Østerrike får kritikk for å importere store mengder gass fra Russland

– Jeg synes ikke de gjør nok.

Det sier Anne-Sophie Corbeau, forsker ved senter for global energipolitikk ved Columbia University, til The New York Times.

I februar fikk Østerrike kritikk for å ha innvilget visum til sanksjonerte russiske politikere som ønsket å delta på et OSSE-møte i Wien . I NY Times retter nå flere eksperter kritikk mot landet for å fortsette å importere store nivåer gass fra Russland.

Ifølge avisen anklager kritikerne landet for å bidra til å finansiere Russlands blodige krig mot Ukraina.

Her kan du lese alt om krigen i Ukraina.

Motstrøms

I tiden etter Russlands invasjon av Ukraina har flere land redusert gassimporten fra Russland og energi-alarmen har for alvor gått i Europa.

Men Østerrike fikk fortsatt over halvparten av gassforsyningen sin fra Russland i mai i år.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Det står i sterk kontrast til nabolandet Tyskland, som har gått fra å belage seg på russisk gass for å dekke 55 prosent av landets forsyning, til å kutte all import, ifølge NY Times.

Avisen skriver at Østerrike faktisk brukte hele 74 prosent russisk gass når behovet var størst i mars. Det er ikke store reduksjonen fra nesten 80 prosent, som var tallet før krigens utbrudd.

Det skiller Østerrike også sterkt fra sine europeiske naboer, Polen, Bulgaria, Tsjekkia og Italia, som alle har stanset, eller er nær ved å stanse all import.

Ifølge The Financial Times har øverste sjef for det østerrikske energiselskapet OMV Group, Alfred Stern, uttalt at landet vil fortsette å kjøpe gass så lenge Russland selger.

Flere unnskyldninger

Det er både historiske, logistiske og, ikke minst, politiske årsaker til Østerrikes trege utfasing.

For øyeblikket følger Østerrike og Russland en avtale fra 2018, som forplikter førstnevnte til å kjøpe seks milliarder kubikkmeter russisk gass hvert år helt frem til 2040, ifølge NY Times. Avisen skriver at OMV har brukt rundt 7 milliarder dollar på russisk gass siden Russlands invasjon av Ukraina.

Energiminister og leder for De Grønne i den østerrikske regjeringen, Leonore Gewessler, skylder på langt samarbeid:

– Det er ikke enkelt å oppheve år og tiår med feil politikk i løpet av bare få måneder eller i løpet av et år, har hun uttalt, ifølge NY Times.

Østerrike har lange historiske forbindelser med russisk gassimport. Faktisk lengst av alle vestlige land, etter at de var først ute med å inngå en gassavtale med Sovjetunionen i 1968.

Selv om landet har sterkt fordømt krigen og gjort en rekke tiltak for å støtte Ukraina, er politikere redd økonomien og jobber står i fare om landet skulle kutte tilførselen umiddelbart. Men Gewessler hevder Østerrike forblir engasjert i å stoppe import av russisk naturgass innen 2027, skriver NY Times.

Annerledeslandet

Logistisk sett har heller ikke Østerrike noen sjølinje, som fjerner muligheten for å ta imot andre typer gass fra havner, slik andre europeiske land har.

Og politisk er landet nøytralt og uten medlemskap i Nato. Ifølge Gewessler er det heller ikke full politisk konsensus for å innføre tiltak mot Russland og fremskynde utviklingen av fornybare energikilder.

En annen ekspert NY Times har snakket med, Grzegorz Kuczynski, som er direktør i Eurasia-programmet ved Warszawa-instituttet, påpeker at østerrikske topp-politikere har hatt stillinger i russiske selskaper og betegner landet som «blant de mest sympatiske med Russland».

Det skaper bekymring for at forholdet er for tett.

Nye tider

Men ifølge avisen gjøres det også tiltak for å bli mindre avhengig av den russiske gassforsyningen. Tiltak som ser ut til å bli en nødvendighet ettersom Ukraina nå later til å nekte å fornye avtalen som lar Russland frakte gass i rør gjennom landet.

Fredag annonserte østerrikske OMV at de har inngått en tiårsavtale med britiske British Petroleum, som trer i kraft fra 2026. OMV har ikke villet besvare forespørsler fra NY Times.

Ifølge avisen får likevel regjeringen kritikk for at det er et privat selskap, og ikke de som går foran og legger planer for energiforsyningen.