President om Sverige og Finlands Nato-flørt: – Et farlig eventyr

Finland og Sverige vurderer Nato-medlemskap. Her landets statsministere Sanna Marin og Magdalena Andersson.
Finland og Sverige vurderer Nato-medlemskap. Her landets statsministere Sanna Marin og Magdalena Andersson. Foto: Reuters / AFP / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kroatias president ønsker ikke at Finland og Sverige skal bli Nato-medlemmer, i hvert fall ikke med det første.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Finland og Sverige skal allerede være enige om en felles Nato -søknad, meldte den svenske avisen Expressen mandag. Nato-medlemskap ble aktuelt for landene etter krigsutbruddet i Ukraina 24. februar.

Ikke alle er begeistret for Nato-flørten til Sverige og Finland. Til den kroatiske kringkasteren HRT oppfordrer landets president Zoran Milanović Finland og Sverige til å stoppe deres søknadsprosess. Det skriver SVT.

Milanović mener at Sverige og Finland ikke bør få bli medlem av Nato før valgloven i Bosnia-Hercegovina blir endret. Før det skjer, bør ikke det kroatiske parlamentet godkjenne noen nye medlemmer i Nato, sier Milanović.

Jeg elsker Finland og Sverige mest i hele verden, men jeg er forpliktet til å jobbe for Kroatias interesser. Hvis Finland og Sverige vil bli med i NATO, kan vi snakke om det, selv om jeg anser det som et farlig eventyr, sier den kroatiske presidenten.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Milanovic: – La dem fortsette å leke

Bosniske kroater har tidligere truet med å boikotte valget i Bosnia-Hercegovina i oktober med mindre valgloven endres slik at bare de kan stemme på den kroatiske delen av presidentskapet, skriver SVT.

Den utøvende makten i Bosnia-Hercegovina er et presidentråd som består av tre personer: en serber, en kroat og en bosniak.

– La dem bli med i NATO, la dem fortsette å leke, la dem stikke en blyant i øyet på den rasende bjørnen, sier Kroatias president Zoran Milanovic. Foto: AFP / NTB
– La dem bli med i NATO, la dem fortsette å leke, la dem stikke en blyant i øyet på den rasende bjørnen, sier Kroatias president Zoran Milanovic. Foto: AFP / NTB

Milanović understreker at det ikke er hans beslutning å ta, men oppfordrer det kroatiske parlamentet til å ikke akseptere en søknad.

La dem bli med i Nato, la dem fortsette å leke, la dem stikke en blyant i øyet på den rasende bjørnen. Endre valgloven, gi kroatene deres grunnleggende rettigheter, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg uttalte i begynnelsen av april at søknadsprosessen kan gå ganske raskt for Sverige og Finland. Han mener ingen land er nærmere organisasjonen enn disse to.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sverige, Finland og Nato har allerede et nært samarbeid, og ifølge flere svenske medier kan det gjøre at den formelle vurderingen av søknaden kan gå svært fort. Så må Natos medlemsland ratifisere et tillegg til Atlanterhavspakten, som utgjør grunnlaget for hele alliansen.

Støre: – Vil styrke den nordiske stemmen

Den svenske avisen Dagens Nyheter erfarer at tillegget kan legges fram foran Nato-toppmøtet i Madrid i slutten av juni, skriver NTB.

Til slutt må tillegget ratifiseres av alle 30 medlemsland. Dette kan ta en del måneder, og foregår på ulike måter i hvert land. I USA må Senatet godkjenne protokolltillegget med to tredelers flertall, mens i Storbritannia trenger ikke parlamentet gjennomføre noen formell avstemning.

Dermed kan Sverige og Finland være medlemmer i Nato i løpet av høsten.

Finsk og svensk Nato-medlemskap er i Norges sikkerhetspolitiske interesse. Både Finland og Sverige vil være en styrke for Nato, mener statsminister Jonas Gahr Støre.

– Det vil styrke den nordiske stemmen i alliansen. Det vil også åpne for vesentlig dypere nordisk forsvarssamarbeid, sier han.