Nicolás Maduro ville ha hjelp fra pave Frans – nå anklager han Vatikanet for å spre hat

Problemene tårner seg opp for Venezuelas president, Nicolás Maduro. Fra før har omtrent 60 land nektet å anerkjenne Maduro som valgvinner under det siste presidentvalget, med anklager om valgfusk og arrestasjoner av opposisjonelle.

Samtidig er det tidligere rike landet – med store forekomster av olje, gass, bauxitt, mineraler, m.m. – i en økonomisk og humanitær krise og herjes av omfattende sult. Mange venezuelanere har kalt den ufrivillige slankingen for «Maduro-dietten». I tillegg sliter landet med inflasjon og kriminelle gjenger.

Det hører med til historien at i 2017 ble Maduro filmet mens han snikspiste et smørbrød - en empanada - fra skuffen da han snakket på statlig TV om krisen i landet og har bedt innbyggere om å ale opp kaniner til mat.

Maduro har også gjentatte ganger sagt at ånden til hans forgjenger, Hugo Chávez, kommuniserer med ham gjennom en liten fugl og lagt skylda for hans død på CIA.

Vatikanet sendte brev til næringslivet

Siden Vatikanet og Den katolske kirke spiller en betydelig rolle i landet, blant annet gjennom drift av humanitære organisasjoner, har Maduro flere ganger bedt pave Frans om å megle med opposisjonelle.

– Paven vet at jeg er en praktiserende i troen. En kristen gjennom tro og bønn. Med denne ånden spurte jeg om hjelp, har Maduro uttalt til kanalen Sky Tg24.

Dette har paven så langt avvist, da han ikke ville blande seg i politikk. Imidlertid sendte Vatikanet nylig et brev til «Fedecámaras» – næringslivsorganisasjonen som Maduro ikke har hatt et så godt forhold til. Organisasjonen var involvert i et kupp mot Hugo Chávez i 2002, der Fedecámaras-lederen ble satt som midlertidig president.

En demonstrant holder opp et skilt der det står; "I ferd med å sulte" sammen med påklistrede «verdiløse» venezuelanske bolivar. Foto: Yuri Cortez / AFP

– Full av gift og hat

Der oppfordret Vatikanet det sivile samfunnet i Venezuela om å drive arbeidet framover mot en løsning, og oppfordret politikere til å sette seg ned og forhandle. Vatikanet vil at politiske ledere finner svar på de reelle problemene til venezuelanere.

«Dette krever en vilje til å sette det felles beste over særinteressene, og krever støtte fra det sivile og internasjonale samfunnet», stod det blant annet i brevet som ble lest opp av en prest, signert Pietro Parolin, pave Frans sin kardinalsekretær og tidligere ambassadør til Venezuela.

Innholdet i brevet fikk Maduro til å tenne på alle pluggene, onsdag denne uken.

– Forklar oss, Pietro Parolin, hva har du å gjøre i Venezuela? Og så sender du et brev full av gift, hat, intriger, kynisme og angrep, raste Maduro, ifølge Cruxnow og Reuters, og sa at brevet kom overraskende på ham.

Maduro sa at han skjønte ikke hvordan Vatikanet har tid til å bry seg om et møte hos næringslivet i Venezuela - men det er faktisk første gang på 20 år at representanter fra regjeringen ble invitert og møtte opp på dette møtet.

– Når alle snakker om å takle den økonomiske krisen, så kommer en ukjent prest og leser et brev, som var et kompendium av hat og gift, sa Maduro på statlig TV.

Maduro utenfor presidentpalasset i Caracas, 21. juli, der han gikk hardt ut mot at andre land har frosset venezuelanske midler i utenlandske banker. Foto: Handout / AFP / NTB

Maduro har gjentatte ganger ønsket at pave Frans og Vatikanet involverer seg mer i Venezuela. For eksempel, Donald Trump har vært ganske krass mot Maduros regime, og luftet en invasjon av landet med sine medhjelpere i Det hvite hus i 2017. Dette førte den gangen til at Maduro ba pave Frans om hjelp til å «avverge den militære trusselen fra USA».

Også etter at Biden ble valgt, sa Maduro at USA planlegger å snikmyrde ham, og at Trump tapte fordi han ikke støttet Maduro.

Var en av verdens rikeste land

Den sosialistiske «bolivarianske revolusjonen» til Maduro og hans forgjenger, Hugo Chávez, har av mange økonomer fått skylda for problemene i landet.

Maduro og hans støttespillere har derimot gitt «vestlig imperialisme», deriblant tøffe sanksjoner, skylda. Michelle Bachelet, FNs høykommissær for menneskerettigheter har uttrykt bekymring for at sanksjoner forverrer situasjonen . Deres spesialrapportør har i februar i år oppfordret USA og EU til å løfte sanskjonene, siden de rammer sivilbefolkningen hardt.

Venezuela var en gang et av verdens rikeste land i BNP per innbygger. I 2020 manglet tre av landets ni millioner mennesker mat ifølge FN. Mellom 13 og 16 prosent av barna under fem år er akutt underernærte, ifølge organisasjoner som Bread for the World, Caritas og UNICEF. Over 90 prosent av befolkningen antas å ligge under fattigdomsgrensen.

Ifølge Brookings har økonomien i landet lidd under et tiår med ekspropriasjoner, underinvestering i oljeindustrien, massive opptak av gjeld i utlandet og nedlegging av institusjoner som fører tilsyn med offentlige utgifter.

Konflikten rundt nasjonalisering av selskaper i alle sektorer fra olje til jordbruk har ført til at mange selskaper har stengt, noe som har ført til mangel og prisøkninger for nesten alle essensielle varer.

Lagde eget parlament

Maduro fikk sin første store motstand da opposisjonen fikk flertall i nasjonalforsamlingen i 2016. Maduro svarte med å opprette sitt eget parlament – en grunnlovsstiftende nasjonalforsamling, som erklærte seg selv suveren.

I 2018 ble Maduro gjenvalgt, eller at flere kandidater som kunne ha truet ham ble fengslet eller flyktet landet, skrev Reuters. I respons erklærte parlamentet at 37 år gamle Juan Guaidó er landets midlertidige president. Dette ble anerkjent av USA og en rekke andre land, men Norge er ikke blant dem.

Neste uke håper Norge å få med Maduro på forhandlinger med opposisjonen i Mexico. Slike forhandlinger ble også initiert av Norge i 2019, men brøt sammen.