Grunnlovsendringene i Russland: Putin på livstid?

Russlands president Vladimir Putin under et møte i sikkerhetsrådet fredag 20. mars. NTB Scanpix/AP.
Russlands president Vladimir Putin under et møte i sikkerhetsrådet fredag 20. mars. NTB Scanpix/AP.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Tidligere KGB-agent og «landsfader» Vladimir Putin kan bli gjenvalgt til president til han er 83 år, hvis de nye grunnlovsendringene går gjennom. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mange unge russere kjenner ingen annen virkelighet enn med Putin som nasjonens leder. Den tidligere KGB-agenten ble utnevnt som president nyttårsaften 1999, og har siden sittet som president eller statsminister.

Russlands grunnlovsdomstol godkjente mandag 16. mars omfattende grunnlovsendringer. De åpner for at president Vladimir Putin kan bli gjenvalgt i ytterligere to perioder, til 2036. Etter all sannsynlighet blir lovendringene godkjent i en folkeavstemning som skulle vært avholdt 22. april, men er utsatt på ubestemt tid på grunn av corona-pandemien.

Dermed kan 67-åringen bli gjenvalgt som president til han er 83 år gammel.

– At han nå gir seg selv muligheten til å sitte til 2036 betyr ikke nødvendigvis at han planlegger å sitte så lenge. Men jeg tror det nå er svært stor sannsynlighet for at han stiller til valg i 2024, sier seniorforsker Helge Blakkisrud ved Nupi til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Grunnloven tillater i dag presidenten å sitte i to påfølgende perioder. Putins andre periode (i denne omgang) utløper i 2024.

Propagandafoto viser Russlands president på jakt i republikken Tuva i august 2007. Putin har vært Russlands "sterke mann" i 20 år, blant annet ved hjelp av de statskontrollerte mediene i landet. NTB Scanpix/AFP.
Propagandafoto viser Russlands president på jakt i republikken Tuva i august 2007. Putin har vært Russlands "sterke mann" i 20 år, blant annet ved hjelp av de statskontrollerte mediene i landet. NTB Scanpix/AFP.

«Landsfaderen»

De færreste ser ikke noe alternativ til Putin, og han blir av mange regnet som en «landsfader».

– Ingen har noe i nærheten av den samme troverdigheten og populariteten som Putin har. Mange ser på ham som den «naturlige lederen», en hel generasjon russere kjenner ingen annen virkelighet enn med Putin. Det er en kombinasjon av hva han har utrettet, hvordan han presenteres i statskontrollerte medier, og at det ikke finnes reelle troverdige utfordrere per i dag, hverken i Putins krets eller i opposisjon, sier Blakkisrud.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ingen reell opposisjon

Blakkisrud mener grunnlovsendringene også er en måte å forebygge maktkamp internt i Putins regjering i forkant av valget i 2024.

Per i dag har ikke Putin noen reell opposisjon som utfordrer ham, og det har heller ikke vært omfattende protester mot grunnlovsendringene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Putin iført beskyttelsesdrakt på besøk til coronapasienter utenfor Moskva tirsdag 24. mars. NTB Scanpix/AP.
Putin iført beskyttelsesdrakt på besøk til coronapasienter utenfor Moskva tirsdag 24. mars. NTB Scanpix/AP.

– Nå kom dette midt oppi opptakten til coronamobiliseringen. I Moskva har det på grunn av smittefare blitt innført nye grenser for hvor mange som kan delta i demonstrasjoner, men det har så langt ikke vært noen bred mobilisering mot grunnlovsendringene. Mange vanlige russere ønsker nok fortsatt Putin-styre velkommen i en turbulent tid for russisk økonomi og samfunn, sier Blakkisrud.

Det som gjenstår før grunnlovsendringene er endelig godkjent er en folkeavstemning lagt som opprinnelig var lagt til 22. april, men er utsatt på ubestemt tid.

Putin har dominert det politiske landskapet i Russland i to tiår, både som president og statsminister. Han har tidligere omgått grunnlovens begrensning til to perioder ved å la seg utnevne til statsminister i fire år fra 2008, da Putin-lojalisten Dmitrij Medvedjev var president. Putin vendte tilbake til presidentembetet for seks nye år i 2012. Han ble gjenvalgt i 2018 med 76,69 prosent av stemmene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Sliten Putin

I forrige periode var Putin opptatt av sikre stormaktsstatus og en viktig rolle for Russland på den internasjonale arena, ifølge Blakkisrud:

Artikkelen fortsetter under annonsen

– I denne perioden har han fokusert mer på hjemlige problemer. Samtidig opplever jeg at han kan virke mer sliten og umotivert, og kanskje mer opptatt av å stabilisere enn å videreutvikle. Enkelte har sett på forslaget om grunnlovsendringer som et forsøk på å skape en illusjon av politisk dynamikk og demokrati. Jeg er ikke sikker på om Putin kommer til å sitte helt til 2036, men sammenlignet med de nåværende amerikanske presidentkandidatene er han jo fortsatt relativt ung.

Putin har vært en populær leder, men meningsmålinger det siste året tyder på at den enorme oppslutningen om regimet kan være på hell. «Bare» 38 prosent av russerne sa de ville stemme på Putin dersom det var valg den kommende søndagen, i en Levada-måling fra desember. Pensjonsreformer, svak økonomisk vekst og folks stadig vanskeligere privatøkonomi tærer på tilliten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Sikkerhetspersonell ved Zaryadye-parken foran Kreml i Moskva 19. mars. NTB Scanpix/AFP.
Sikkerhetspersonell ved Zaryadye-parken foran Kreml i Moskva 19. mars. NTB Scanpix/AFP.

Sanksjoner og oljepris

Russlands økonomi er sterkt avhengig av olje og gass, og den svekkede oljeprisen kan true regimet. Etter annekteringen av Krim i 2014 har harde internasjonale sanksjoner mot Russland rammet folk flest. Blakkisrud tror økonomien er den største utfordringen for regimet på lengre sikt.

– Russland har håndtert overgangen til en situasjon med langvarige internasjonale sanksjoner relativt godt, og man har også forberedt seg på å kunne takle en nedgang i oljeprisen. Dersom man ikke får tilbake økonomisk vekst og må kutte ytterligere i sosiale ytelser, tror jeg imidlertid det kan bli en utfordring. I forbindelse med den høyst nødvendige pensjonsreformen som ble gjennomført i 2018, så vi at når folk virkelig kjenner det på personlig økonomi, kan tålmodigheten i den russiske befolkningen rakne. Den gang tok folk til gatene og protesterte, og dette kan fort skje igjen, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I tidligere presidentperioder har Putin kunnet «gjenoppfinne seg selv», forklarer Blakkisrud.

Putin har benyttet situasjonen i Syria til blant annet å fremme Russlands stormaktsstatus. Her med den syriske presidenten Bashar Assad ved flybasen Hemeimeem i Syria. NTB Scanpix/AP.
Putin har benyttet situasjonen i Syria til blant annet å fremme Russlands stormaktsstatus. Her med den syriske presidenten Bashar Assad ved flybasen Hemeimeem i Syria. NTB Scanpix/AP.

– I første periode profilerte han seg som vestvendt, og gjennomførte blant annet markedsreformer Jeltsin ikke hadde fått til og tilbød samarbeid med USA etter 11. september. Det var en strategisk vestvending. I andre periode var det mer statskapitalisme, russisk selvhevdelse, og alenegang i internasjonal politikk, sier forskeren.

– Tidligere hadde han et større handlingsrom, men slik situasjonen er nå, er dette snevret betraktelig inn. Jeg ser ikke for meg at vi vil se en helt «ny» Putin. Det er vanskelig for ham å gå tilbake til en strategisk vestvending og samarbeid med Vesten, ikke bare fordi det kan være krevende å få gjennomslag for dette hjemme etter år med antivestlig retorikk, men også fordi Putin etter Krim har et svært anstrengt forhold til de fleste vestlige ledere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

KGB-agenten

Putin arbeidet for den sovjetiske etterretningstjenesten KGB fra 1975-1991. Fra 1985 til 1990 var han stasjonert i Øst-Tyskland.

Putin steg siden i gradene til viseordfører i St. Petersburg i 1992, og siden tjenestemann i Kreml. I Moskva slapp han inn i president Boris Jeltsins innerste krets, og i juli 1998 ble han utnevnt til sjef for FSB (tidligere KGB). Putin ble forfremmet til Jeltsins statsminister i august 1999. Han tok kontroll med militæroperasjonen i Tsjetsjenia, og vant popularitet som «den sterke mann». Nyttårsaften 1999 gikk Jeltsin av, og Putin kom til makten. I mars 2000 ble han valgt til president med 52,9 prosent av stemmene i første valgomgang. (SNL)

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Russlands daværende president Boris Jeltsin (t.h.) ved maktoverføringen til statsminister Vladimir Putin (t.v.) i Moskva 31. desember 1999. Foto: NTB Scanpix/Reuters.
Russlands daværende president Boris Jeltsin (t.h.) ved maktoverføringen til statsminister Vladimir Putin (t.v.) i Moskva 31. desember 1999. Foto: NTB Scanpix/Reuters.

Krevende situasjon for aktivister

Russisk opprørspoliti pågriper en demonstrant i sentrum av St. Petersburg 15. mars, ved en ikke-godkjent demonstrasjon. Russlands president Vladimir Putin signerte en pakke planlagte grunnlovsreformer som vil gi ham mulighet til å sitte ytterligere to seksårsperioder etter 2024. NTB Scanpix/AFP.
Russisk opprørspoliti pågriper en demonstrant i sentrum av St. Petersburg 15. mars, ved en ikke-godkjent demonstrasjon. Russlands president Vladimir Putin signerte en pakke planlagte grunnlovsreformer som vil gi ham mulighet til å sitte ytterligere to seksårsperioder etter 2024. NTB Scanpix/AFP.

I det russiske sivilsamfunnet har det vært protester og underskriftskampanjer mot grunnlovsendringene. Noen mener de foreslåtte grunnlovsendringene er så sterke at det ikke lenger kan sies å finnes en uavhengig grunnlov i Russland.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi og organisasjoner i Russland argumenterer for menneskerettigheter med henvisning til grunnloven. Når selve ryggraden av lover blir brukket av myndighetene har man ingen slik referanse å vise til lenger, sier seniorrådgiver i menneskerettsorganisasjonen Helsingforskomiteen Inna Sangadzhieva, som selv er oppvokst i Russland til ABC Nyheter.

Situasjonen har ifølge henne blitt forverret av coronaepidemien, der tiltakene lar politi og fengselsmyndigheter forfølge aktivister og opposisjonelle.

Reformen var fra før godkjent i begge kamre i den russiske nasjonalforsamlingen. Kun en folkeavstemning gjenstår før forslaget er endelig vedtatt.

– Spørsmålet er om reformene er lovlige, selv om de nå er vedtatt av grunnlovsdomstolen. Folkeavstemningen er ikke forankret i noen russisk lov, og det er ikke ventet at internasjonale observatører får være til stede, sier Sangadzhieva.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Putin-grunnlovsforslag: Ja til Gud, nei til homofile

Omfattende endringer

Det er cirka 50 paragrafer som blir endret, men forslaget skal stemmes over som én pakke.

– Det er svært uklart for folk flest hva endringene dreier seg om, sier Sangadzhieva.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Reformen inneholder blant annet et forbud mot likekjønnede ekteskap, og beskyttelse av den «historiske sannheten» om Russlands rolle under andre verdenskrig. Forslaget innebærer også at presidentens makt styrkes ytterligere, ved å begrense parlamentet og domstolenes makt.

– Dette gjøres for å styrke det ideologiske mandatet til regimet, for eksempel har Gud kommet med i teksten, formuleringer om at etniske russere er den «statsbærende nasjon» og andre tvetydige ikke-juridiske begrep som gir et stort rom for misbruk, ikke minst fra sikkerhetsmyndighetene, sier seniorrådgiveren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– På 90-tallet var det et håp om at systemet ville endre seg til mer demokrati, men de nødvendige politiske reformene kom aldri. Isteden har man prioritert økonomiske reformer. Oljeprisen og verdensøkonomien har gitt Putin stor makt. Korrupsjon og den halvkriminelle måten å styre landet som en bedrift har styrket regimet, sier Sangadzhieva.

Øvrige kilder: NTB.