Disse ukrainske byene ønsker Russland å få kloa i

Ukrainske soldater avfyrer granater mot russiske stillinger ved Bakhmut i Donetsk-fylket. Byen er ett av hovedmålene for Russland å nå i løpet av de neste månedene.
Ukrainske soldater avfyrer granater mot russiske stillinger ved Bakhmut i Donetsk-fylket. Byen er ett av hovedmålene for Russland å nå i løpet av de neste månedene. Foto: Libkos / AP
Artikkelen fortsetter under annonsen

Flere eksperter frykter en russisk våroffensiv så snart vinteren begynner å slippe taket i Ukraina. Dette er byene som skal stå øverst på den russiske ønskelisten.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mens russiske styrker i månedsvis forgjeves har forsøkt å få kontroll over den strategisk viktige byen Bakhmut, har kampene ellers i Ukraina blitt stadig mer statiske over de siste månedene. Likevel er det flere eksperter som advarer om at det mobiliseres til nye russiske offensiver så snart frosten og vinteren gir seg.

Ifølge BBCs Ukraina-korrespondent James Waterhouse, er det fem byer man forventer at Kreml vil presse mot, kanskje så tidlig som den symbolske årsdagen for invasjonen av Ukraina, som er 24. februar.

Her kan du lese alt om krigen i Ukraina!

Ifølge Ukrainas avtroppende forsvarsminister Oleksij Reznikov har Russland samlet rundt 500.000 soldater til offensiven.

Russland kunngjorde i september en mobilisering på 300.000 soldater, men ifølge Reznikov kan langt flere være hentet inn for å kjempe i Ukraina.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Offisielt kunngjorde de 300.000, men når vi ser styrkene ved grensa, er vår vurdering at det er langt flere, sa Reznikov til den franske TV-kanalen BFM i forrige uke. Antallet er ikke verifisert.

Offensiv og motoffensiv

Mange har spådd en russisk offensiv og en ukrainsk motoffensiv i vår. Ukrainske offiserer vil forsøke å «stabilisere fronten og forberede en motoffensiv» før det mulige russiske inntoget, ifølge Reznikov.

Også Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj adresserte faren for symbolske russiske angrep rundt årsdagen, i sin tale til landet søndag.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Zelenskyj sa at Russland ønsker å hevne seg for nederlagene i fjor, og viser til stadig flere rapporter som tyder på at det kan komme hevnangrep

– Vi merker oss at trykket øker flere steder langs fronten og også på informasjonsområdet, sa han søndag i sin daglige TV-tale.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bakhmut

Byen det har vært mest omtale rundt og der de hardeste kampene har blitt utspilt i, er Bakhmut i Donetsk. Etter måneder med kamper er byen redusert til en spøkelsesby i ruiner og til tross for meldinger om at russiske styrker, ledet av de fryktede Wagner-leiesoldatene, omringer store deler av byen, er det ikke ventet at de ukrainske styrkene i byen vil gi opp

I seks måneder har russiske styrker forsøkt å innta byen. Med bombardementer og granater har de sakte men sikkert ødelagt byen, men ennå ikke greid å innta den. Byen har nærmest blitt ulevelig, og nesten alle de 80.000 innbyggerne har dratt. Kun noen få tusen er igjen.

– Det er helvete på jord her akkurat nå. Jeg finner ikke ord for å beskrive det, sier den ukrainske soldaten Petro Volostsjenko, med soldatnavnet Stone til nyhetsbyrået AP. Stemmen hans dirrer av harme.

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Ukrainske styrker bygger ut en skyttergrav like i nærheten av Bakhmut, en av byene som har vært under hardest russisk angrep de siste månedene. Foto: Yasuyoshi Chiba / AFP
Ukrainske styrker bygger ut en skyttergrav like i nærheten av Bakhmut, en av byene som har vært under hardest russisk angrep de siste månedene. Foto: Yasuyoshi Chiba / AFP

Ifølge Reznikov er det lite som tyder på at Kyiv forbereder en taktisk retrett fra byen. Ukraina anslår at russerne taper om lag 500 soldater om dagen, mens de selv hevder å ha færre tap. De innrømmer likevel at de betaler en høy pris for å holde på byen. Den er strategisk viktig for å hindre videre fremrykkinger mot byene Slovjansk og Kramatorsk. Faller de vil Russland ha kontroll over stort sett hele Donetsk fylke.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En seier i Bakhmut kan gi de russiske styrkene taktiske fordeler, men det kommer til å ha liten strategisk betydning for utfallet av krigen, mener professor emeritus Lawrence Freedman ved King's College i London.

Han sier til AP at Russland hadde tjent langt mer på å innta Bakhmut tidligere i krigen mens byen ennå var intakt. Nå kan byen kun spille en rolle som utgangspunkt for å fortsette offensiven mot andre byer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vuhledar

Drøye 150 kilometer sør for Bakhmut ligger den lille byen Vuhledar. Også her har byen blitt redusert til en spøkelsesby og en by russiske styrker lenge har forsøkt å få kontroll over. Ifølge Waterhouse er det to grunner til at byen er spesielt viktig for Kreml.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

En lokal kvinne titter opp på en istykkerbombet boligblokk etter et russisk angrep på småbyen Vuhledar i Donetsk i mai. Kampene i området har intensivert i styrke de siste ukene. Foto: Stringer / Reuters/NTB
En lokal kvinne titter opp på en istykkerbombet boligblokk etter et russisk angrep på småbyen Vuhledar i Donetsk i mai. Kampene i området har intensivert i styrke de siste ukene. Foto: Stringer / Reuters/NTB

Den er svært nære den eneste jernbanelinjen som kobler annekterte Krim-halvøya til de russiskkontrollerte områdene i Øst-Ukraina.

Det er også fra Vulhedar at ukrainske styrker har sendt artilleri mot russiske forsyningstog. Ekspertene er enige at også Vuhledar vil ha en mer symbolsk enn militær viktig rolle i russiske hender. I likhet med Bakhmut er den i Donetsk fylke og Waterhouse påpeker at Russlands president Vladimir Putin har et ønske om å få en bredere landkorridor mellom Krim og fastlands-Russland.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han påpeker at å få kontroll over Vuhledar, i likhet med Bakhmut, vil kunne fremstå som en seier på hjemmebane i Russland, og bidra til å rettferdiggjøre «den spesielle militæroperasjonen» overfor kritikere i Russland.

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Artikkelen fortsetter under kartet).

Etter at Ukraina frigjorde større områder i fjor høst, har grensene mellom de russisk-kontrollerte områdene og de frigjorte områdene i Ukraina vært relativt fastlåste. Foto: Grafikk / Magnus Fossen
Etter at Ukraina frigjorde større områder i fjor høst, har grensene mellom de russisk-kontrollerte områdene og de frigjorte områdene i Ukraina vært relativt fastlåste. Foto: Grafikk / Magnus Fossen

Zaporizjzja

Byen er administrasjonssenter i fylket med samme navn og Ukrainas sjette største by, med like i underkant av 800.000 innbyggere. Ukraina har lenge fryktet at en større russisk fremrykking kan nå frem til byen, og tvinge ukrainske artilleristillinger lengre tilbake, og unna rekkevidden til de okkuperte byene Melitopol og Tokmak lengre sør.

Med leveransen av langtrekkende amerikanske HIMARS-raketter har Ukraina i dag rekkevidden til å nå begge disse byene.

Ifølge BBC-korrespondent James Waterhouse skal Russland også frykte en ukrainsk motoffensiv for å ta tilbake nevnte Melitopol. Kyiv har tidligere uttalt hvor viktig det vil være å ta tilbake denne storbyen og dermed kunne avskjære russiske forsyninger og landkorridoren til Krim.

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Artikkelen fortsetter under bildet).

En boligblokk i Zaporizjzja ødelagt etter et rakettangrep. Foto: Leo Correa / AP / NTB Foto: NTB
En boligblokk i Zaporizjzja ødelagt etter et rakettangrep. Foto: Leo Correa / AP / NTB Foto: NTB

Kharkiv

Ukrainas nest største by var under den tidlige fasen av krigen under harde russiske angrep, men de klarte aldri å ta byen. Senere i sommer trakk russiske styrker seg helt ut av Kharkiv fylke.

Til tross for dette har byen også i vinter nesten konstant vært under rakettild fra Russland og innbyggerne har måttet tåle mange og lange perioder med strømbrudd.

Lokale ukrainske myndigheter hevder de ikke har sett en økning i russiske soldater i området rundt byen, så har man opplevd en økning i missilangrep rettet mot sivile områder.

Lokale militære kilder sier til BBC-korrespondenten at de ikke vil bli overrasket om russerne starter et nytt angrep mot byen, spesielt mens bakken er frossen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Selv om det er lite som tyder på at de russiske styrkene nå vil ha kapasitet til å ta byen, ville en slik seier være en stor strategisk seier, da man da også ville hindre ukrainske styrker sør for Kharkiv å regruppere i hovedstaden Kyiv, ifølge Waterhouse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kyiv

«Ukrainas hovedstad er fortsatt Russlands ultimate mål. Likevel, er vi ikke lengre i 2022», skriver Waterhouse.

Selv om russiske styrker stormet inn fra nabolandet Belarus i krigens første dager, klarte de aldri å ta seg inn i hovedstaden og måtte til slutt trekke seg tilbake fra hele grenseområdet.

Til tross for nye felles militærøvelser i Belarus, noe Russland brukte som unnskyldning for å innlede bakkeoffensiven 24. februar, er både ukrainske og vestlige etterretningskilder enige i at det nå ikke er noe som tyder på at Putin planlegger å gjenoppta offensiven mot Kyiv.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Folk står foran et hotell i Kyiv som ble truffet av russiske raketter nyttårsaften. Foto: Efrem Lukatsky / AP / NTB Foto: NTB
Folk står foran et hotell i Kyiv som ble truffet av russiske raketter nyttårsaften. Foto: Efrem Lukatsky / AP / NTB Foto: NTB

Den amerikanske tenketanken Institute for the Study of War (ISW), skriver i sin daglige rapport at de anser det som «ekstraordinært usannsynlig» at det tidlig i 2023 vil komme et russisk eller belarusisk angrep mot Ukraina fra nord.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forsvarsminister Reznikov har også uttalt at de om lag 12.000 russiske styrkene som trener i Belarus, ikke vil være i stand til å rette et angrep mot Kyiv.

– Vi ser ikke noen angrepsstyrker som vil være kapable å ta Kyiv, sa Reznikov, som vil tre av fra stillingen om kort tid. Han erstattes av den militære etterretningssjefen Kyrylo Budanov.

– Det er uansett umulig å i prinsippet ta Kyiv. Det er en storby med fire millioner innbyggere som alle er klare til å forsvare seg selv, sa Reznikov søndag.