Jorden (Tellus) er den femte største av planetene i vårt solsystem og den tredje planeten regnet fra Solen. Foto: NASA
Ny teori: Alt liv på jorden var nær tilintetgjørelse
Nesten alt liv på jorden ble utslettet for to milliarder år siden.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Det er hovedkonklusjonen i en ny studie ved Stanford University i California. Studien er gjengitt i Proceeding of the National Academy of Science of the United States of America (PNAS).
En av hovedforklaringene på tilintetgjørelsen skal ha vært det forskerne omtaler som «ekstreme endringer i atmosfæren».
Endringene skal ha vært så voldsomme, og hadde en så ødeleggende kraft, at nærmest alle levende organismer ble utryddet.
Les også: 160 år siden voldsom solstorm: – Katastrofe om det skjer igjen
– Vi ble veldig overrasket
Størrelsessammenligning mellom månen, Ceres (den lille hvite) og jorden. (Bilde: Gregory H. Revera, NASA/JPL-Caltech/UCLA/MPS/DLR/IDA)
– Vi forventet ikke å se et så stort signal, eller å finne dette. Vi ble veldig overrasket, sier studieforfatter Peter Crockford, ved Israels Weizmann Institute of Science og Princeton University, til Newsweek.
Oppdagelsen ble gjort da forskere innhentet prøver fra et flere milliarder år gammelt mineral, barytt, på Belcher-øyene, en øygruppe i den sørøstlige delen av Hudson Bay i Qikiqtaaluk-regionen på territoriet til Nunavut i Canada, skriver CCN.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenBarytt er et såkalt tungspat, et rombisk mineral. Fargen er oftest hvit, grå, gul eller blå. Det brukes blant annet i produksjon av hvite farger, og benyttes som fyllstoff i papir i tekstilindustrien, samt innen petroleumsindustrien, ifølge Store norske leksikon.
Hensikten med prøvene var å avdekke hvordan hvordan atmosfæren var da bergartene først ble dannet, og for å se hva som kan ha utløst den dramatiske kollapsen av nærmere 99 prosent av alt liv på Jorden.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Var det eksploderende stjerner som gjorde at mennesket reiste seg opp på to bein?
Jordens atmosfære ble «slått av»
Ifølge forskerne var mikroorganismenes forbuk av næringsstoffer og oksygen så intenst og
Fakta om Jorden
- Jorden (Tellus) er den femte største av planetene i vårt solsystem og den tredje planeten regnet fra Solen.
- Jorden har tilnærmet form som en kule. Den går rundt solen i en ellipseformet bane med en midlere hastighet på 29,8 kilometer i sekundet og bruker et siderisk år (365,2564 døgn) på et omløp.
- Jordens middelavstand fra solen er 149,6 millioner km, det samme som 1 astronomisk enhet.
Jorden dreier seg rundt en akse som danner en vinkel på 66° 33ʹ med banens plan, ekliptikken. Rotasjonstiden i forhold til stjernehimmelen er 23 timer 56 min 4,09 s (det sideriske døgn). Hastigheten ved ekvator er 465 meter i sekundet. - Jordens aksehelling er årsak til årstidenes skiftning. Aksehellingen varierer fra 21,5 til 24,5 grader med en periode på 41 000 år. Jordbanens form varierer fra nær en sirkel til svakt elliptisk (eksentrisitet fra 0 til 0,068) med en periode på cirka 100.000 år.
- Alle bevegelser på jordoverflaten er påvirket av jordrotasjonen, men det er merkbart bare for store luft- og vannmengder, slike som sykloner, passater og monsuner og store havstrømmer og elver.
- Den mest utbredte teorien er at Jorden og solsystemets øvrige planeter oppstod for cirka 4,5–5 milliarder år siden fra en kosmisk gass- og støvsky av samme type som de såkalte «globuler» som man kjenner mange av i Melkeveisystemet.
(Kilde: Store Norske Leksikon: https://snl.no/Jorden)
omfattende at Jordens atmosfære nærmest ble «slått av», noe som resulterte i et «enormt fall» i biosfæren.
Til slutt skal oksygennivået ha falt dramatisk. Forskere beskriver det som at livet på jorden gikk «fra fest til hungersnød», en tilstand som deretter skal ha pågått i nærmere en milliard år.
Artikkelen fortsetter under annonsenDette påvirket den kjemiske sammensetningen i atmosfæren på en dramatisk måte. I denne prosessen skal mellom 80 og 99,5 prosent av alle levende organismer ha blitt utryddet.
Forskere har tidligere kunnet finne viktige spor og forklaringer etter funn av fossiler for å finne svar på fortidens gåter, men mikroorganismer har ikke vært like enkelt å spore på samme måte som fossiler.
Les også: Ny rapport med skremmende fremtidsscenario: – En umiddelbar trussel
VIDEO: Utenomjordiske landskap på planeten jorden
Forskerne advarer: Jorden er fortsatt sårbar
Studien sammenligner funnet med dinosaurenes skjebne for om lag 65 millioner år siden, og mener ødeleggelsene som fant sted for to milliarder år siden langt overstiger den dramatiske utryddelsen av dinosaurene, ifølge sciencealert.com.
– Dette viser at selv om biologien på jorden består av mikrober, kan det ha funnet sted hendelser som ikke er registrert i «fossilprotokollen,» sier geolog Malcolm Hodgskiss ved Stanford University.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Jorden eller jorda, menneskenes planet, er den tredje planeten i vårt solsystem regnet fra solen. Det er den femte største planeten i solsystemet og planeten med størst tetthet, hvilket innebærer at dens gravitasjon kun overgås av Jupiter, Saturn og Ne Foto: Illustrasjon / AP
Forskerne viser til at de nye funnene også har relevans for livet på jorden i dag, og at planeten fortsatt er sårbar for endringer i atmosfæren.
Oppvarming av verdenshavene forstyrrer også økosystemer under vann, og truer fotosyntetiserende organismer som bidrar med mer enn halvparten av oksygenet i Jordens atmosfære, ifølge den vitenskapelige studien.
Les også: Fant «super-Jord» i vårt kosmiske nabolag
Lite oksygen i Jordens opprinnelige atmosfære
«I jordas opprinnelige atmosfære var det lite oksygen. Under fotosyntesen blir vannmolekyler spaltet og oksygen frigjort. Fotosyntesen økte derfor etterhvert oksygeninnholdet i atmosfæren og det ble dannet et ozonlag som reduserer UV-strålingen fra sola. I jordas tidlige historie var temperaturen i atmosfæren temmelig høy på grunn av store mengder drivhusgasser, blant annet CO 2. Med fotosyntesen ble også dette endret, da mye CO 2 ble bundet i organiske forbindelser i levende organismer og i fossilt organisk materiale», skriver Uio - Naturhistorisk Museum i et notat om planter, dyr, energi og de eldste organismer.
