Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Ifølge forskningsgruppen World Weather Attribution ville den rekordknusende hetebølgen i Nord-Amerika i slutten av juni «praktisk talt vært umulig» uten menneskeskapte klimaendringer. Det skriver Euractiv.
Flere hundre mennesker døde som følge av hetebølgen som traff vestlige deler av USA og Canada i slutten av forrige måned. Det ble også satt en rekke nye varmerekorder i regionen. I landsbyen Lytton i Britisk Columbia i Canada ble den nasjonale rekorden slått da gradestokken viste en temperatur på hele 49,6 plussgrader. Få dager etterpå brente store deler av Lytton ned som følge av en skogbrann.
World Weather Attribution meddeler at den globale oppvarmingen, som skyldes klimagassutslipp, gjorde det mer enn 150 ganger mer sannsynlig at en slik hetebølge skulle inntreffe.
– Det er absolutt ingen tvil om at klimaendringer spilte en nøkkelrolle, sa klimaforsker Friederike Otto ved Universitetet i Oxford under en pressekonferanse om funnene til World Weather Attribution, ifølge Euractiv.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenFor å undersøke om klimaendringene spilte en rolle i hetebølgen har forskerne analysert historiske observasjoner og datasimuleringer for å sammenligne dagens klima, der temperaturen har steget med rundt 1,2 grader siden slutten av 1800-tallet, med klimaet i fortiden.
Resultatene viste at dagens temperaturer avviker fra de historisk observerte temperaturene i svært høy grad. Med dagens klima estimerer forskerne at hetebølger tilsvarende den i Nord-Amerika i slutten av juni kan finne sted én gang per årtusen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI fremtiden kan slike hetebølger derimot forekomme langt mer frekvent. Hvis været blir 2 grader varmere, noe som kan skje så tidlig som i 2040 hvis temperaturøkningen fortsetter som i dag, vil hetebølger lik den i USA og Canada skje hvert femte til tiende år med en temperatur som er rundt 1 grad varmere.
Artikkelen fortsetter under annonsenSom følge av hetebølgen i USA og Canada ble juni i år den varmeste juni-måneden som noen gang er målt i Nord-Amerika. Antallet dødsfall bølgen har ført til er fortsatt usikkert, men man regner med at flere hundre er døde.
Forskerne i World Weather Attribution har fremlagt to teorier på hvordan klimaendringene gjorde hetebølgen mer sannsynlig.
Den ene teorien sier at allerede eksisterende tørke forhindret en naturlig nedkjølingseffekt i området samtidig som et saktegående høytrykk i atmosfæren, kalt en «hetekuppel», la seg over tilsvarende sted. De to fenomenene skal sammen ha dannet en hetebølge som ble forsterket av global oppvarming.
Hvis man hadde sett bort ifra de menneskeligskapte klimaendringene, altså at det kun hadde vært tørken og «hetekuppelen» som bidro til bølgen, hadde hetebølgen ifølge forskerne ført til topptemperaturer 2 grader mildere enn det som var tilfellet.
Artikkelen fortsetter under annonsenDen andre teorien sier at klimaet har passert en terskel hvor mindre deler av den globale oppvarmingen nå forårsaker ekstreme temperaturer raskere enn det som tidligere er registrert.
– Vi føler at vi ikke forstår hetebølger like godt som vi trodde vi gjorde, sa Jan van Oldenborg ved Kongelig Nederlandsk Meteorologisk Institutt, som er en av forskerne som deltok i prosjektet, ifølge Euractiv.
Han sa også at funnene tyder på at det mulig at svært høye temperaturer kan forekomme på nordligere punkter, slik som Nord-Europa, resten av USA, Kina og Japan.
– Alle er veldig bekymret over hendelsen fordi dette er noe ingen trodde var mulig.
