«Natos akilleshæl»: Litauen forbereder seg på hybridangrep
Nylig feiret Litauen 18 år som Nato-medlem. Samtidig har krigen i Ukraina beveget seg sakte men sikkert nærmere landets grenser.
– Medlemskap i Nato har aldri vært viktigere. Russlands krig har fundamentalt endret verden vi lever i, og vår sikkerhet, frihet og fred er blitt satt på spill, sa Litauens forsvarsminister Arvydas Anusauskas under markeringen 29. mars, skriver The Baltic Times.
Få kilometer unna dundret fiendens panservogner gjennom de litauiske skogene, uvitende om barrierene som lå nedgravd blant furutrærne. Et voldsomt drønn markerte seier og panservognene var blitt stanset i sin ferd. Denne gangen var det bare en øvelse; i «fiende»-vognene satt norske Nato-soldater, og de nedgravde minene var falske, skriver Nato på sine nettsider.
«Natos akilleshæl»
Nato-øvelsen «Rising Griffin» ble gjennomført i de litauiske skogene tidligere i april, og simulerte en russisk invasjon. Denne vårdagen kom Nato seirende ut av den fiktive konflikten, men realiteten er at alliansen aldri før har vært så utsatt som det den er nå.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSpesielt for Litauen, som britiske The Guardian omtaler som «Natos akilleshæl». Siden landet gikk inn i alliansen har den potensielle fienden i øst vært på relativt trygg avstand, men nå står styrkene plutselig på landets dørstokk.
Samtidig som Russland rykket inn i Ukraina, plasserte supermakten enorme styrker i nabolandet Hviterussland. Plutselig sto Litauen i gjørma, med Hviterussland på en side og den russiske eksklaven Kaliningrad på den andre.
– Før november hadde vi Russlands hær på trygg avstand fra Nato, men nå er de omtrent i nabolaget, sier Litauens utenriksminister Gabrielius Landsbergis.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSuwałki-korridoren
Siden krigens begynnelse har en rekke russiske eksperter tatt til russisk TV og oppfordret Kreml til å danne en «militær bro» langs Suwałki-korridoren, den korte grensen mellom Litauen fra Polen, melder The Guardian. Noe som vil kutte all landforbindelse mellom de baltiske landene og deres Nato-allierte i vest.
Artikkelen fortsetter under annonsenOmrådet står fremdeles urørt og i mellomtiden har Nato rustet opp i det østlige medlemslandet. Dersom Russland skulle velge å rykke inn og ta Suwałki-korridoren, som skiller to Nato-land, vil det utløse artikkel 5 og dra alliansen inn i krigen. Dermed er Nato blitt både Litauens og Polens viktigste sikkerhetsgaranti.
– Ikke kast bort tiden
Påskeaften gikk Litauens president ut og oppfordret Finland og Sverige til å søke seg inn i Nato så fort som mulig, noe de mener vil styrke deres egen sikkerhet og alliansen i sin helhet.
– Finland og Sverige kan ikke kaste bort tiden nå, og må fatte en beslutning så fort som mulig, sa president Gitanas Nauseda til Financial Times lørdag.
Natos generalsekretær Jens Stoltenberg har en rekke ganger uttrykt at alliansen står klar til å ønske de nordiske landene velkommen, dersom de velger å søke om medlemskap.
Artikkelen fortsetter under annonsenSamtidig som de nordiske landene pønsker på Nato-medlemskap, forbereder Litauen seg på å måtte forsvare landet mot mulige cyberangrep.
– Vi vet hva som står på blokka til Kreml, og jeg har sagt det siden invasjonen begynte i februar: Vi må revurdere Litauens sikkerhetsbilde og forberede oss på mulige hybridangrep, enten direkte fra Russland eller via Hviterussland, sier Litauens statsminister Ingrida Simonyte onsdag til baltiske Delfi.
Artikkelen fortsetter under annonsenMennesker brukes i hybridkrigføring
Litauen samt nabolandene Polen og Latvia slet i møte med det som ble omtalt som en hybridkrig i 2021, da en voldsom flyktningbølge plutselig oppsto fra Hviterussland. Sjefen for EUs grensebyrå Fabrice Leggeri gikk i november ut og ba Europa forberede seg på flere migrantkriser fremover.
– Dette er ikke første gang EU har blitt møtt med slike forsøk. Kall det utpressing, geopolitisk utpressing, eller hybridkrig, sa Leggeri.
Artikkelen fortsetter under annonsenTre måneder ble verden tatt på senga av invasjonen av Ukraina.
Migrantbølgen fra Hviterussland ble plutselig, som mye annet, slukt i et nyhetsbilde sterkt preget av krigen i Ukraina, og brått tok en ny og langt større flyktningbølge over.
Så langt har over 2,5 millioner mennesker har lagt ut på flukt i det som omtales som den største flyktningbølgen siden andre verdenskrig. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) anslår at så mange som 4 millioner mennesker kan ende opp med å rømme fra Europas nest største land, Ukraina.