Ny studie: Herpes- og vannkopper-cocktail øker Alzheimers-risikoen

En eldre kvinne som lider av Alzheimers. Nå kobles sykdommen opp mot herpes og vannkopper. Foto: AFP/NTB
En eldre kvinne som lider av Alzheimers. Nå kobles sykdommen opp mot herpes og vannkopper. Foto: AFP/NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

En ny studie viser at to svært vanlige virus, som de fleste av oss bærer på, kan forårsake Alzheimers sykdom.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

En studie fra Tufts University i Massachusetts i USA har kommet frem til at at en kombinasjon av to svært vanlige virus kan være en ledende årsak til Alzheimers sykdom. Det melder Medical News Today.

Viruset som forårsaker vannkopper og helvetesild kan nemlig aktivere et oralt og genitalt herpesvirus som i sin aktive tilstand er sterkt assosiert med Alzheimers, ifølge studien.

Svært vanlig

Fakta om Alzheimers sykdom

Alzheimers sykdom er en hjernesykdom som er en av de vanligste årsakene til demens

Sykdommen angriper en del av hjernen som har avgjørende betydning for episodisk hukommelse. Cellene i hjernebarken brytes ned og erstattes med avleiringer

De fleste som rammes av alzheimer er eldre, men en av ti er under 65 år når sykdommen bryter ut

Sykdommen begynner med tap av nye minner, og vansker med å lære nye ting. Etter hvert blekes også gamle minner, og pasientene mister grep om tid og sted. Til slutt mister man evnen til å gå og utføre helt dagligdagse gjøremål

(NTB)

Varicella zoster-virus (VZV) heter viruset som forårsaker varicella, eller vannkopper, i barndommen og kan forårsake helvetesild senere i livet.

Studien finner at når VZV blir aktivert som helvetesild, reaktiverer den herpes simplex-virus type 1 (HSV-1), om man tidligere har vært smittet av sistnevnte.

En av hovedforfatteren bak studien, professor David Kaplan sier til Medical News Today at mer enn 95 prosent av voksne har hatt vannkopper i barne- og ungdomsårene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Herpes simplex er også ekstremt vanlig. Mellom 50 og 80 prosent av amerikanske voksne bærer viruset, opplyser forskeren.

Skapte kunstig hjerne

For å teste effekten av aktiv VZV på inaktiv HSV-1, skapte Kaplan og hans kolleger en «kunstig hjerne» med seks millimeter brede smultringformede svamper laget av silkeprotein og kollagen.

Nevrale stamceller ble puttet inn i svampene.

Da forskerne introduserte VZV i hjernevevet, fant de at mens cellene ble infisert, var det ingen utviklingen av Alzheimers karakteristiske amyloidplakk eller tau-proteinfloker. Funksjonaliteten til cellen forble uskadet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Men da de introduserte VZV til celler med sovende HSV-1 tilstede, ble HSV-1 reaktivert, det ble økt amyloid- og tau-proteinvekst, og de elektriske signalene fra cellene begynte å avta som de ville i et Alzheimers-forløp.

Konklusjonen er altså følgende: Om man smittes av VZV-viruset og det vekker et potent herpes-virus til live, øker Alzheimers-risikoen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Trekker parallell til Coronasmitte

VZV har tidligere vært knyttet til Alzheimers, men koblingen har vært uklar, og mekanismene ikke forstått.

– Denne studien viser at VZV sammen HSV-1 er en viktig årsak til Alzheimers, selv om sykdommen åpenbart er multifaktoriell, sier medforfatter av studien, professor Ruth Itzhaki til Medical News Today.

Professor Tharick Pascoal forteller at studien antyder at tilstedeværelsen av betennelse reduserer hjernereserven og gjør pasienter mer utsatte for utviklingen av Alzheimers.

– Hvis dette stemmer, kan vi forestille oss at ulike virus kan øke risikoen for Alzheimers, inkludert Covid-19, konkluderer professoren, som ikke var involvert i prosjektet.

Studien bemerker at det er bevis for at både HSV-1 og VZV kan bli aktivert etter Covid-19.

Vaksine kan hjelpe

Forskere har lagt mye arbeid i utviklingen av vaksiner for HSV-1, men så langt finnes det ingen vellykkede forsøk. Noen har antydet at mRNA-vaksiner kan gi resultater i fremtiden.