Russisk mor kjempet for å redde sønnene fra krigen – og lyktes

Illustrasjonsfoto. En russisk soldat under krigen i Ukraina.
Illustrasjonsfoto. En russisk soldat under krigen i Ukraina.  Foto: AP / NTB

Da en russisk mor innså at hennes to vernepliktige sønner var blitt sendt i krigen nektet hun å godta det, og kjempet for å få dem hjem igjen.

I Russland, som i mange andre land, er det verneplikt for menn mellom 18 og 27 år. Så da sønnene til russiske Marina ble innkalt, oppfordret hun guttene til å tjene landet.

Men etter tre måneder i militæret mistet Marina, som har fått navnet sitt anonymisert, kontakten med sønnene sine. Natten før hadde Russland innledet det de kalte en militær spesialoperasjon i Ukraina.

Til BBC forteller Marina hvordan hun oppdaget at sine vernepliktige sønner var sendt ut i krigen, og hvordan hun kjempet for å få dem hjem.

Prøvde å kjøre til Ukraina

Allerede tidlig i krigen begynte det å svirre rykter om at Russland hadde sendt vernepliktige til krigen. Det gikk Russlands president Vladimir Putin ut og benektet til verden og det russiske folk.

Russlands president Vladimir Putin gikk ut og sa at ingen vernepliktige hadde blitt sendt i krigen. Det viste seg å ikke stemme. Foto: Mikhail Metzel / Kreml / AP / NTB
Russlands president Vladimir Putin gikk ut og sa at ingen vernepliktige hadde blitt sendt i krigen. Det viste seg å ikke stemme. Foto: Mikhail Metzel / Kreml / AP / NTB

Da Marina ikke fikk tak i sønnene sine begynte hun å kjøre rundt og lete på militærleirene de skulle oppholde seg, uten hell. Hun ble likevel lovet av befaler i den russiske hæren hun ringte, at sønnene hennes ikke var sendt til Ukraina.

I desperasjon prøvde hun likevel å kjøre til Ukraina for å se selv, men ble stoppet på veien og nektet innreise.

Ikke lang tid etter Putins lovnad, innrømmet derimot det russiske forsvarsdepartementet at vernepliktige faktisk var blitt sendt til Ukraina for å bidra i den russiske offensiven.

Marina fikk også bekreftet at begge hennes sønner hadde blitt sendt, og at de hadde signert militærkontrakter for å bli profesjonelle soldater.

Nektet å tro det

At sønnene hennes, som knapt hadde holdt i en pistol i løpet av sine tre måneder militærtjeneste skulle ha signert en slik kontrakt, nektet Marina å tro på.

Derfor skrev hun et klagebrev til påtalemyndighetenes kontor, og ba dem etterforske.

(Saken fortsetter under bildet)

Illustrasjonsfoto. En russisk soldat i et ødelagt teater i Mariupol. Foto: Alexander Nemenov / AFP / NTB
Illustrasjonsfoto. En russisk soldat i et ødelagt teater i Mariupol. Foto: Alexander Nemenov / AFP / NTB

Marina fikk klagen sin tatt til følge, og russiske myndigheter bekreftet at sønnene hennes ikke hadde signert en slik kontrakt. Hun kunne derfor hente hjem begge to.

Sønnene hun fikk igjen var derimot ikke dem hun hadde sendt i militæret måneder i forveien. De var blitt tynne, utmattet og skitne som resultat av krigens brutalitet. Ifølge Marina er de også blitt desillusjonerte og har mistet troen på en lys fremtid, fred og kjærlighet.

Sønnene skal heller ikke ha villet fortelle moren hva de hadde opplevd.

– Jeg har lyst til å tro at Putin ikke vet

Marina sier hun er fryktelig sint over det som har skjedd.

(Saken fortsetter under bildet)

Illustrasjonsfoto. Russland har lidd store tap hittil i krigen. Foto: Julia Kosjetova / Reuters / NTB
Illustrasjonsfoto. Russland har lidd store tap hittil i krigen. Foto: Julia Kosjetova / Reuters / NTB

– De løy meg rett opp i ansiktet. Først løy de om at sønnene mine ikke var i Ukraina. Så løy de at om at de hadde signert militærkontrakter. Offiserer løy, sersjanter løy. Senere fortalte noen meg at de ikke hadde lov til å fortelle meg sannheten. Utrolig. De får lov til å bryte loven og sende sønnene mine (til Ukraina, journ.anm.), men de får ikke til å fortelle en mor hvor barna hennes er, sier Marina til BBC.

– Jeg har så lyst til å tro at vår president ikke er klar over rotet og kaoset i hæren. Jeg vil fortelle ham at ikke alt her er som de sier det er på TV.

Selv om Marina er lettet over at hennes sønner er tilbake i trygghet, tenker hun mye på andre familier som ikke vil være like heldige som henne.