Romfart er i ferd med å bli kommersialisert – dette er romfartens milepæler og tragedier

Oliver Daemen, Mark Bezos, Jeff Bezos og Wally Funk beskriver opplevelsen å reise til verdensrommet. Foto: NTB / AP
Oliver Daemen, Mark Bezos, Jeff Bezos og Wally Funk beskriver opplevelsen å reise til verdensrommet. Foto: NTB / AP

Stadig flere private aktører skyter seg selv og andre opp i verdensrommet. Bak dette ligger det en lang historie med milepæler og tragedier. 

Tirsdag denne uken ble 82 år gamle Wally Funk og 18 år gamle Oliver Daemen historiske da de henholdsvis ble den eldste og den yngste i verdensrommet noensinne. Funk og Daemen ble skutt opp sammen med miliardær og Blue Origin- og Amazon-gründer Jeff Bezos i romfartøyet New Shepard.

Oliver Daemen, Mark Bezos, Jeff Bezos og Wally Funk skytes opp i rommet i fartøyet New Shepard. Foto: NTB / Reuters
Oliver Daemen, Mark Bezos, Jeff Bezos og Wally Funk skytes opp i rommet i fartøyet New Shepard. Foto: NTB / Reuters

– Hver astronaut som har vært i verdensrommet forteller at turen forandrer dem. De ser på jorden og blir helt lamslått av dens skjønnhet, men også dens sårbarhet. Jeg kan stille meg bak dette, fortalte Bezos journalister etter å ha opplevd verdensrommet for første gang, ifølge NTB.

Bezos er ikke den eneste rikmannen som bidrar til kommersialiseringen av romfarten. Richard Bransons Virgin Galactic og Elon Musks SpaceX er også med på å kommersialisere det som tidligere var forbeholdt de statlige stormaktene, nemlig å reise til verdensrommet.

Dennis Tito ble den første «romturisten» i 2001 da han betalte 20 millioner dollar for å bli brakt til Den internasjonale romstasjonen (ISS) med en russisk romrakett, ifølge CNN. Bak romturisme og privat romfart ellers ligger det en lang historie med opp- og nedturer som har ført menneskeheten til det punktet den er på nå.

Måne-målet

President John F. Kennedy sier følgende til kongressen i USA 25. mai 1961.

«For det første mener jeg at denne nasjonen skal forplikte seg til å oppnå målet om å sette en mann på månen og få ham trygt tilbake til jorda før tiåret er omme . Ingen romfartsprosjekter i denne perioden vil være mer imponerende overfor menneskeheten og viktigere for langsiktig utforsking av verdensrommet, og ingenting vil bli så utfordrende og dyrt som å oppnå dette.»

Med denne uttalelsen setter president Kennedy for alvor i gang USAs ultimate mål i romkappløpet, nemlig det å frakte mennesker til månen. Åtte år senere når USA målet, men president Kennedy bevitner det aldri. Han blir drept under et attentat under et besøk i Dallas i Texas i november 1963.

20. juli 1969 blir de amerikanske astronautene Neil Armstrong og Buzz Aldrin Jr. de første menneskene på månen. En tredje astronaut, Michael Collins, sitter igjen i moderfartøyet som sirkler rundt månen samtidig som Armstrong og Aldrin utforsker månen.

Armstrong, Aldrin og Collins blir mottatt som helter da de lander på jorda igjen etter åtte dager i verdensrommet. Månelandingen ble en stor seier i det da pågående romkappløpet USA var i med Sovjetunionen.

Sovjetunionen – først med det meste

Månelandingen tok verden med storm og ble det man trygt kan kalle symbolet på romfart de neste tiårene. Selv om USA ble den første nasjonen til å sende mennesker til månen var Sovjetunionen først ute i de fleste andre tilfeller.

Sovjeteren Jurij Gagarin ble første menneske i verdensrommet i 1961. Foto: NTB / AP
Sovjeteren Jurij Gagarin ble første menneske i verdensrommet i 1961. Foto: NTB / AP

12. april 1961 blir den sovjetiske kosmonauten (den russiske betegnelsen for astronaut) Jurij Gagarin det første mennesket i rommet da han skytes opp i romfartøyet Vostok 1. Gagarin tilbringer 108 minutter i rommet og flyr én runde rundt jorda. Under en måned senere, 5. mai 1961, sender USA sin første astronaut til verdensrommet. Alan B. Shepard tilbringer 15 minutter i rommet, men flyr ikke rundt jorda. Det gjør ikke amerikanerne før i 1962.

Sovjetunionen kan også skilte med å være nasjonen som sendte den første kvinnen til verdensrommet. 16. juni 1963 skytes den kvinnelige kosmonauten Valentina Teresjkova opp i verdensrommet med fartøyet Vostok 6. Hun tilbringer 70 timer i rommet og runder jorda 48 ganger.

Først 20 år senere blir Sally Ride den første kvinnelige amerikanske astronauten i rommet.

Sovjeteren Alexei Leonov ble den det første mennesket som gjennomførte en romvandring, der det ensete som skiller astronauten fra rommet er romdrakten.

Ulykker og død

Romfartshistorien har kostet liv. Ifølge New Scientist har 18 mennesker mistet livet i verdensrommet eller under forberedelsene til romferder.

Romfergen Challenger eksploderte 73 sekunder etter å ha forlatt jorda i 1986Foto: NTB / AP
Romfergen Challenger eksploderte 73 sekunder etter å ha forlatt jorda i 1986Foto: NTB / AP

De to verste ulykkene gjennom romfartshistorien involverte to av NASAs romferger, Challenger og Columbia. I januar 1986 eksploderte romfergen Challenger 73 sekunder etter «take-off» fra Cape Canaveral i USA. Alle de syv astronautene omkom, inkludert læreren Christa McAuliffe som var med på turen i forbindelse med et NASA-program som skulle ta sivile til rommet. Ulykken forblir kanskje den mest notoriske ulykken i romfartshistorien da et høyt antall mennesker bevitnet det hele på direktesendt TV.

I 2003 mistet syv andre astronauter livet da romfergen Columbia gikk i oppløsning da den fløy inn i jordas atmosfære på vei tilbake fra et romoppdrag.

Personvernpolicy