Ekspert: Derfor kan Israels bakkeinvasjon ha blitt utsatt

Israels ventede bakkeinvasjon av Gaza har latt vente på seg. Onsdag meldte Wall Street Journal at Israel har gått med på å utsette invasjonen til luftforsvar er på plass for å beskytte amerikanske styrker i området.

Utsettelsen skal ha skjedd på forespørsel fra USA, som jobber for å få på plass et omfattende rakettforsvar i området, ifølge den amerikanske avisen.

Senere onsdag uttalte Israels statsminister Benjamin Netanyahu at landet forbereder seg på en bakkeinvasjon av Gazastripen. Han ba sivile palestinere dra sørover.

Her kan du lese alt om krigen mellom Israel og Hamas

Se video: Her havner de midt i kryssilden

– Skal IDF gå hardt til verks?

Professor i militær strategi og operasjoner ved Stabsskolen, Tormod Heier, sier Israel ser ut til l å holde kortene tett til brystet slik at det ikke skal lekke ut uønsket informasjon som kan ødelegge krigsplanleggingen.

– Når det likevel tar tid kan det være flere årsaker som spiller inn. Den første er at USA har brukt lang tid på intense samtaler med israelske myndigheter. Ikke minst i spørsmålet om hvilken strategi som er klokest å bruke mot Hamas: skal IDF gå hardt til verks eller skal de være mer varsomme i maktbruken? sier Heier til ABC Nyheter.

Krigen mellom Israel og Hamas

Lørdag 7. oktober gikk palestinske Hamas overraskende til angrep på Israel på flere fronter, hvorpå Israel erklærte krig. Angrepet er det største og dødeligste Israel har opplevd siden Jom Kippur-krigen for 50 år siden.

* Angrepet startet rundt klokka 6.30 på den jødiske høytidsdagen simchat tora.

* Hamas skjøt flere tusen raketter inn i Israel fra Gazastripen, mens flere hundre Hamas-soldater brøt seg gjennom det israelske forsvarsverket med sprengstoff og bulldosere. I løpet av dagen skal 2000 Hamas-medlemmer ha rykket inn i Israel.

* Hamas gikk til angrep på sivile i rundt 15 landsbyer og byer. Over 1400 mennesker ble drept og rundt 220 ble bortført, de fleste sivile, ifølge den israelske hæren (IDF). Fire gisler er siden løslatt.

* Hamas krever fangeutveksling og har truet med å drepe gisler dersom Israel fortsetter angrepene mot sivile.

* 9. oktober beordret Israels forsvarsminister full blokade av Gazastripen, og all tilførsel av elektrisitet, vann, mat, medisiner og drivstoff ble stanset.

* To dager senere stanset Gazastripens eneste kraftverk opp på grunn av drivstoffmangel.

* 12. oktober ba den israelske hæren 1,1 millioner innbyggere nord på Gazastripen om å søke tilflukt i sør for å unngå å bli rammet i angrep. Rundt 700.000 har siden flyktet.

* Israel har bombet tusenvis av mål på Gazastripen, og over 40 prosent av alle boliger er ifølge myndighetene der nå lagt i grus eller påført skader.

* 46 av Gazas 72 helsefasiliteter, inkludert tolv av 35 sykehus og klinikker, er ute av drift som følge av angrep eller strømmangel, ifølge WHO.

* Hamas og Islamsk hellig krig (Jihad) gjennomfører fortsatt sporadiske rakettangrep mot Israel, og rundt 500.000 mennesker er evakuert fra områder nær grensa til Gazastripen.

* Det har også vært mindre trefninger mellom Hizbollah-bevegelsen og Israel langs grensa mot Libanon, og også der er sivile evakuert på israelsk side.

* 20. oktober åpnet Israel for å slippe inn 20 lastebiler med nødhjelp fra Egypt.

* Siden har ytterligere 42 lastebiler sluppet inn, men ingen av dem har hatt drivstoff til strømaggregat i lasten.

* FN anslår at det trengs minst 100 lastebillass med nødhjelp daglig for å dekke behovene.

* FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) opplyser at de kan måtte stanse alle operasjoner torsdag dersom det ikke fraktes inn drivstoff.

* FNs generalsekretær António Guterres anklaget 24. oktober Israel for «klare brudd på internasjonal humanitær lov» og ba om «en øyeblikkelig humanitær våpenhvile».

* Israels svarte på kritikken ved å kreve Guterres' avgang.

Kilde: NTB

Gazastripen er et 360 kvadratkilometer stort område, litt større enn Hamar kommune.

– I verdens tetteste befolkede område vil det bli store humanitære lidelser, og USA er redd den israelske bakkeinvasjonen vil tippe den regionale maktbalansen i Hamas’ favør. Dette vil i så fall binde USA til masten når det gjelder å støtte Israel et langvarig engasjement mot mange sinte araberstater i Midtøsten. Nye planer må derfor legges, og dette tar tid, sier Heier.

– Vil stå overfor et ubehagelig krysspress

Professoren mener et annet forhold som spiller inn, er tiden det tar for amerikanske diplomater å få overbevist sine arabiske kollegaer i Saudi-Arabia, Jordan og Egypt om å sitte stille i båten når invasjonen starter.

– Dette er fordi det vil utløses sterke folkelige motreaksjoner inne i de arabiske landene når bakkeinvasjonen eventuelt starter. Dermed vil arabiske statsledere stå overfor et ubehagelig krysspress: å vise umiddelbar solidaritet med palestinerne, samtidig som det på lengre sikt jobbes forsiktig for å normalisere forholdet til Israel.

Heier påpeker også at det kan være at USA og Israel ønsker å bruke mer tid på å få så mange gisler frigitt som mulig før invasjonen. En annen årsak til at invasjonen drøyer kan være at Israel vil forsøke å få så mange sivile ut fra de nordlige delene av Gazastripen som mulig, ifølge Heier.

– Til sist kan det også være at Israel trenger mer tid til forberedelser, både i møtet med Hizbollah i nord, overfor opprør på Vestbredden, og før invasjonen på Gaza. Dagens generasjon med israelske politikere og militære har aldri, sammen med sivilsamfunnet, stått overfor en så stor og komplisert forsvarskamp før. Det tar tid å få alt på plass.

Over 7000 drept

Helsedepartementet i Gaza opplyser torsdag at 7028 mennesker er drept så langt i krigen. Blant dem er 2913 barn, 1709 kvinner og 397 eldre, sier helsemyndighetene, som sier de samler inn tall fra sykehusledere.

Tallene er ikke bekreftet fra annet hold, men FN gjengir regelmessig tallene fra helsemyndighetene.

I tillegg er minst 102 mennesker drept på den okkuperte Vestbredden.

Over 1400 mennesker ble drept på israelsk side da Hamas angrep Israel 7. oktober.

Siden er Gaza blitt utsatt for kraftig bombing som har lagt store deler av landstripen i ruiner.