Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
I over 30.000 år levde neandertalerne side om side med våre forfedre, det moderne mennesket, i Europa og Vest-Asia. At noen av møtene melkom artene også resulterte i barn vet vi ettersom omlag to prosent av vår DNA stammer fra neandertalerne.
En ny studie viser imidlertid at den seksuelle kontakten mellom de to menneskeartene, som vi er et produkt av, ikke bare skjedde ved én anledning, men igjen og igjen, over et langt tidsrom og over hele Eurasia, skriver det populærvitenskapelige nettstedet Sciencealert.
Ved å analysere DNA-profilene til hundrevis av europeere og asiater, har forskerne klart å spore arvmateriale tilbake til ulike populasjoner av neandertalere, som levde både i Kroatia og i Altajfjellene i dagens Sibir.
– Det er ikke bare snakk om én enkeltstående tilførsel av genmateriale fra neandertalerne, men et helt nettverk av samspill som skjer igjen og igjen, forteller biolog Omer Gokcumen fra Universitetet i Buffalo i studien som ble publisert i tidsskriftet Genetics 31. mars.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenTidligere studier har hevdet at neandetalerne trolig var bedre tilpasset det lokale klimaet, maten og patogener enn vår Homo sapiens. Patogener er bakterier, virus og andre ting man blir syk av.
Ettersom neandertalerne hadde en rekke virus som Homo sapiens ikke hadde utviklet et immunforsvar mot, inkludert eldre former for influensa, herpes og HIV, var ikke menneskenes interaksjon med neandertalerne helt ufarlig.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenEpidemier kunne derfor herje fra familie til familie og stamme til stamme, skriver National Geographic som omtaler den nye studien.
Les også: Neandertaler-tenner forteller om en hard oppvekst
Men ifølge studien har ikke dette bare vært en negativt. Funn tyder nemlig på at genene vi har arvet fra neandertalerne også er med på å beskytte oss fra virus og epidemier.
– Moderne mennesker og neandertalere var så genetisk like at det var ikke en stor overgang for virusene å hoppe fra art til art. Men denne likheten gjorde også at neandertalerne kunne gi oss beskyttelse mot de samme virusene, sier medforfatter og evolusjonsbiolog David Enard i en pressemelding.
