Ku Klux Klan var bare noen av de ekstreme miljøene Aase oppsøkte i løpet av sitt arbeid.
Ku Klux Klan var bare noen av de ekstreme miljøene Aase oppsøkte i løpet av sitt arbeid.
Ku Klux Klan var blant miljøene Aase tilbragte tid med.
Ku Klux Klan var blant miljøene Aase tilbragte tid med.

Nordmann tilbrakte seks år med amerikanske nynazister: – USAs fremtid? Totalt flammehav

Ku Klux Klan var bare noen av de ekstreme miljøene Aase oppsøkte i løpet av sitt arbeid. Foto: Vegard Tenold Aase

Vegard Tenold Aase tilbrakte seks år sammen med amerikanske nynazister. Det gjorde ham jævlig redd.

Vegard Tenold Aase er inntullet i et skjerf, og beklager at han snufser litt når ABC Nyheter møter ham på en kafé i Oslo. Aase er vanligvis bosatt i New York, og glemte helt at hjemlandet Norge er betraktelig kaldere enn USA.

Bergenseren setter seg ned i stolen og heller seg et glass Farris. Han har tilbrakt seks år sammen med noen av USAs mest ekstreme nynazister. Opplevelsen har blitt en bok – «Alt du elsker skal brenne» – som utgis på norsk i disse dager.

Mange trodde Vegard Tenold Aase selv var nynazist - han hadde hudfargen og hårfrisyren til å matche. – Altså, se på meg, sier han, lettere lattermildt. Foto: Tone Knipperud
Mange trodde Vegard Tenold Aase selv var nynazist - han hadde hudfargen og hårfrisyren til å matche. – Altså, se på meg, sier han, lettere lattermildt. Foto: Tone Knipperud

– At boken ble til, var en tilfeldighet, forteller journalisten.

Det begynte med en idé til en sak til journalistikkutdanninga han tok ved Columbia University. Etter iherdig arbeid fikk han til slutt kontakt med kilder fra det nynazistiske miljøet som ville stille. Det ble en artikkel, og så fort den var innlevert, sa han seg ferdig. Før:

– Jeg tenkte ikke så mye mer på nynazister – så skjedde 22. juli. Da tror jeg vi alle våknet opp til en realisering av «oi, de ser jo ut som oss og de er her, kanskje vi ikke har tatt dette på alvor?» Da ville jeg tilbake til USA og dykke mer i det med alle disse kildene jeg hadde.

Dykket ble til et seks år langt bekjentskap med noen av de mest hardbarka nynazistene i USA. Han ønsket å forstå hvordan folk ble ekstremister. Da måtte han bli kjent med dem.

– Har du forstått det, da?

– Nei, sier Aase og humrer litt. – Men jeg har forstått mer, kanskje. Jeg har blitt flinkere til å gjenkjenne det. Jeg tror jeg forstår litt av hva som driver denne ekstremismen, og hvorfor det er den samme ekstremismen vi har sett i hundrevis av år. Det er veldig lite nytt.

– Jeg forstår det mer enn jeg gjorde, og håper kanskje boken kan hjelpe andre å forstå. Men jeg vet ikke hvor bra boken er, sier Aase beskjedent.

Les også : «Incel»: – En giftig cocktail av selvforakt og kvinnehat

– Vi kunne være enige. Det var jævlig bisart

Nordmannen var alltid ærlig om sitt eget utgangspunkt. Han var der av journalistiske grunner, og har selv et ganske rødt verdenssyn. Nettopp det gjorde at han holdt ut alle årene med de nynazistiske treffene.

– Det er fordelen med at jeg var ærlig med hvem jeg var, for da kunne jeg krangle. Det gikk greit på dag en og to, men da jeg var med dem på et helt treff, ble jeg jævlig lei. Det var flere ganger jeg sa til dem: «Faen, for noen jævla idioter dere er», humrer Aase.

Den amerikanske valgdagen i 2016 tilbrakte bergenseren med Matthew Heimbach. Heimbach er en profilert amerikansk nynazist, kjent for å ha skapt Traditionalists Workers Party – en hvit nasjonalistisk gruppe.

Etter en slåsskamp mellom National Socialist Movement og Jewish Defence League, koser SS-offiser Mark seg med mat. Foto: Vegard Tenold Aase
Etter en slåsskamp mellom National Socialist Movement og Jewish Defence League, koser SS-offiser Mark seg med mat. Foto: Vegard Tenold Aase

Aase har allerede kjent Heimbach i flere år når valgdagen 2016 står for dørene, og i en slitt sofa i et trailerhus ser de resultatene fra ulike stater bli annonsert på TV sammen.

Den ene staten etter den andre favoriserer Trump fremfor Clinton. I Aases øyne er det en nasjonalist som ser ut til å vinne valget.

Aase orker ikke å se ferdig utfallet sammen med dem som heiet på Trump mest. Heimbach og hans kamerater heier og ler hånlig. Aase klarer ikke se resultatet av vippestaten Wisconsin i deres selskap og kjører hjem.

«Jeg kastet meg ned i senga og sank inn i en svart søvn. Klokken tre på natten vekket mobilen min meg med en tekstmelding fra Matthew: Wisconsin går til Trump! Alt du elsker skal brenne! LOL☺», skriver han i boken, som har fått sin tittel fra sitatet.

Nettopp Matthew Heimbach fikk Aase det han kaller et problematisk forhold til.

– Han var behagelig å snakke med. Du kunne snakke med ham om alle mulige andre ting. Vi brukte mye tid i bil sammen. Vi kunne synge gjennom hele «Les Misérables»-soundtracket sammen, eller snakke om musikk. Flere ganger måtte jeg ta et steg tilbake og tenke: «har jeg glemt hva jeg driver med her?»

Matthew Heimbach (t.h.) bygger et kors som skal tennes på, sammen med en annen i partiet. Foto: Vegard Tenold Aase
Matthew Heimbach (t.h.) bygger et kors som skal tennes på, sammen med en annen i partiet. Foto: Vegard Tenold Aase

Forfatteren understreker at de to aldri ble venner, på grunn av deres drastisk ulike menneskesyn. Men likevel var det noen meninger de kunne forenes om.

– Matthew og jeg var enige om ting, som var jævlig bisart. Vi følte veldig begge sterkt for Palestina, sikkert av forskjellige grunner. Han er veltalende og sjarmerende, som gjør ham desto farligere.

Det er ikke alle Aase fortsatt har kontakt med – men Heimbach ringer ham ofte for å prate. Av og til med tips om hvem Aase kan undersøke nærmere, av og til ikke.

Les også : Eksperter: Sammenheng mellom kvinnehat og høyreekstremisme

– Giftige ideer om maskulinitet driver høyreekstremismen frem

I løpet av det mangeårige arbeidet var det ikke mye som sjokkerte Aase. Han var forberedt på å møte noen av de mest ekstreme holdningene man kan ha – men han ble overrasket over hvor likt alt var. De samme, ekstreme holdningene man hadde på tidlig 1900-tall og på 30-tallet, går igjen nå.

– Det var enklere å forholde seg til de som var helt tydelige på sitt ståsted, sier Aase. Foto: Vegard Tenold Aase
– Det var enklere å forholde seg til de som var helt tydelige på sitt ståsted, sier Aase. Foto: Vegard Tenold Aase

– Det skjedde en forandring i 2014 og 2015. Det kom en ny gjeng på banen. Det var ikke de samme skinheadsene. Det var ikke bare fattige, sinte, uutdannede mennesker, det var unge menn som hadde jobber og som gikk på gode skoler.

Forfatteren forteller at han da begynte å se maskulinitet i direkte sammenheng med høyreekstremisme. Dagens samfunn, med en litt uidentifiserbar mannsrolle, tror han kan være grobunn for høyreekstremisme.

– Giftige ideer om maskulinitet er i veldig stor grad det som driver høyreekstremismen fram. Kvinnehat og ekstremisme går i stor grad hånd i hånd. Hvis det er noe nytt med høyreekstremismen som eksisterer i dag, tror jeg det er det at sånne som meg, og gjerne litt yngre, ikke vet hva det vil si å være mann.

Nazistiske tatoveringer ble et vanlig syn for Aase. Foto: Vegard Tenold Aase
Nazistiske tatoveringer ble et vanlig syn for Aase. Foto: Vegard Tenold Aase

Mens man før skulle man jobbe og brødfø familien for å være en mann, er det ikke slik lenger i dag, sier Aase.

– Med rette, legger han til.

– Jeg tror mange av oss tenker: «men hva er vi da? Hva skal vi gjøre hvis vi ikke brødfør, passer på og sikrer?» Da tror jeg det er forførisk at noen kommer og sier at du er «en soldat som kjemper for din rase, din familie eller ditt verdensbilde».

Les også : «No-platforming»: – Et ekstremt tiltak mot ekstremister

Frykter det høyreekstreme miljøet i Norge

Bergenseren tror det er et miljø for høyreekstremismen å utfolde seg i Norge også. Selv om det er færre organiserte grupper her, er det i aller høyeste grad et miljø og strømninger som bør dekkes, tror journalisten. Men om han er mannen for jobben, er han usikker på.

– Noen som kanskje ikke ser ut som meg burde gjøre det, sier den unge, hvite mannen med skallet hode. I løpet av de seks årene i de nynazistiske miljøene, trodde mange han var en aktiv deltaker i dem på grunn av utseendet hans.

– Denne boken er jo mitt perspektiv, og ikke for å hetse hvite menn, men vi har jo ikke hatt det så jævlig kjipt, statistisk sett. Politikken disse høyreekstremistene fører, i den grad det er politikk, går ikke utover meg. Boken min er naturlig nok min opplevelse av det, forklarer Aase.

– Jeg tror det er forførisk for menn at noen kommer og sier at «du er en soldat som kjemper for din rase, din familie eller ditt verdensbilde», mener Aase. Foto: Vegard Tenold Aase
– Jeg tror det er forførisk for menn at noen kommer og sier at «du er en soldat som kjemper for din rase, din familie eller ditt verdensbilde», mener Aase. Foto: Vegard Tenold Aase

Kanskje har Norge aldri vært mer moden for å få kartlagt høyreekstremismen. Med et nylig høyreekstremt drap friskt i minne og med et politisk parti som ennå bruker ordet «snikislamisering», er det kanskje grunn til å ta temperaturen på det nasjonalistiske miljøet her til lands.

– Tror du politikernes retorikk kan påvirke ekstreme holdninger?

– Det rettferdiggjør. Det tror jeg absolutt det gjør. Jeg tror ikke du skal legge skylden for Manshaus ved føttene til Sylvi Listhaug, men jeg tror også at hun og hennes partifeller skal være ekstremt forsiktig med den retorikken de oppfordrer til, sier bergenseren.

Han setter seg litt frem i stolen.

– De [politikerne] sier at de ikke kan noe for det som står i kommentarfeltene. Jeg tror ikke at Trump ville at han fyren skulle drepe alle menneskene i El Paso. Men jeg tror også at de ser at det er et slags biprodukt av retorikken de benytter.

Aase påpeker at politikere får mange med på laget sitt med når de snakker om «en invasjon over grensen» og betegner flyktninger som «en infestasjon».

Selv bursdagskaker skal være prydet med hakekors. Foto: Vegard Tenold Aase
Selv bursdagskaker skal være prydet med hakekors. Foto: Vegard Tenold Aase

– Ord betyr noe. Selv om man ikke mener at folk skal gjøre disse tingene, må man være påpasselig med hva man sier, spesielt når vi vet at det er så mye polarisering og sinne. Folk sitter og koker på egen hånd. Dette økosystemet av radikalisering finnes i hele verden, og man skal være veldig forsiktig med hvilken bensin man heller på det bålet.

Aase setter seg tilbake i stolen, og understreker:

– Men jeg vil ikke starte en stor greie med Sylvi Listhaug. Jeg brant meg på det i sommer da jeg gikk på amerikansk TV og kalte alle Trump-supportere for rasister, sier han med et lite smil.

For ja – det gjorde han. På amerikansk TV kalte han Trump for mer rasistisk enn nynazister:

– Matthew Heimbach fortalte meg at Trump går for langt av og til, selv for ham. Vi har altså en president som er mer rasistisk enn nynazister, fortalte han til kanalen MSNBC, gjengitt av VG.

Les også : Drapsmistenkt tenåring eide nazi-effekter og elsket voldelige spill

Får et abstrakt syn på folk - antall døde blir poengsum

– Hva tror du blir utfallet av slike ekstreme verdenssyn?

– Vi ser utfallet hele tiden. Vi så det i Christchurch, Pittsburgh… Det er masse død og fordervelse. Folk er ekstremt sinte. Det er mye raseri og frykt.

USAs fremtid tror Aase er et «post-apokalyptisk ødeland der gjenger av kristen-nasjonalistiske militser regjerer». Foto: Vegard Tenold Aase
USAs fremtid tror Aase er et «post-apokalyptisk ødeland der gjenger av kristen-nasjonalistiske militser regjerer». Foto: Vegard Tenold Aase

Bergenseren synes internett er et skremmende element i høyreekstremismen. Det skaper et abstrakt forhold til folk.

– Livestreaming av massedrap er veldig populært. Vi så hvor vanskelig det var for Youtube og Facebook å ta ned videoen fra Christchurch, de slet i dagesvis etterpå.

Han fortsetter:

– Man ser det på hvordan de snakker om vold også. Når de snakker om å drepe sier de alltid at det er «in Minecraft». De tror at de ikke kan arresteres for det da, for de «snakket jo bare om i Minecraft». De snakker om antall døde som en poengsum. «Sørg for å få ny high score,» ikke sant. Sånne grupper reduserer massedrap og vold til et slags dataspill. Det er jævlig skremmende.

Les også : Nazi-dødsleir var kulisse for gallafest

Ser ikke for seg en fremtid for USA

– Hva slags inntrykk sitter du igjen med av USA?

– Jeg mister jo stadig forhåpninger. Spør du meg, er det ikke liv laga for det landet. Jeg skjønner ikke hvordan de skal komme seg videre herfra. Jeg skjønner ikke hvordan vi skal klare å bygge en konsensus noen gang. Den ene halvparten synes den andre halvparten er dum eller forrædere.

– Hvordan ser du for deg fremtiden til USA?

– Totalt jævla flammehav. Post-apokalyptisk ødeland der gjenger av kristen-nasjonalistiske militser regjerer. Kanskje en blanding av «Handmaid’s Tale» og «Mad Max», det er det jeg ser for meg. Jeg tror ikke en gang jeg tuller når jeg sier det. Det er jævlig skummelt.

– Det var skummelt å se hvor mange de var, sier Aase om nynazistene. Foto: Vegard Tenold Aase
– Det var skummelt å se hvor mange de var, sier Aase om nynazistene. Foto: Vegard Tenold Aase

For første gang høres Aase oppriktig skremt og sint ut. Han trekker frem abortlovene i sørstatene i USA, som han jobber med mye med nå. Forslaget om totalforbudet mot abort i Alabama ble underskrevet av to republikanske kvinner, resten hvite menn, forteller journalisten oppgitt.

– En bokserie som heter «The Left Behind» handler om når anti-krist kommer og kristne evangeliske soldater reiser seg og kjemper. Dette er Mike Pence sin favorittbok. Det er Mike Pompeo sin favorittbok. Mennesker med reell makt som har et slikt verdenssyn, som er så mye skumlere enn det enhver nazist kan stille med. Dette er folk med reell makt som ønsker seg et bibelsk samfunn. Det bør skremme vettet av alle.

– Så det er hvite menn som ødelegger verden?

– Jepp.