Verden

Spøker for svensk Nato-medlemskap: Tyrkia ville sagt nei i dag

Sverige har dårlig tid med å overbevise Tyrkia om at de mener alvor om PKK.

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg ønsker Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan velkommen til Nato-toppmøtet i Madrid 29. juni.
Publisert Sist oppdatert

Om det tyrkiske parlamentet skulle stemme over spørsmålet om å godkjenne Sverige og Finlands innlemmelse i Nato i dag, ville resultatet blitt nei.

Det mener flere analytikere Sveriges Radios nyhetsredaksjon Ekot har snakket med.

Ifølge analytikerne har ikke Sverige lykkes med å bevise at landet mener alvor med lovnaden om å bidra til å bekjempe grupper Tyrkia mener er en trussel mot landets sikkerhet.

Veto-rett mot nye medlemmer

Det var den 5. juli i år at Sverige, Finland og Natos generalsekretær Jens Stoltenberg undertegnet anslutningsprotokollen som gjør det mulig for de to nordiske landene å bli Nato-medlemmer.

Det viktigste punktet i avtalen handler om bekjempelse av terrorisme. Sverige og Finland har pålagt seg å uttrykke full støtte til Tyrkia der landet opplever sin sikkerhet truet, og også slutte å støtte organisasjoner som YPG, PYD, PKK og Gülen-bevegelsen, skriver Expressen.

Ethvert Nato-land kan legge ned veto mot innlemmelse av nye nasjoner i forsvarsalliansen, og det er kun Tyrkia som reelt sett nå står i veien for at Sverige og Finland blir medlemmer.

– Akkurat nå er det opp til Sverige og Finland

Tyrkiske Barçın Yinanç er en uavhengig journalist som i 30 år overvåket Tyrkias internasjonale relasjoner.

– Men akkurat nå er det opp til Sverige og Finland å bevise at de tar avtalen på alvor, sier Yinanç til Ekot.

Både hun og andre analytikere nyhetsredaksjonen har snakket med mener det ville blitt nei til både svensk og finsk Nato-medlemskap om den tyrkiske nasjonalforsamlingen skulle stemme over det i dag.

Imidlertid åpner ikke det tyrkiske parlamentet før i oktober, så det er fremdeles tid for våre nordiske naboland til å overbevise tyrkerne.

– Nato kan være mindre viktig for den tyrkiske allmennheten, men PPK-saken er viktigere. Så om Tyrkia skulle gi Sverige grønt lys uten å belyse PKKs aktiviteter i Sverige, ville regjeringen måttet tåle hard kritikk, ikke minst fra opposisjonen, sier Yinanç.

PKK – Partîya Karkerên Kurdîstan, Kurdernes arbeiderparti – er en militær og politisk organisasjon blant kurdere i Tyrkia. Organisasjonen er av mange land, deriblant USA, Nato og EU, kategorisert som en terrororganisasjon. I Norge definerer vi ikke PKK slik.

Mulighet for Erdogan til å vise seg som tøff

Sveriges utenriksminister Anne Linde har tidligere gått ut og sagt det er en feiloppfatning at Sverige ikke regner PKK som en terrororganisasjon. Landet er jo også medlem av EU, som gjør det.

– Saken gir president Recep Tayyip Erdoğan en mulighet til å vise seg som en som står opp mot vestlige makter og er en tøff forhandler, men det gir ham også en mulighet til å bekjempe PKK, noe som er et stort tema i det tyrkiske samfunnet, sier Barçın Yinanç til Ekot.

– Sverige er nødt til å overbevise de tyrkiske styresmaktene om at de har gode intensjoner; at selv om landet har begrensinger i egen lovgivning likevel vil anstrenge seg til sitt ytterste for å leve opp til sine løfter.