Forskere med gjennombrudd i lungekreft-gåte: En vekker

Forskere har lenge vært klar over at luftforurensning øker sjansen for lungekreft, men først nå begynner de å danne seg et bilde av hvordan kreften oppstår i kroppen.
Forskere har lenge vært klar over at luftforurensning øker sjansen for lungekreft, men først nå begynner de å danne seg et bilde av hvordan kreften oppstår i kroppen. Foto: Andy Wong / AP/NTB

En fersk studie har funnet en mulig årsak til hvorfor så mange ikke-røykere utvikler lungekreft.

En gruppe forskere har tatt en dypdykk i hvorfor så mange mennesker utvikler lungekreft, til tross for at de aldri har røyket. Det har lenge vært antatt av luftforurensning er en ledende årsak, men forskerne ville komme til bunns i hvordan den biologiske prosessen faktisk foregår og nøyaktig hva som er den utløsende faktoren.

Nå hevder de å ha knekt koden. Ifølge forskerne forårsaker ørsmå partikler funnet i eksos økning av celledeling i lungene, som omsider utvikler seg til kreft. Forskergruppen fra Francis Crick Institute beskriver funnene som «en vekker».

– Dette er en vekker og endrer vår forståelse av hvordan forurensning påvirker folkehelsen. Man kan ikke ignorere helse tilknyttet klima, og dersom du vil få bukt med helseproblemene, må man også ta tak i klimaendringene, sier Charles Swanton, den ledende forskeren bak studien til The Guardian.

– Vi har ikke kontroll på luften vi puster

Kreftforskeren Charles Swanton er den ledende forskeren bak studien. https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ Foto: Duncan Hull / Charles Swanton Royal Society/Wikimedia Commons
Kreftforskeren Charles Swanton er den ledende forskeren bak studien. https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ Foto: Duncan Hull / Charles Swanton Royal Society/Wikimedia Commons

Studien ble publisert i American Association for Cancer Research i august, og innbefattet funn fra over 400.000 mennesker. Selv om koblingen mellom luftforurensning og lungekreft er mindre enn ved røyking, så er det likevel en potensielt sett større helsetrussel.

– Risikoen for å utvikle lungekreft som følge av luftforurensning er lavere enn ved røyking, men problemet ligger i at vi som individer ikke har kontroll på luften vi selv puster, sier Sawnson. Han presenterte funnene ved European Society for Medical Oncologys konferanse i Paris lørdag.

Røyking er den ledende årsaken til lungekreft, men luftforurensning står likevel for 1 av 10 tilfeller av krefttypen i Storbritannia. I 2019 ble om lag 300.000 dødsfall som følge av lungekreft konstatert å være tilknyttet små partikler, kjent som PM 2.5, funnet i forurenset luft, skriver The Guardian.

– Vi har ikke forstått dette tidligere

Men det er en faktor som skiller lungekreft forårsaket av forurensning fra kreft forårsaket av for eksempel røyking eller hudkreft. Røyking eller eksponering for sol forårsaker en DNA-mutasjon knyttet opp mot lunge- og hudkreft, men luftforurensning resulterer ikke i samme typen genetiske forandringer.

Ikke-røykere som utvikler lungekreft bærer mutasjoner som også er å finne i friskt lungevev, små celleforandringer som oppstår uten at de i seg selv forårsaker et helseproblem.

– Disse menneskene utvikler åpenbart kreft uten å ha de typiske celleforandringene. Vi har lenge visst at luftforurensning kan knyttes opp mot lungekreft, men vi har ikke forstått den biologiske mekanismen bak det, sier Swanton.

Den ferske studien viser at celler som ellers bærer ufarlige mutasjoner, kan utvikle seg til kreft i møte med PM 2.5-partikler. For å teste hypotesen utsatte forskerne genmodifiserte rotter for de ørsmå partiklene. De kunne også påvise at risikoen for kreft økte ved at partiklene trigget et inflammatorisk protein, Interleukin 1 beta, også kjent som leukocytisk pyrogen, som er en del av kroppens immunrespons mot PM 2.5-partiklene. Ved å gi rottene medisin som blokkerer proteinet, ble de også mindre påvirket av partiklene.

– Neste steg blir å kartlegge hvorfor enkelte celler med mutasjoner utvikler seg til kreft, mens andre ikke gjør det, sier Swanton til CNN.

Partiklene som videre skal studeres er å finne i forurensning fra eksos, kull, naturgass, landbruk, byggeplasser og industri.