Den grønne muren: Afrikas banebrytende forsvar mot klimaendringer

Den fremstår spinkel nå, men om noen år vil dette vokse seg opp til et stort acaciatre i Senegal og bli en del av den store planen om å bygge en grønn mur på tvers av Afrika, for å holde ørken og tørke unna det sårbare Sahel-området.
Den fremstår spinkel nå, men om noen år vil dette vokse seg opp til et stort acaciatre i Senegal og bli en del av den store planen om å bygge en grønn mur på tvers av Afrika, for å holde ørken og tørke unna det sårbare Sahel-området. Foto: Seyllou Diallo / AFP
Artikkelen fortsetter under annonsen

For å hindre at Sahel taper kampen mot ørkenen ønsker man å bygge en mur av trær på tvers av hele Afrika. Planen er langt fra noe luftslott, mandag ble det lovet 120 milliarder kroner til prosjektet frem mot 2025.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sahel er den klimatiske overgangssonen mellom Sahara i nord og savannebeltet i sør i Afrika. Med sitt semiaride klima strekker det seg over hele kontinentet fra Atlanterhavet i vest til Rødehavet i øst.

Området er av Flyktninghjelpen ansett som verdens mest konfliktfylte og neglisjerte, men et storstilt klimaprosjekt kalt Den store grønne muren (The Great Green Wall, GGW), kan binde nasjonene sammen, fra Senegal i vest til Djibouti i øst.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Sahel strekker seg fra Senegal i vest til Djibouti i øst. Langs hele linjen der Sahara går over til savanne bygger man nå en grønn "mur" mot ørkenen. Den oppsiktsvekkende planen er allerede godt i gang. Foto: NASA
Sahel strekker seg fra Senegal i vest til Djibouti i øst. Langs hele linjen der Sahara går over til savanne bygger man nå en grønn "mur" mot ørkenen. Den oppsiktsvekkende planen er allerede godt i gang. Foto: NASA

Pågått i over ti år

Over en strekning på 7775 kilometer ønsker man å bygge et 15 kilometer bredt bånd av skog på tvers av kontinentet. 11 land i regionen samarbeider om prosjektet og har lovet å fullføre veggen, som ble påstartet i 2010.

Den store grønne muren

  • Muren skal gå gjennom Burkina Faso, Djibouti, Eritrea, Etiopia, Mali, Mauritania, Niger, Nigeria, Senegal, Sudan og Tsjad.
  • Initiativet dekker 15 av FNs 17 mål for bærekraftig utvikling
  • Når prosjektet er ferdigstilt vil det være den største levende organismen på planeten, 3 ganger så stor som Great Barrier Reef.
  • I 2020 var omtrent 18% av den planlagte grønne muren plantet

    Kilde: FN

Trærne skal stå som et første forsvar mot klimaendringene, som har rammet regionen svært hardt. I prosjektet er det også tiltak som bedre dreneringssystemer og andre tiltak for å hindre at jorden ikke tørker opp.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Sahel-regionen har vært svært hardt rammet av tørke i mange år. Bildet er fra Mali i 2019. REUTERS/Arouna Sissoko Foto: Arouna Sissoko / Reuters
Sahel-regionen har vært svært hardt rammet av tørke i mange år. Bildet er fra Mali i 2019. REUTERS/Arouna Sissoko Foto: Arouna Sissoko / Reuters

Langvarig tørke, matmangel, konflikter over minkende naturressurser og massemigrasjon mot Europa, er noen av de store konsekvensene regionen kjenner på og håper at muren kan være en løsning for.

Om man når målet innen 2030, har FN regnet seg fram til at tremuren vil bidra til å absorbere 250 millioner tonn karbon og ta tilbake 500 millioner mål med land som har blitt tatt av årevis med tørke.

Skogmuren skal også kunne bidra til flere millioner av nye grønne jobber fordelt på de 11 landene, og hindre ytterligere migrasjon nordover til Europa.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Øst-Afrika trues av ny gresshoppe-invasjon – millioner kan bli rammet

50 land forpliktet seg

– Dette er en mur som er verd å bygge. En vegg som bringer folk sammen, og ikke skiller dem fra hverandre. En mur som beskytter, men ikke isolerer. En mur som beskytter vår kollektive eksistens, en vegg for miljøet â en mur for planeten, sa Akinwumi Adesina, president i Den afrikanske utviklingsbanken under det digitale One Planet-toppmøtet mandag. De er blant murens viktigste økonomiske støttespillere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Minst 50 land lover å beskytte én tredel av planeten

Statsminister Erna Solberg deltok mandag på det digitale One Planet-toppmøtet sammen med blant andre Frankrikes president Emmanuel Macron (øverst), Storbritannias statsminister Boris Johnson (t.h.) og Canadas statsminister Justin Trudeau (t.v.).
Statsminister Erna Solberg deltok mandag på det digitale One Planet-toppmøtet sammen med blant andre Frankrikes president Emmanuel Macron (øverst), Storbritannias statsminister Boris Johnson (t.h.) og Canadas statsminister Justin Trudeau (t.v.).

Under toppmøtet forpliktet minst 50 land seg til å verne 30 prosent av planeten det neste tiåret for å hindre utryddelsen av arter og demme opp for klimaendringene.

Blant de viktigste tiltakene som ble bestemt, var at Den grønne muren skulle få 120 milliarder kroner til å videreutvikle prosjektet de neste årene.

– Klima- og mangfoldskrisene må håndteres samlet. Også når vi mobiliserer finansieringen, sa Erna Solberg i sitt innlegg. Norge har ifølge NTB fortsatt ikke forpliktet seg til dette målet.

100 millioner hektar

– Denne mobiliseringen av ytterligere midler vil definitivt bidra til å nå målene for Den store grønne veggen. Vi sikter oss inn på å innen 2030 ha restaurert 100 millioner hektar med nedbrutt land og ha skapt 10 millioner grønne jobber, sa Mohamed Cheikh El-Ghazouani, president i Mauritania i en uttalelse. Mauritania er ett av de 11 landene den grønne muren skal gå gjennom.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Et hektar tilsvarer 10 dekar, eller 10.000 kvadratmeter.

Etter et tiår er om lag 18 prosent av beltet plantet og prosjektet er ansett som et viktig bidrag for å nå FNs bærekraftsmål i 2030.

I sin rapport for 2020 meldte GGW at etter et tiår var om lag 17,8 millioner hektar trær plantet. I rapporten slår GGW fast at tempoet må økes betraktelig i plantingen om man skal klare å nå målet om 100 millioner hektar innen 2030.

Det er også utfordringer i hvor godt prosjektet har blitt finansiert og fulgt opp av de forskjellige landene og verdenssamfunnet for øvrig.