Kan like gjerne skje innen 10-20 år som 200 år160 år siden voldsom solstorm: – Katastrofe om det skjer igjen

Den første september 1859 eksploderte et monster av en solstorm på Solen, og en voldsom skur av ladete partikler ble avfyrt mot jorden. Resultatet var at jorden ble omringet av det verste romværet i manns minne, og himmelen over hele planeten lyste opp i et fyrverkeri av grønne, røde og fiolette nord- og sørlys.

Til og med i Karibia, på Hawaii og i Sør-Amerika kunne innbyggerne observere auroraer (nord- og sørlys, journ.anm) på himmelen.

Under den kraftige geomagnetiske stormen for 160 år siden gikk telegrafsystemene over hele verden amok. Gnister satte telegrafpapir i brann og ga telegrafoperatører elektrisk sjokk.

Ifølge Norsk Romsenter sørget elektrisiteten som auroraene genererte for at det fortsatt var mulig å sende meldinger, selv når man koplet fra batteriene som skulle holde telegrafen i gang.

Skulle jorden på ny bli truffet av en storm av tilsvarende størrelse, ville dagens samfunn bli langt hardere rammet.

Enorm katastrofe

I en rapport utarbeidet av USAs National Academy of Sciences i 2009 evaluerte forskerne hvor sårbare vi er dersom samfunnskritiske installasjoner blir slått ut av en ekstrem elektromagnetisk storm, lik den som i gjennomsitt skjer hvert 500. år.

Konklusjonen var at dersom kraftnettene blir lammet over lang tid, kan det bli en av de største naturkatastrofene vi noensinne har opplevd.

– En lignende solstorm i dag vil anslagsvis kunne føre til ødeleggelser på insfrastrukturen i størrelsesordenen to til tre billioner dollar, uttalte professor Abraham Loeb ved Harvard University, leder for universitetets departement for astronomi, til den engelske avisen Express tidligere i sommer.

Det tilsvarer et sted mellom 18 og 27 billioner norske kroner.

– Det inkluderer ødeleggelsen av globale forsyningslinjer, kommunikasjonssatellitter og strømnett. Etter hvert som vi blir mer og mer avhengig av teknologi, vil de økonomiske konsekvensene naturlig nok bli større og større etter hvert som tiden går, sier Loeb.

Les også: Finner spor etter en diger solstorm som herjet for over 2500 år siden

– Vi bør forberede oss

Ifølge forskerne kan det være nok at én region eller et land blir rammet, før problemene forplanter seg derfra til resten av verden.

Den negative effekten kan dermed bli langvarig. Trolig vil det ta mellom fire til ti år å reparere alle skadene om jorden skulle bli rammet av en geomagnetisk orkan.

– Samfunnet bør derfor forberede seg på at noe slikt kan skje – akkurat som en forbereder seg på at en super-orkan skal treffe et kystområde, sier Pål Brekke, fagsjef for romforskning ved Norsk Romsenter, til ABC Nyheter.

Ifølge Brekke blir romværeffektene mer alvorlige jo lenger nord en kommer. Det kan for eksempel virke inn på nordområdesatsningen som krever svært presis navigasjon og kommunikasjon.

– Romvær vil kunne slå ut kommunikasjon og føre til unøyaktig GPS navigasjon - noe som kan skape kritiske situasjoner. Romvær kan også forstyrre retningsstyrt oljeboring og leting etter olje og gass, sier Brekke.

Les også: Solstorm satte Sveriges flytrafikk ut av spill

«En dag uten satellitter»

I en kronikk publisert i Agderposten i mai i år gjør solfysikeren flere betrakninger på hvordan det kunne fortone seg dersom en superstorm fra Sola plutselig slår ut alle satellittene.

Noe av det første som vil skje er at tap av globale kommunikasjonssatellitter vil sette verdensfreden i fare.

«Tap av satellittkommunikasjon gjør det umulig å gi kommandoer til soldater, skip og fly og som er utsatt for angrep. Verdenslederne sliter med å få kontakt med hverandre samtidig som den globale spenningen øker», skriver Brekke.

Videre vil alle GPS-systemer gå ned, Internett slukke, strømnett kollapse, trafikksignalene gå i rødt, mobilnettet falle ut, global handel stoppe opp, matvareforsyninger bryte sammen ... Mye vi i dag tar for gitt i vårt moderne samfunn ville rett og slett slutte å fungere.

Saken fortsetter under bildet

Om en kraftig solstorm treffer jorda vil det få store konsekvenser. Illustrasjon: ESA.

Lange høyspentstrekk er spesielt utsatt, noe omkring seks millioner kanadiere fikk merke på kroppen 13. mars 1989 da hele strømforsyningen i Québec ble brutt etter et solutbrudd, skriver Illustrert Vitenskap i en artikkel om solstormer.

Og så sent som i 2012 ble det for første gang siden 1859 observert en ny superstorm. Men den gang skjedde utbruddet på den siden av Solen som vendte bort fra jorden, dermed traff partiklene ikke oss.

Les også: Her er årets første solstorm (2014)

Noen timers forvarsel

Solstormer kan ikke forhindres, men daglige satellitt-observasjoner av sola gir oss 18 til 72 timers forvarsel fra et utbrudd på sola til en geomagnetisk storm vil treffe jorda.

I DSBs beredskapsanalyse (Direktoratet for samfunnssikkerhet) fra 2014 anslås de økonomiske tapene som følge av en såkalt 100-års solstorm – lik en solstorm man opplevde i 1921 – til mellom en halv og fem milliarder kroner i Norge alene.

Solen har ikke rukket å storme med katastofal effekt i løpet av de omlag seksti årene som har gått siden romalderen startet. Men forskere mener at det er sannsynlig at det kan skje.

Ifølge seniorrådgiveren ved Norsk Romsenter er det imidlertid umulig å si når man kan forvente «den perfekte solstormen», lik den som skjedde i begynnelsen av september 1859.

Han mener det like gjerne kan skje innen 10-20 år som om 200 år.

– Norge er kanskje landet med lengst erfaring med romvær på grunn av tradisjonen innen nordlysforskning og solforskning. Men vi blir også mer sårbare siden vi skal operere teknologi lenger mot nord enn de fleste andre land. Derfor må samfunnet bli klar over disse effektene og sette seg i stand til å takle kraftig uvær i rommet, sier Pål Brekke.

Solaktiviteten varierer normalt med en syklus på 11 år. Illustrasjon: NASA.

Solaktiviteten varierer normalt med en syklus på 11 år, der det fram til klimaks på syklusen opptrer stadig flere solflekker. Forrige topp var rundt 2012. Akkurat nå er vi på vei mot en såkalt «solar minimum», som trolig vil inntreffe rundt 2019–2020.

Les også: Skaffer ny viten om solstormer

Kan begrenses

Selv om noen tiltak er gjennomført for å stå bedre rustet mot solstormer, er lite gjort for å hindre flyten av geomagnetisk strøm gjennom nettverkene.

Rapporten til National Academy of Sciences hevder også at det ikke vil være avskrekkende dyrt å gjøre tiltak for å minske denne flyten.

Ifølge rapporten bør all kritisk infrastruktur oppgraderes til å tåle ekstremvær fra rommet. Det vil også være viktig å videreutvikle romværvarslingen.

Pål Brekke er enig i viktigheten av å lære mer om sol og solutbrudd. Han mener også at vi må konstruere teknologien vår til å bli mer robust.

– Dessuten må vi forbedre varslingen av solstormer slik at de som er utsatt kan gjøre sine forholdsregler. For eksempel ved å skru av sårbar elektronikk eller senke belastningen på kraftnettet og lignende, sier Brekke.