Mytene som skapte «faraoens forbannelse»

Funnet av graven til Tutankhamon i 1922 skapte en mediestorm og førte til tidenes interesseboost for egyptologi, men fyrte også opp om myten rundt faraoens forbannelse.
Funnet av graven til Tutankhamon i 1922 skapte en mediestorm og førte til tidenes interesseboost for egyptologi, men fyrte også opp om myten rundt faraoens forbannelse. Foto: Amr Nabil / AP
Artikkelen fortsetter under annonsen

Da graven ble åpnet, var det første gang på over 3300 år at et levende menneske hadde satt sine føtter i Tutankhamons gravkammer. Det gikk ikke lang tid før myten om faraoens forbannelse ble skapt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det som gjorde nettopp Tutankhamons grav så spesiell var at graven etter den relativt unge faraoen var bortimot intakt. Tutankhamon døde i år 1323 f.kr.

I 1922 ble Howard Carter den første på over 3000 år til å besøke gravkammeret til Tutankhamon. Foto: Lib. of Congress.
I 1922 ble Howard Carter den første på over 3000 år til å besøke gravkammeret til Tutankhamon. Foto: Lib. of Congress.

Man hadde egentlig gitt opp å finne flere graver i «Kongenes dal» ved Luxor i Egypt da den britiske jarlen av Carnarvon, George Herbert i 1914 ga økonomisk støtte til at Howard Carter kunne lede utgraving etter graver i dalen. Etter et opphold under første verdenskrig, ble utgravingene gjenopptatt i slutten av 1917.

I 1922 var det fortsatt ikke funnet noen sikre spor og Herbert bestemte at det ville bli det siste året han ville finansiere arbeidet.

Se video fra arkivet: Tuklet med faraoens skjegg - risikerer straff

En fantastisk oppdagelse

Derfor var overraskelsen stor da det tikket inn et telegram til lorden i England fra Carter 4. november om at han hadde gjort «en fantastisk oppdagelse i dalen. En storslått grav med seglene intakte. Venter på din ankomst, gratulasjoner». Carter og hans hjelpere hadde funnet det første trinnet i trappen ned til graven. Totalt var det 16 trinn ned til forkammeret.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Så noen uker senere, 26. november, med jarlen tilstede, og med tilsyn fra egyptiske myndigheter for oldtidsgjenstander, kunne Carter gjøre et tynt brudd i toppen av venstre hjørne av gravkammerets inngang, 30 meter under bakken i Kongenes dal. Sammen med Carter og Herbert var også jarlens datter Evelyn og assistenten Arthur Callender de første personene inn i gravkammeret.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

(Artikkelen fortsetter under bildet).

den britiske jarlen av Carnarvon, George Herbert (t.v.) hans datter Evelyn og Howard Carter ved inngangen til graven. Foto: Harry Burton
den britiske jarlen av Carnarvon, George Herbert (t.v.) hans datter Evelyn og Howard Carter ved inngangen til graven. Foto: Harry Burton

«Først kunne jeg ikke se noe. Den varme luften forsvant fra kammeret gjorde at lyset flikket, men etter hvert som øynene mine ble vant til lyset, kom detaljene i rommet frem fra tåken. Rare dyr, statuer og gull – overalt kunne jeg skimte gull», skrev Carter selv i boken om funnet.

– Jeg ser vidunderlige ting, fortalte han følget, da han ble spurt om hva han kunne se.

I gravkamrene var det en nesten urørt samling med gullgjenstander, statuetter og ikke minst sarkofagen med faraoen i.

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Howard Carter og en medhjelper studerer en av de ytre sarkofagene som mumien av Tutankhamon var pakket i. Foto: Harry Burton
Howard Carter og en medhjelper studerer en av de ytre sarkofagene som mumien av Tutankhamon var pakket i. Foto: Harry Burton

Fikk advarsler

Allerede før han åpnet graven fikk Carter brev og advarsler om å ikke åpne den.

Da Carters kanarifugl ble spist av en kobraslange noen dager senere, begynte man allerede da å peke på forbannelsen. Kobraslanger er sett på som symbolet på egyptiske kongeslekter.

Carter tok sin tid med å finkjemme graven og det var først 16. februar 1923 han åpnet det indre kammeret og kunne undersøke selve sarkofagen. Arbeidet med gravfunnet var ikke ferdig før 1930.

Lord Carnarvon dør – myten tar av

19. mars 1923 fikk lord Carnarvon et alvorlig bitt fra en stikkmygg. Dette stikket ble igjen infisert av et kutt fra et barberblad. Han døde 5. april på Continental-Savoy Hotel i Kairo. Ifølge sønnen Henry Herbert gikk strømmen i hele Kairo da faren døde. Samtidig hjemme i England hadde lordens hund gitt et kjempehyl før også den døde.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Da lorden døde var da kun 56 år gammel, men hadde vært delvis invalid etter en alvorlig bilulykke i 1903. Dødsårsaken ble oppgitt til å være lungebetennelse og blodforgiftning.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den britiske Sherlock Holmes-forfatteren Arthur Conan Doyle foreslo, noe fantasifullt, at lord Carnarvons død skjedde som følge av en forbannelse opprettet av Tutankhamons prester, for å vokte faraoens grav. Denne teorien fikk raskt bein å gå på i britiske tabloidaviser. Det ble også spekulert i om han fikk i seg muggsoppen aspergillose mens han oppholdt seg i gravkammeret.

En forskningsartikkel i The Lancet kunne i 2003 slå fast at det var svært lite sannsynlig at jarlens død hadde noe med faraoens grav å gjøre. De avviste også muggsopp-teorien, da det gikk flere måneder fra han var i graven til han ble syk.

Fikk mumifisert hånd - huset brant ned

Men lorden var ikke den eneste som gikk bort i årene etter gravåpningen. Totalt døde åtte personer i årene som fulgte, de hadde alle besøkt graven i forbindelse med funnet. En av Howard Carters venner, Sir Bruce Ingham fikk en mumifisert hånd fra graven som gave. Da Inghams hus brant ned noe tid senere, fikk forbannelsen skylden. Også nybygget som ble bygget på tomten senere ble tatt av en flom kort tid senere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Avisene florerte av meldinger om mulige forbannelser. Det gikk så langt at den italienske fascisten Benito Mussolini beordret at en egyptisk mumie han hadde fått i gave, skulle fjernes øyeblikkelig fra Palazzo Chigi i Roma.

Hollywood kastet seg raskt på. Allerede i 1932 portretterte Boris Karloff mumien «Imhotep» som vekkes til live av en egyptolog under en utgraving.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sludder

Howard Carter selv var svært skeptisk til forbannelse-teorien. Han kommenterte den aldri offentlig, men privat kalte han det «sludder og vås». Myten om forbannelsen gjorde også at han i større grad fikk jobbe videre i fred. Carter ble plutselig, noe ufrivillig, verdenskjendis som følge av funnet.

Howard Carter (på huk), assistenten Arthur Callender og en medhjelper åpner en av kistene sarkofagen lå i. Foto: Harry Burton
Howard Carter (på huk), assistenten Arthur Callender og en medhjelper åpner en av kistene sarkofagen lå i. Foto: Harry Burton

Forbannelsen gjorde også at museer i flere land plutselig fikk masse gjenstander fra Egypt folk hadde tatt med seg, lovlig eller ulovlig fra landet, men som de nå fryktet var en del av forbannelsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Da Carter selv døde av lymfekreft i 1939, ble igjen faraoens forbannelse nevnt. Selv om det hadde gått 17 år siden graven var funnet. Også assistenten Arthur Callender døde noen år tidligere, i 1936.

Åtte mennesker som hadde vært i kontakt med graven under åpningene døde i løpet av det første tiåret. Forskere har slått fast at det var ganske normalt da det var langt over 50 personer som besøkte graven den første tiden.

Lordens datter Evelyn, som var 21 år da hun ble med faren til gravkammeret, levde helt til 1980, og døde i en alder av 78 år.