Verden
Forsker: – Til slutt må nok Russland innse at løsningen må forhandles frem
Krigen i Ukraina kan eskalere hvis Russland står i fare for å tape den, advarer norsk professor.
– Russland har betydelig esakaleringspotensial. For eksempel har de tidligere vist i Tsjetsjenia og Syria at de er beredt til å bruke beleiringstaktikk – som består av kontinuerlig bombing av byer med det formål å knekke krigsviljen til den andre parten, sier Jo Jakobsen, professor ved institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU, til ABC Nyheter.
Hvis Russland skulle stå i fare i for å tape krigen, kan krigen eskalere.
– Russland har også muligheten til å eskalere til det kjernefysiske nivået, for eksempel gjennom bruk av såkalte taktiske atomvåpen. Dette ville i så fall være fryktelig dramatisk, og det er rimelig å anta at en slik handling er forbeholdt en situasjon der Russland faktisk står i fare for å tape krigen, forklarer Jakobsen.
– Det er altså ikke rimelig å anta at man i Moskva – og spesielt ikke Putin selv – vil akseptere et tap i krigen, legger professoren til.
Flere tusen russere har blitt pågrepet av russisk politi for demonstrasjoner mot krigen. Internasjonalt er presset stort på Russlands president Vladimir Putin, men Kreml har slått tilbake mot fordømmelsene fra omverdenen.
– Det står på Putin
Forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt og professor ved Høgskolen i Innlandet, Marianne Riddervold, tror fredssamtalene mellom Russland og Ukraina kan ta tid. Samtidig legger hun til at man alltid må være forsiktig med å spå.
– Kampene på bakken, og presset som er på Russland fra alle kanter, vil bidra til å avgjøre utfallet i forhandlingene. På lang sikt ser ser jeg ikke noe alternativ enn en fredelig løsning gjennom samtaler, det har vi sett i alle internasjonale konflikter. Til slutt må nok Russland innse at løsningen på krigen må forhandles frem. Det står på Putin, sier Riddervold til ABC Nyheter.
Fredssamtalene er «vanskelige», men det «finnes håp om kompromiss», uttalte Russlands utenriksminister Sergej Lavrov onsdag.
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sa i en videomelding natt til onsdag at forhandlingsposisjonene nå er mer realistisk enn tidligere.
– Det blir ingen vinn-vinn-løsning for begge parter i disse forhandlingene. Begge partene må gi noe, og forhandlinger handler om å finne den balansen. Det som er positivt er at det er bevegelse i forhandlingene, kontra hva det var for en uke eller to siden. Signalene som kommer fra forhandlingene er også positive. Både Russland og Ukraina har jo justert på kravene siden starten av forhandlingene, sier Riddervold.
– Lite som tyder på at Putin er under voldsomt press
NTNU-professor Jakobsen sier at det russiske folket sannsynligvis er delt omtrent på midten når det gjelder synet på krigen.
– På kort sikt er det lite eller ingenting som tyder på at Putin og hans regime er under voldsomt press på hjemmebane. Protester slås hardt ned på. I det øyeblikket russiske sikkerhetsstyrker, russisk politi – og også russiske militære styrker – unngår å følge Putins ordre, vil situasjonen bli alvorlig for regimet. Men Putin har brukt mange år på å bygge opp en statsstruktur som gjør ham og regimet relativt godt beskyttet mot interne omveltninger, sier han.
Jakobsen mener Russland kan komme styrket ut av krigen ved at en del av de sentrale målene kan bli oppfylt.
– Det kan for eksempel dreie seg om å sikre at Ukraina aldri blir medlem av NATO eller får vestlige styrker stasjonert på ukrainsk territorium. Det kan dreie seg om en ukrainsk anerkjennelse av at Krim er russisk, og at Donetsk og Luhansk er uavhengige stater. Det kan også dreie seg om en de facto aksept av landbroen mellom utbryterrepublikkene og Krim. Poenget er at det er godt mulig at når forhandlingene for alvor starter, så er Russland i en ganske god forhandlingsposisjon.
– Men samtidig er det helt klart at krigen, og reaksjonene fra Vesten, har ført til store kostnader for Russland og dets økonomi, og også for mange av Putins økonomiske støttespillere. Det er nok for tidlig å si noe særlig mye om hvordan dette vil spille seg ut. I mange andre tilfeller har økonomiske sanksjoner heller ført til en styrking av patriotisme enn press mot regimet, tilføyer NTNU-professoren.