Verden
Økonomiprofessor mener Vesten feilet: – Da ville ikke Putin kunnet krige videre
Russlands fullskala invasjonskrig kunne vært stanset i løpet av få måneder. I stedet ga Vesten drivstoff til krigen og helte bensin på bålet.
Det mener økonomiprofessor Oleg Itskhoki ved University of California (UCLA).
I et intervju med borsen.no peker eksperten på én hovedårsak til at Vladimir Putin har kunnet fortsette den brutale krigføringen med uforminsket styrke.
Her kan du lese alt om krigen i Ukraina!
– Økonomien ville gått i panikkmodus
– Hvis finanskrisen i Russland hadde inntruffet for alvor, ville ikke Putin kunnet krige videre. Økonomien ville gått i panikkmodus, og myndighetene ville mistet kontrollen. De ville kunnet krige i to til tre måneder, men nå ser det ut til at krigen kan vare i halvannet år til, sier Itskhoki.
Det skulle ta mange måneder før vestlige land gjorde alvor av truslene om å stanse importen av russisk olje og gass. I mellomtiden tjente Russland rått på inntektene fra nettopp de to livsviktige råvarene for å holde hjulene i gang i Vesten.
– Pengene Russland har tjent i 2022, holder økonomien gående i 2023
Da krigen brøt ut steg prisene på olje og gass til rekordhøye nivåer. Dermed kunne Vladimir Putin finansiere sin aggresjonskrig mot nabolandet Ukraina til tross for strenge vestlige sanksjoner.
Men fordi sanksjonene ikke omhandlet olje og gass, Russlands desidert viktigste inntektskilder, fortsatt pengestrømmen samtidig som russisk fly sendte sine dødbringende raketter mot sivile og militære mål.
Video: Russiske styrker brukte makt mot utenlandsk skip
– Pengene Russland har tjent på å selge olje og gass til Europa i 2022, holder økonomien gående i 2023, sier økonomiprofessor Oleg Itskhoki til borsen.no. Han mener europeiske statsledere bommet grovt da de håpet og trodde at krigen ville være relativt raskt over.
Russland bygde opp enorme økonomiske buffere
Ved krigsutbruddet, og i månedene som fulgte, var energisituasjonen i Europa allerede svært anstrengt. Store europeiske land hadde gjort seg fullstendig avhengige av import av russisk olje og gass.
Så startet kappløpet om å finne alternative energileveranser før kranene til den russiske olje- og gassindustrien gradvis ble skrudd igjen.
Problemet, ifølge Itskhoki, var at denne prosessen ikke skjedde raskt nok. I mellomtiden kunne Russland bygge opp enorme økonomiske buffere, som igjen smurte den russiske krigsmaskinen.
I tillegg vendte Putin seg til Kina og India, som sikret seg store volum av russisk olje og gass på billigsalg. Men det var tross alt bedre enn å bli sittende med all gassen og oljen selv etter at EU vendte ryggen til Putin.
Putins blodige krigseventyr ville fått en brå slutt
På direkte spørsmål om Europa kunne ha innført strenge sanksjoner mot import av russisk gass og olje, svarer den anerkjente økonomiprofessoren slik:
– Kunne de klart det? Helt åpenbart. Det ville blitt en økonomisk utfordring for Europa, men prøv å sammenlikne dette med de økonomiske konsekvensene Europa får av tre år med krig, poengterer Oleg Itskhoki.
Han hevder Putins blodige krigseventyr ville fått en brå slutt dersom olje- og gasstørste EU-land umiddelbart hadde innført strenge sanksjoner mot russisk gass- og oljeindustri.
Men Europas avhengighet av Russland, og frykten for de kortsiktige konsekvensene, var for stor. Derfor kunne Putin profittere på europeernes frykt og handlingslammelse, og bruke inntektene på egen våpenindustri.
Video: Unike bilder fra frontlinjen: Her slutter våpenet å fungere