Svensk samtykkelov har gitt 75 prosent flere voldtektsdommer

I kjølvannet av metoo-kampanjen innførte Sverige strengere straffer og en ny hvor flere handlinger ble regnet som voldtekt.

Nå har forskere vurdert effektene av den såkalte samtykkeloven som ble innført fra 1. juli 2018. I det første hele året loven har vært virksom har antallet anmeldelser økt med 21 prosent, antallet tiltaler 80 prosent og fellende dommer 75 prosent.

– I hovedsak har loven fungert bra og etter lovgivers intensjoner, sier Stina Holmberg, forskningsleder ved svenskenes «Brottsförebyggande råd» (Brå), til ABC Nyheter.

Før loven trådte i kraft ble det avsagt 190 fellende dommer innenfor ulike voldtektskategorier (2017). I fjor hadde det økt til 333. I samme periode økte antallet tiltaler fra 236 til 425. Gjennomsnittlig fengselsstraff har også økt med to måneder.

Brå er et kunnskapssenter underlagt justisdepartementet i Sverige. Frem til 2015 hadde vi også et tilsvarende organ i Norge, KRÅD (Det kriminalitetsforebyggende råd), som ble erstattet av et kompetansesenter for kriminalitetsforebygging.

– Det kreves nå et tydelig samtykke fra offeret, sier Holmberg som håper endringene vil føre til færre voldtekter.

– Godt nok i Norge

Høyres Guro Angell Gimse var kritisk før svenskene innførte de nye lovene, og har ikke endret oppfatning. Hun mener det ikke er så rart med en økning i antallet fellende dommer, «det er vanlig når man vedtar nye straffebestemmelser».

– Jeg har nok ikke endret oppfatning, sier stortingsrepresentanten som etter å ha forlatt justiskomiteen er mest engasjert i temaet som nestleder i Høyres kvinneforum.

– Vi mener straffeloven i dag dekker alle tilfeller av seksuelle handlinger som er uønsket. Norge har vært langt framme i arbeidet med å legge rammer for å straffeforfølge seksuelle overgrep, skriver Gimse i en epost.

Hun mener problemet i Norge er knyttet til vanskeligheter ved å bevise skyld.

– Bevis må sikres tidlig, og ofrene må anmelde raskt slik at politiet kan sikre bevis så fort som mulig, påpeker Gimse som mener denne utfordringen fortsatt er tilstede i Sverige.

Hun mener det er minst like viktig med psykososial hjelp til utsatte «som nå får tettere oppfølging gjennom etableringen av støttesenter for kriminalitetsoffe i alle politidistrikt».

– Vi mener dette arbeidet er det viktigste. Regelverket vårt er godt nok, sier høyrepolitikeren som mener at også den svenske forskeren Stina Holmberg påpeker hvor vanskelig det kan være å trekke grensene, og at dette utfordrer rettssikkerheten.

Handlingen i fokus

Før svenskene vedtok sin lov argumenterte Gimse – blant annet i et debattinnlegg i Dagsavisen – for at en samtykkebasert voldtektdefinisjon ville «bidra til at fokuset dreier mot fornærmedes samtykke isteden for gjerningspersonens handling».

Men dette gjenspeiles ikke i den granskingen Stina Holmberg har gjort av tiltaler og dommer etter at samtykkeloven trådte i kraft.

– Påtalemyndighetene mener fokus nå handler mer om gjerningsmennene. De må nå i forhør i større grad forklare hva som ble tenkt. Heller ikke politiet mener handlingene har fått mindre betydning, men forsvarsadvokatene trekker frem at verbal styrke og sosial kompetanse har fått større betydning for de mistenkte, sier Holmberg.

– Nå har gjerningsmannen et ansvar for å vite hva kvinnen vil. Og det er også å håpe at jenter lærer å utrykke sitt nei tydeligere, sier forskeren.

Bevisene endres

Det har med det nye lovverket også skjedd en viss endring av beviskravene i Sverige. Tidligere var det flere bevis knyttet til bruk av vold, rusmidler eller press, mens det nå er flere håndfaste bevis av at jenter spiller inn sitt nei på mobiltelefonen.

I tillegg har tredjehånds vitner fått styrket bevisverdi. Etter som offerets oppfatning og følelser av en situasjon har blitt viktigere, har det også medført at hva hun forteller venner i etterkant veier tyngre.

– Men det må jo samtidig vurderes hvor konsistente utsagn i slike samtaler er, om dette skjer kort tid etter at forholdet har opphørt og så videre, sier Holmberg.

– Jeg synes ikke rettssikkerheten har blitt svekket. I de fleste fellende dommene har man hatt gode bevis. Det er nok også en av grunnene til at det felles så få dommer for voldtekt, saker hvor det ofte står ord mot ord, sier Holmberg.

For mens antallet anmeldelser også har økt 21 prosent med den nye loven – fra 4895 (2017) til 5930 (2019) – så ligger antallet fellende dommer fortsatt bare 5,6 prosent.

– Et lavt antall fellende dommer må man nok leve med i et rettssamfunn, sier Holmberg.