelen.

Mandag ble en mørk milepæl nådd:

Over 10.000 palestinere er drept etter 7. oktober.

Minst 4100 barn har dødd i israelske luftangrep.

Minst 25 000 palestinere er skadet og over 2200 savnet.

Omtrent 1,5 millioner palestinere er fordrevet fra sine hjem.

Hvor er tallene hentet?

Tallene i denne artikkelen er hentet inn av AP og Reuters og kildene er fra Gazas helsemyndigheter, israelske embetsfolk, internasjonale observatører og hjelpeorganisasjoner.

Gazas helsemyndigheters tall er troverdige, ifølge FN, som er tilstede i Gaza. FN opplyser 6. november at 88 av deres ansatte er drept av israelske luftangrep i Gaza siden 7. oktober.

Siden den dødelige lørdagen for en måned siden, da Hamas startet et blodig terrorangrep, har Israel hevdet sin rett til å forsvare seg. En måned senere er over syv ganger så mange mennesker døde i det innestengte Gaza.

Her er en oversikt over noen av de viktigste hendelsene siden konflikten mellom Israel og Hamas blusset opp:

7. oktober - blodig dag

Klokken 06.30 den 7. oktober fylles den israelske himmelen av raketter. Jerusalem overdøves av sirener og innbyggerne ble bedt om å finne ly så fort som mulig.

Over 2200 raketter ble avfyrt og slo ned til og med i Tel Aviv og i Jerusalems utkant. Normalt ville disse byene vært beskyttet av missilforsvarssystemet «Iron Dome» – jernkuppel – men det store antallet raketter ble for mye for systemet denne dagen. Hamas hevder selv at de skjøt 5000 raketter.

Samtidig som rakettene regnet over sørlige og sentrale deler av Israel, brøt bevæpnede Hamas-tilhengere seg gjennom grensen mellom Gaza og Israel. Der angrep de kibbutzim (israelske jordbrukskollektiver) og musikkfestivalen Supernova, og tok kontroll over flere israelske militære (IDF) baser i nærheten av Gaza. Rundt 1400 ble drept på brutalt vis på den dødeligste dagen i Israels historie.

Tre kilometer fra Gazas grense dunket fortsatt musikken ved soloppgang. Festivalen Supernova startet kl. 22 fredagskveld, men var fortsatt i gang da høye smell begynte å blande seg med rytmene fra musikken. Først da sirenene tok over og strømmen på scenen ble skrudd av, forsto majoriteten at noe var virkelig galt.

Fulle biler kom brasende inn i festivalområdet og åpnet ild. Flere gjemte seg i busker eller spilte død for å overleve, men mange ble drept eller tatt. Israelsk politi og militære kom til stedet flere timer senere. Hamas’ angrep på Supernova endte med at over 260 festivalgjengere ble tatt av dage.

I tillegg ble flere mennesker tatt med tilbake til Gaza og blir holdt som gisler, blant annet fra festivalen. Fredag 3. november sier IDF at 241 mennesker fortsatt ble holdt fanget av Hamas. Før dette var kun fire av gislene som ble tatt under Hamas angrep frigitt.

Kort tid etter angrepets start publiserte lederen for Hamas’ militære avdeling al-Qassam brigaden, Mohammed Daif, en video der han annonserte at Hamas sto bak angrepet.

Israel i krig

Det er ikke til å legge skjul på at israelske myndigheter ble overrasket 7. oktober, men da omfanget begynte å vise seg ble israelske jagerfly raskt sendt for å gjengjelde angrepet. Videoer fra Gaza By viste et høyhus med leiligheter og al-Sousimoskéen bombet til grunnen.

Rundt klokken 11 publiserer det israelske militæret en video med den israelske statsministeren Benjamin Netanyahu. Han erklærer krig mot Hamas.

Norsk fordømmelse

Klokken 13.40 den 7. oktober:

– Norge fordømmer sterkt angrepene på israelske sivile og ber om at angrepene stanses umiddelbart, skriver Statsminister Jonas Gahr Støre på X, tidligere kalt Twitter.

Den amerikanske presidenten, Joe Biden, understreker samme dagen «Israels rett til å forsvare seg».

8. oktober - terror

Hamas’ angrep fortsetter, og det pågår kamper seks forskjellige steder ifølge israelske myndigheter. Blant annet blir 30 israelske politibetjenter drept i kampene om en politistasjon i Sderot, Israel.

Hjemme i Norge kaller Jonas Gahr Støre for første gang angrepet på Israel for terrorhandlinger.

Samtidig fortsetter Israel å bombe Gaza som svar på angrepet. Dødstallene stiger på palestinsk side.

Se video: Derfor er det krig

9. oktober

Siden krigen i 2007 har Israel opprettholdt en blokade av Gaza og de har hatt kontroll på alt som kommer inn og ut av området, med unntak av grenseovergangen til Egypt, Rafah. Den har til i ulik grad vært åpen de senere årene.

Mandag 9. oktober publiserte Israels forsvarsminister Yoav Gallant en video.

– Vi innfører en total blokade av Gaza. Ingen elektrisitet, ingen mat, ingen vann, ingen drivstoff – alt blir stengt, sier Gallant i videoen.

Gaza er et område på størrelse med Mjøsa. Her bor det omtrent 2,4 millioner mennesker. 1,7 millioner av dem regnes av FN som flyktninger. 64,4 prosent av Gazas innbyggere er under 24 år. Om Gaza var et land, ville det vært det tredje tettest befolkede i verden.

Bombene fortsetter å regne over Gaza. Gaza har ikke noe «Iron Dome».

Netanyahu har sagt at han vil utslette Hamas og starter 9. oktober mobiliseringen av 300 000 reservestyrker. Dette er den største og raskeste mobiliseringen av styrker i Israels historie.

De første angrepene fra militante grupper i Libanon skjer. Israel svarer med å bombe libanesisk territorium.

13. oktober

IDF kommer med en uttalelse de ber «alle innbyggere i Gaza By om å evakuere hjemmene sine» og «bevege seg sørover for egen sikkerhet».

Nå har dødstallene blant palestinere oversteget israelske dødstall.

14. oktober

IDF sier at de forbereder et «koordinert angrep fra luft, sjø og land» og understreker at de er klare for en «signifikant bakkeoperasjon».

17. oktober

Det eksploderer ved sykehuset al-Ahli i Gaza By og meldes om over 500 døde. Tallet er ikke bekreftet av uavhengige kilder.

IDF publiserer i etterkant videoer som de hevder beviser deres uskyld og sier at det er palestinske missiler som har truffet feil. Gruppen som blir anklaget hevder også sin uskyld og mener at IDF utførte angrepet. IDFs videobevis er ikke blitt bekreftet av uavhengige kilder og det er fortsatt usikkert hvem som utførte angrepet.

Pentagon bekrefter at over 2000 amerikanske styrker er satt i høy beredskap og er klare for å rykke inn i Midtøsten.

21. oktober

Grensen mellom Gaza og Egypt åpnes for første gang etter angrepet 7. oktober.

Hver eneste dag i to uker har sivilbefolkningen i Gaza fått kjenne på Israels krig mot Hamas uten mat, medisiner og vann befolkningen er avhengige at kommer utenfra. I tillegg trengs det drivstoff til å blant annet drive sykehusenes aggregater.

Denne lørdagen kjører 20 lastebiler med humanitær hjelp inn i Gaza. FN anslår at det trengs 100 lastebiler hver dag for å dekke behovet for nødhjelp. De neste fire dagene kommer det 54.

Samme dag intensiveres Israels bombing.

24. oktober

FNs generalsekretær António Guterres sier til generalforsamlingen at han er bekymret for «klare brudd på den humanitære folkeretten».

– Israelske styrkers ustoppelige bombing av Gaza, antallet sivile ofre og ødeleggelsen av hele bydeler fortsetter å øke i omfang. Dette er svært foruroligende, sa Guterres.

Israel svarte med å kreve Guterres avgang.

Se video: Bryter sammen på direkten: – Vi blir drept, en etter en

27. oktober

Bombingen av Gaza har over lengre tid intensivert, og denne fredagskvelden melder Hamas at de er i bakkekamper mot israelske styrker. Den lenge ventede invasjonen blir senere samme kveld bekreftet når IDF sier at de har startet en større operasjon.

– Gaza vil være veldig annerledes når dette er over. Vi øker presset på Hamas. Våre militære operasjoner er i gang, sier Mark Regev, den israelske statsministeren Benjamin Netanyahus rådgiver.

1. november

Israel hevder å ha drept en Hamas-leder. Angrepet hvor lederen skal ha blitt drept skjedde i flyktningleiren Jabalia som er den største i Gaza. Luftangrepet skal ha tatt livet av over 50 mennesker.

3. november

En ambulansekolonne blir angrepet ved det største sykehuset i Gaza, al-Shifa.

– Jeg er forferdet over meldingene om angrepet på en kolonne ambulanser utenfor al-Shifa-sykehuset på Gazastripen. Bildene av lik som ligger strødd på gaten utenfor sykehuset er opprivende, sier FNs generalsekretær António Guterres.

IDF bekreftet samme kveld at et av deres fly står bak angrepet. De hevder at ambulansene ble brukt av Hamas.

4. november

Ifølge Gazas helsemyndigheter blir 15 personer drept og 54 skadet i et luftangrep mot en FN-skole i flyktningleiren Jabalia.

5. november

Israels bakkeinvasjon har nådd Gaza By, den største byen i Gaza. IDF hevder å ha delt Gaza i to og omringet Gaza By.

– Nå eksisterer det et Sør-Gaza og et Nord-Gaza, hevdet IDFs talsperson Daniel Hagari på et pressemøte med AFP.

6. november

– Hamas utnytter systematisk sykehusene, som en del av sin krigsmaskin, sa Israels militære talsperson, Daniel Hagari.

IDF hevder at de har avdekket et tunnelsystem, kommandosentraler og rakettoppskytere nær sykehuset al-Shifa. Israel har rettet flere angrep mot sykehuset den siste tiden, og angrepene skal ha blitt intensivert.

Utenriksminister Espen Barth Eide opplyser at det er flere nordmenn i Gaza enn først antatt.

– Det er faktisk nærmere 250 nordmenn eller mennesker med tilknytning til Norge, for det er flere vi har funnet i løpet av de siste dagene, sier Eide.

Omtrent halvparten av nordmennene er barn og UD sier at alle de har snakket med vil hjem.

FNs generalsekretær Guterres tar nok en gang til ordet for «et akutt» behov for våpenhvile.

– Gaza er på vei til å bli en gravplass for barn, sier Guterres.

7. november

Nok en resolusjon om humanitær våpenhvile blir stemt ned. Kina ledet møtet og De forente Arabiske Emiratene la frem forslaget i sikkerhetsrådet natt til tirsdag, men det ble stoppet av USA som mener man heller skal bruke ordet humanitær pause.

– Det vil ikke bli noen generell våpenhvile i Gaza uten at gislene våre løslates. Når det kommer til små pauser, en time her, en time der, det har vi hatt før. Jeg vil se på omstendighetene rundt og få inn varer og humanitær hjelp, eller for at gislene våre kan dra. Men jeg tror ikke det blir noen generell våpenhvile, sier den israelske statsministeren Benjamin Netanyahu i et intervju med amerikanske ABC.

– President Biden har sagt at det vil være feil av Israel å okkupere Gaza. Hvem bør styre Gaza når dette er over?Spør ABCs reporter.

– De som ikke vil fortsette slik Hamas har gjort. Jeg tror at Israel, i en ikke-tidsbestemt periode, vil ha det overordnede sikkerhetsansvaret. For vi har sett hva som skjer når vi ikke har det, når vi ikke har sikkerhetsansvaret. Da får vi utviklingen av Hamas-terror på et nivå vi ikke har kunnet forestille oss, svarer Netanyahu.

Statsministeren i Jordan, Bisher Khasawneh, sier til nyhetsbyrået Petra at ethvert forsøk på å tvangsflytte palestinere fra Gaza eller Vestbredden, vil oppfattes som en krigserklæring.

Han sier også at Jordan holder alle muligheter åpne når det gjelder hvordan landet vil takle «Israels aggresjon i Gaza og konsekvensene av den».