Enkelte har slitt med senplager etter Covid-19 i månedsvis etterpå. Illustrasjonsfoto. Foto: Daniel Cole / AP / NTB
Et nytt kanadisk forskningsprosjekt gir håp til de som er plaget av lang-covid
Lang-covid-pasienter kan kjenne på forsiktig optimisme etter at kanadiske forskere har oppdaget en mulig ny ledetråd i kampen mot lidelsen.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Mange har rapportert om senplager etter å ha hatt Covid-19. Andpustenhet og slapphet som ikke gir seg månedsvis etter at man har vært covid-infisert.
Nå har et forskningsprosjekt gjennomført i et samarbeid mellom fem forskjellige forskningssentre i Ontario gitt lovende resultater.
På mikroskopisk nivå
Til sammen 34 personer plaget av lang-covid - der noen hadde vært innlagt på sykehus og andre ikke - ble analysert ved bruk av MRI.
MRI er en teknikk utviklet av University of Western Ontario (Western University) som gir fem ganger bedre oppløsning enn en CT-scan.
Nøkkelen viste seg å ligge i overføringen av oksygen.
Ved å gå mikroskopisk til verks observerte forskerne luftrørene i deltakernes lunger, og fant en forstyrrelse. Forstyrrelsen bremser de røde blodcellenes evne til å absorbere oksygen fra lungene, noe som fører til andpustenhet, ifølge forskerne.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet viste seg at alle de observerte, uansett alvorlighetsgrad som følge av covid-19, hadde samme forstyrrelsen.
Forskere ved University of Western Ontario deltok i forskningsprosjektet som forsket på senplager etter Covid-19. Foto: Geoff Robins / AFP / NTB
Endelig bevis
For deltakerne i forskningsprosjektet som, da testene ble gjort hele ni måneder etter gjennomgått Covid-19, fortsatt slet med andpustenhet og manglende evne til utføre anstrengende arbeid, betyr dette anerkjennelse for at symptomene deres er reelle.
– Det er veldig gledelig for oss å faktisk finne noe som er galt – at det er i pasientenes lunger og ikke i hodene deres, sier ledende forsker Grace Parraga innen lungehelse ved Western University’s Schulich School of Medicine & Dentistry til Global News.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenNye spørsmål
Gitt den begrensede størrelsen på forskningsprosjektet holder imidlertid forskerne litt tilbake på skråsikkerheten.
Studien, som var sponset av Ontario Covid-19 Rapid Research Fund, bør kun anses som «utforskende og hypotese-genererende» sier de ifølge Global News.
Artikkelen fortsetter under annonsenForskningsleder Parraga understreker også at det er spørsmål som gjenstår å bli besvart:
– Jeg tenker at nå som vi vet hva som skjer, så kan vi gå over til å spørre hvorfor det skjer. Og jeg tenker at det viktigste er å spørre hvorfor får noen folk det og andre ikke? Hvordan kan vi forutse hvem som får det og hvem som ikke får det? Så det kommer til å ta litt lenger tid før vi kommer dit.
Men med forskningsprosjektet har Parraga og kollegaene i det minste kommet et stykke lenger på veien.
– Konklusjonen er at vi nå vet hva som er galt.
