Det ukjente dramaet etter dødsulykken i Kebnekaise

Video: En av de som kommer først til fjellstasjonen Nikkaloukta er den svenske journalisten Agneta Gustavsson.

Norske soldater tok kontrollen over redningsaksjonen da flyet «Siv» forsvant i Sverige. I et maktvakuum forbrøt de seg også mot svenske lover. – Opprørende opptreden, konkluderer svensk journalist.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er nå snart åtte år siden den norske Hercules-en «Siv» krasjet i fjellet Kebnekaise.

Flyet treffer fjellveggen så hardt at det slår ut på en jordskjelvmåler ved universitetet i Uppsala nesten 900 kilometer lengre sør. Den nesten 40 meter lange flymaskinen blir smadret i løpet av 0,4 sekunder.

Torsdag 15. mars 2012 klokken 14.57.29 endte livet til fem norske soldater.

Ulykken skjer under en pågående militær øvelse. De første timene vet man ikke hva som har skjedd med «Siv», som forsvant fra radaren under innflygning til Kiruna. Situasjonen er unik, blant annet fordi det under redningsaksjonen ikke er mangel på personell – det er tvert imot for mange som vil være med på letingen.

En norsk redningspatrulje får beskjed om å returnere ved grensa. I fjellmassivet er sikten dårlig. Norske og svenske mannskaper har få timer etter varslingen startet leting i håp om å finne overlevende.

– Nordmennene tok kommandoen

En av de som kommer først til fjellstasjonen Nikkaloukta er den svenske journalisten Agneta Gustavsson. Sammen med en kollega fra SVT er hun på plass allerede i halv seks-tida. Da var bare enkelte andre fra den svenske redningstjenesten på plass, men det endrer seg raskt.

– Så kommer disse norske soldatene med flaggermus-greia på armen. Hvor kom de fra? Fra Kiruna kan man ikke komme så raskt til Nikkaloukta. Kom de fra noe annet sted? Det fant jeg ikke ut av. Men det var de som tok kommandoen, forteller Gustavsson.

Det er den norske Etterretningsbataljonen som bruker emblemet hun snakker om, en flaggermus på et edderkoppnett. En underavdeling – Fjernoppklaring – har spesialkompetanse på ferdsel i skredutsatt terreng, og var med på den pågående øvelsen Cold Response.

Usikkert hvem

ABC Nyheter har i lengre tid forsøkt å bringe klarhet i hvilken norsk avdeling som ankom Nikkalouktha etter få timer, og der tok kommandoen. I juli i fjor svarte major Brynjar Stordal ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH):

«Fjernoppklaring fra Etterretningsbataljonen deltok sammen med øvrige avdelinger fra Hæren på øvelsen og var derfor hurtig gripbare for innsats».

Som pressetalsmann sa han at «det var derfor naturlig og hensiktsmessig at de ble satt inn i det utfordrende redningsarbeidet på og ved Kebnekaise sammen med personell fra forsvarets spesialstyrker».

Men 14. februar i år tilbakeviser Hærens kommunikasjonssjef, oberstløytnant Per Espen Strande, denne muligheten:

«Det jeg har funnet i mine søk er at personellet fra Etterretningsbataljonen ankom Sverige 17-18. mars», skriver han i en epost til ABC Nyheter.

Saken fortsetter under bildet

Norske soldater kom raskt til Nikkaluokta.Her i 22-tiden på kvelden, uten merker på armen. Foto. Kenneth Paulsson
Norske soldater kom raskt til Nikkaluokta.Her i 22-tiden på kvelden, uten merker på armen. Foto. Kenneth Paulsson

Bilder tatt av frilansfotografen Kenneth Paulsson i 22-tiden 15. mars i Nikkalouktha viser soldater med emblemet fjernet fra uniformen. Fotografen sier til ABC Nyheter at situasjonen var kaotisk.

– Det var bare problemer, hemmelighold og hysj-hysj. Jeg tok bare bilder og dro, sier han.

– Lenge siden Norge har invadert Sverige

Hercules-en «Siv» var på vei til Kiruna for å hente norske spesialsoldater fra Marinejegerkommandoen (MJK) og Forsvarets spesialkommando (FSK), da den forulykket. Det er nesten 70 kilometer fra flyplassen til fjellstua hvor redningsinnsatsen først ble konsentrert.

Høsten 2012 fikk ABC Nyheter innsyn i deler av FOHs logg fra de første døgnene etter at flyet forsvant. Den viser at 11 snøskutere med norske spesialsoldater kom frem til Nikkaluokta klokken 19.57.

Man kan spørre seg om hvorfor har det betydning hvem de norske soldatene var. Svaret ligger i etterspillet som deres opptreden har fått i Sverige.

Under intervjuet med den norske offiseren som holdt i trådene på norsk side i 2012, kommer FOHs nestkommanderende og daværende generalmajor Morten Haga Lunde, inn på hvem som hadde ansvaret og at det var svenskene som naturlig nok hadde styringen i Sverige:

– Det skjer i Sverige, og det er lenge siden Norge har invadert Sverige. Det var heller ikke hensikten her, så det er svensk redningstjeneste som er i lead, sa Lunde som senere har blitt utnevnt til sjef for den norske Etterretningstjenesten.

Men det var de norske soldatene som tok kontrollen på bakken, fra 15. mars til morgenen 17. mars da ulykkesflyet var funnet og redningsaksjonen opphørte.

Staben ble flyttet til Kebnekaise fjellstue natt til 16. mars, et anlegg som det norske Forsvaret leide fra samme tidspunkt. Her ble det nedlagt forbud mot journalister.

SE VIDEO: Her fant de vraket av Hercules-flyet:

Klaget på norske soldater

SVT-journalisten reagerte sterkt på de norske soldatenes oppførsel i et annet land. De grep inn i Gustavssons arbeid, nektet henne adgang til avtalte svenske intervjuobjekter, avbrøt intervjuer og nedla forbud mot å bli fotografert.

Da det ble omtalt av avisa Fremover i Narvik i 2012, beklaget daværende talsmann for FOH, John Espen Lien, hvis «noen har følt seg forulempet». Han ga følgende forklaring på soldatenes fotoforbud:

– Om de blir eksponert kan det få konsekvenser både for dem og deres familier.

Svenske myndigheter så gjennom fingrene med det hele i disse dagene, til tross for at begrensningene strider mot svensk lov.

Saken fortsetter under bildet

Den svenske havarikommisjonen inkluderte bilder i sin sluttrapport som illustrerte hvor Herculesen traff fjellveggen. Foto: SHT
Den svenske havarikommisjonen inkluderte bilder i sin sluttrapport som illustrerte hvor Herculesen traff fjellveggen. Foto: SHT

I ettertid har politiet i Norrbotten blitt sterkt kritisert. Allmennkringkasteren SVT klaget det hele inn for Justitieombudsmannen (JO), som kan sammenlignes med den norske Sivilombudsmannen.

I en påfølgende granskning av de svenske myndighetene får journalisten medhold. Politiet kan ikke vise til noen hjemler eller regler som åpner for begrensninger for media under en slik ulykke. De må også innrømme at dokumentasjonen er mangelfull.

JO slår fast at bare svenske myndigheter kan gripe inn mot enkeltmennesker, og at «norske militære (har) ikke hatt rett til å bestemme over den enkeltes informasjons- og beveglsesfrihet», selv om grunnlaget for å bedømme dette er utilstrekkelig.

Det blir beskrevet som «uakseptabelt» at svensk politiet nektet journalister adgang til Kebnekaise fjellstue.

På spørsmål til norske FOH om de har blitt kontaktet av svenske myndigheter i forkant av klagen, svarer talsmann Ivar Moen: «Vi kan ikke se at det har skjedd».

– Jeg reagerte sterkt på de norske soldatenes oppførsel de dramatiske dagene i mars 2012, sier Agneta Gustavsson.

Hun har derfor forsøkt å få rede på hvem dette var, og har spurt det svenske Forsvaret om detaljer. Det har blitt avslått med henvisning til at det ville skade Sveriges utenlandske forbindelser om det ble kjent. Gustavssons klage på avslaget ble opprettholdt av ankeinstansen like før siste nyttår.

– Det var dessverre ikke uventet. Men deres opptreden var så opprørende at det fikk meg til å forsøke og finne ut av hvem de var, og om de i det hele tatt hadde tillatelse til å være i Sverige, sier hun.

Opplysninger ABC har fått og kilder vi har vært i kontakt med bidrar til å bekrefte SVT-journalisten beskrivelser av situasjonen.

SE VIDEO: – Viktig funksjon fjernet i Hercules-flyet som styrtet:

Kaotisk redningsoperasjon

Et forhold som ikke berøres av Justitieombudsmannen er den svenske redningsinnsatsen. I et 43 siders bilag til havarikommisjonens rapport om den fatale ulykken, beskrives en nesten kaotisk situasjon.

Saken fortsetter under bildet

Leteaksjonen etter vraket og mulige overlevende ble utført under ekstreme forhold. Foto: SHT
Leteaksjonen etter vraket og mulige overlevende ble utført under ekstreme forhold. Foto: SHT

Formelt skal redningsarbeidet når et fly forsvinner ledes av Sjöfartsverkets sjö-och flygräddningscentral (JRCC). Denne instansen er lokalisert i Göteborg langt unna hendelsen.

Den norske hovedredningssentralen (HRS) for Nord-Norge forsøkte allerede torsdag å avklare hvem som skulle lede enhetene på bakken. Dette var ennå ikke klart like før midnatt, nesten elleve timer etter at «Siv» forsvant.

JRCC mente politiet i Norrbotten hadde ansvaret, mens politiet mente det var JRCC. Først fredag kveld synes det som om dette er avklart mellom de sivile instansene. For norske HRS ble det først klart hvem som styrte på bakken lørdag morgen.

Det er i dette vakuumet at de norske soldatene og andre agerer. De vil ikke sitte rolig og vente, og drar derfor inn i fjellmassivet for å lete etter mulige overlevende.

Den svenske sjefen for Lapplandsjägargruppen fungerte også som kontaktperson for de norske troppene som ventet på å bli flydd ut fra Kiruna. Sammen med de norske offiserene bestemmer de seg for å delta i leteoperasjonen. Et 20-talls snøskutere lastes på lastebiler, og sammen med syv beltevogner dro de inn til Nikkaloukhta.

«På dette tidspunkt hadde de ikke mottatt noen henvendelse om å delta i letingen etter det savnede flyet», heter det i granskningsrapporten som mener den militære kommandokjeden var etablert allerede kl 17 torsdag.

Om de norske spesialsoldatene heter det at disse hadde «både kompetanse og utrustning til innsats i alpint terreng under vanskelige værforhold». Men kommunikasjonen mellom de ulike instansene var så dårlig at «de militære enhetenes innsats på bakken ut over torsdagen, var ukjent for både JRCC og HRS NN», fastslås det i rapporten.

Forsinkelser påvirket operasjonene

På et tidspunkt natt til fredag den 16. mars befant det seg 46 personer på Kebnekaise fjellstasjon fra fem ulike norske og svenske enheter. Ingen av dem var utpekt som sjef. Men de deler seg inn i tre grupper som på eget initiativ iverksetter søk under de ekstreme forholdene. Det blåste friskt, sikten var dårlig og det la seg nysnø som forsterket skredfaren.

Saken fortsetter under bildet

På snekappen som ligger øverst på fjellveggen flyet slo inn og fem norske offiserer umiddelbart ble drept. Foto: SHT
På snekappen som ligger øverst på fjellveggen flyet slo inn og fem norske offiserer umiddelbart ble drept. Foto: SHT

Like rystende som uklare ansvarsforhold er forsinkelsene i redningsarbeidet. I havarikommisjonens rapport påpekes det «flere avvik» når det gjelder å slå alarm.

«Hvis de som var ombord hadde overlevd havariet hadde forsinkelsene ført til at sjansene for å redde dem vært redusert», heter det.

Det tok for eksempel 25 minutter etter at det ble konstatert at anrop ikke ble besvart (kl 15.05), til tårnet i Kiruna alarmerte videre. Ved alarmsentralen ble saken så liggende fordi flygelederen ikke mente det var nødvendig å tilkalle redningstjenesten siden flyet ikke var lokalisert. Politiet fikk først beskjed klokken 16.20.

Først klokken 19.28 fredag kveld fant man klare spor etter vraket. Klokken 07.20 lørdag morgen var havaristedet lokalisert, og klokken 09.00 overlot JRCC ansvaret entydig til politiet i Norrbotten.

Personvernpolicy