Etterlyser ny Brexit-avstemning

Rasisme-forsker Paul Gilroy: – Brexit bunner i rasisme

Video: Allerede fra den første morgenen etter at resultatet fra Brexit-avstemningen ble offentliggjort, har man sett en oppsving av rasistisk motivert hatkriminalitet.

Den britiske rasismeforskeren og vinneren av Holbergprisen Paul Gilroy måtte krangle for å komme inn i Norge. Nå går han i demonstrasjonstog for en ny avstemning.

Professor ved University College London, Paul Gilroy, mener Brexit-kampanjen og tiden etter at resultatene ble klart, har avdekket en dyptliggende rasisme i Storbritannia.

Paul Gilroy sitter i et kontor hvor bøkene ikke bare holder seg til hyllene, men også svaier i høye stabler i bakgrunnen mens han finner seg tilrette foran datamaskinen.

Han snakker med stemmen til en klassisk britisk professor, men istedenfor tweedblazer har han lange dreads, trukket bak i en hestehale. Han lener seg mot kamera, til ansiktet fyller det lille Skype-vinduet.

– Fyr løs!

– I et intervju med Morgenbladet i vår, kalte du Brexit-debatten skadelig for det multikulturelle Storbritannia. Har dette endret seg etter at resultatet ble annonsert?

– En av de store endringene vi så i etterkant av Brexit-debatten var den utrolige oppsvingen av rasistisk motiverte angrep og voldsepisoder, rettet mot folk man så på som utlendinger, sier Paul Gilroy til ABC Nyheter over Skype.

Allerede fra den første morgenen etter at resultatet fra avstemningen ble offentliggjort, har man sett en oppsving av rasistisk motivert hatkriminalitet. Dette har fortsatt å øke siden da, melder the Guardian.

– Naboer, venner, og media fortalte om at folk fikk høre: «Nå har tiden kommet for at du må dra hjem!» minnes Gilroy og rynker brynene.

– Mange av de som ble bedt om å dra tilbake til EU hadde jo ingenting med EU å gjøre. Og det forteller oss noe om avstemningen: Nemlig at den er et uttrykk for en nasjonalistisk, og i noen tilfeller også rasistisk, følelse som tidligere har vært dempet av begrensninger for hva som er sosialt akseptabelt for politikere å si.

Les også: EU har utsatt avgjørelse om brexit-utsettelse

Hadde folk stemt i dag, hadde de stemt for å bli

Siden resultatene av Brexit-avstemningen ble vedtatt har det blitt avholdt flere protestmarsjer i Storbritannia. I den største, i London den 19. oktober, skal omtrent en million mennesker ha protestert. Der var også Gilroy.

– Jeg kan ikke huske det nøyaktige tallet, men over hundre meningsmålinger har vist at om folk hadde stemt i morgen eller i ettermiddag, så ville de stemt for å bli i EU, sier Gilroy og fortsetter:

– Men det betyr ingenting fordi enkelte deler av vårt politiske miljø har bestemt seg for at denne spesifikke formen for demokratisk organ ikke kan korrigeres. Jeg aksepterer ikke det. Hvis vi er et demokrati, så skal folk ha retten til å uttrykke meningene sine når de vet hva de stemmer over.

Han viser til at man i dag vet at algoritmene på Google, Facebook og YouTube ble tuklet med, og at politikerne ikke alltid snakket sant under kampanjen.

– Folk har mer informasjon nå, så da bør vi jo ha en avstemning som baserer seg på denne nye forståelsen av hva Brexit egentlig betyr.

Anti-Brexit-demonstrasjon på Trafalgar Square i London. Foto: Victoria Jones / AP
Anti-Brexit-demonstrasjon på Trafalgar Square i London. Foto: Victoria Jones / AP

– EU-motstand har vært rasistisk i minst 50 år

Kunne Brexit ha skjedd uten rasisme?

– Brexit har røtter som strekker seg langt tilbake i vår historie. Og frykten og fiendtligheten mot innvandrere som har fulgt med EU-motstanden kan du i hvert fall spore et halvt århundre tilbake i tid, svarer Gilroy.

Han trekker frem valgkampen i 1964, hvor Det konservative partiet vant med slagordet «Hvis du vil ha en neger som nabo, stem Arbeiderpartiet».

– Det er ikke at jeg vil at folk skal føle ansvar for noe de ikke er ansvarlige for, men jeg ønsker meg litt mer skam. Skam er veldig viktig for å endre på utdaterte holdninger og oppførsel.

Ble stoppet på vei inn i Norge

– Hvis du ser på resten av Europa, selv Norge, så ser du det samme mønsteret, hvor de nasjonalistiske og populistiske – og noen ganger fremmedfiendtlige og rasistiske – holdningene ikke bare eksisterer i ekstreme miljøer, men midt i sentrum av vår kultur.

– Denne endringen i hva som blir sett på som sosialt akseptabelt og ansvarlig språk for politikere ser vi over hele kontinentet, og mange andre steder også.

Gilroy trekker frem den åpent homofobe Jair Bolsonaro i Brasil og hindu-nasjonalistiske Narendra Modi i India.

– Folk over hele verden tilbys fremmedfiendtlighet som en løsning på problemene sine, sier han.

– Jeg ble faktisk stanset på vei inn i Norge! De grillet meg om hvorfor jeg var der og jeg måtte svare «Jeg har faktisk vunnet Holbergprisen, så kan dere være så snille å slippe meg inn?»

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært