«Vi er ikke aper»:Voldelig konflikt i indonesiske Papua eskalerer: – Noe har gått galt
Voldelige demonstrasjoner herjer den indonesiske provinsen Papua. Bak ligger beskyldninger om rasisme og en årelang kamp for selvstendighet.
Den siste uken har flere opptøyer og demonstrasjoner lammer flere byer i Indonesias største provins, Papua. Bygninger er påtent, internettilgangen blokkert, og det har vært gatekamper mellom politi og demonstranter. Torsdag sendte regjeringen i Indonesias hovedstad Jakarta 1000 ekstra soldater til regionen, skriver avisen The Guardian. Ifølge lokale medier skal 45 demonstranter være arresterte i urolighetene.
Protestene i Papua skal være de største på flere år og ble angivelig utløst da indonesisk politi forrige fredag pågrep et 40-talls studenter fra Papua i Indonesias nest største by, Surabaya. Studentene ble anklaget for å ha ødelagt det indonesiske flagget, men ble senere løslatt etter mangel på bevis.
Ifølge studentene fra Papua ble de utsatt for unødvendig voldsbruk og verbal rasisme fra politibetjentene under pågripelsen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenFlere videosnutter som viser indonesiske politifolk og soldater kalle studentene «aper» og «hunder», har siden sirkulert på nettet, skriver NTB.
Les også: Indonesia stenger nettet for å stanse rykteflom
En lang kamp for selvstendighet
Bak den siste ukens uroligheter ligger en nesten 60 år gammel kamp for selvstendighet for papuanerne i Papua-provinsen, som består av den vestlige delen av øya Ny Guinea, i området som tidligere ble kalt Irian Jaya. Konflikten har rast siden 1962, da Indonesia invaderte kort tid etter papuanerne hadde erklært uavhengighet fra Nederland.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI 1969 ble det holdt en folkeavstemming for om halvøya skulle få selvstyre. Regjeringen i Jakarta håndplukket 1022 papuanske menn som skulle gi sin stemme. Ingen av dem ville ha selvstendighet, skriver Human Rights Watch.
Valget blir av mange papuanere ikke sett på som legitimt.
Artikkelen fortsetter under annonsenMisnøyen med indonesiske myndigheter har i flere tiår ført til et ulmende opprør i provinsen.
– Demonstrantene i Papua krever at menneskerettighetene respekteres, selvråderett over naturessursene og for mange også en slutt på det de opplever som en nesten 60 år lang okkupasjon, forteller sosialantropolog Magnus Ekeland til ABC Nyheter.
Han har engasjert seg i konflikten i Papua er redd for at situasjonen kan eskalere, dersom indonesiske myndigheter går brutalt til verks.
– I dagens Papua slås all politisk aktivisme hardt ned på, og ytringsfriheten er nærmest fraværende. Mange opplever også at de diskrimineres av offentlige myndigheter og at sikkerhetsstyrkenes gjentatte brudd på menneskerettighetene ikke får konsekvenser. Det er også velkjent at fengslede aktivister utsettes for vold mens de er i varetekt. Dette er noen av grunnene til de voldsomme demonstrasjonene vi ser nå.
Saken fortsetter under bildet
Ifølge Ekeland er det et mønster der fredelig aktivisme møtes med vold, og hvor demonstranter reagerer med å forsvare seg med det de har for hånden.
– Den papuanske selvstendighetsbevelgelsen har lenge fulgt en linje med ikke-voldelig motstand, men sist måned omfavnet det papuanske eksil-parlamentet flere geriljagrupper. Disse har vært involvert i angrep på sivile og de skal også ha barnesoldater i rekkene.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Ingen fred å finne
Drepte veiarbeidere
I desember 2018 drepte separatistiske opprørere i Papua over 20 indonesiske veiarbeidere. Ifølge øyenvitneskildringer fikk de drepte strupen skåret over eller ble skutt i det som fremsto som rene henrettelser. Drapene skal ha blitt utløst etter at en anleggsarbeider tok bilde av en gruppe væpnede menn som markerte det de regner som regionens uavhengighetsdag 1. desember, en dag som ikke er lov å feire.
Artikkelen fortsetter under annonsenSamtidig har indonesiske sikkerhetsstyrker stått bak minst 95 ulovlige drap i Papua-provinsen siden 2010, ifølge en rapport fra Amnesty International.
– Papua er et av Indonesias svarte hull når det kommer til menneskerettigheter. Dette er en region der sikkerhetsstyrkene i årevis har kunnet drepe kvinner, menn og barn uten fare for å bli stilt til ansvar, sier lederen for Amnestys virksomhet i Indonesia, Usman Hamid i rapporten.
En talsmann for de indonesiske sikkerhetsstyrkene i provinsen, Muhammad Aidi, avviser kritikken og hevder anklagene er uriktige.
– Alt hæren eller politiet gjør i Papua, må i likhet med resten av Indonesia være lovlig, sier han.
Les også: Indonesia vil flytte hovedstaden fra Jakarta
Økonomisk interesse
Amnesty har brukt to år på å intervjue ofrenes familier, øyenvitner, menneskerettighetsorganisasjoner, politiske aktivister og kirkegrupper i Papua.
Artikkelen fortsetter under annonsenNoen av drapene som har funnet sted, knyttes til protester mot den store gull- og kobbergruva amerikanske Freeport McMoRan driver i Papua.
Artikkelen fortsetter under annonsenIfølge Magnus Ekeland har Indonesia en klar økonomisk interesse for Papua.
– Papua er rikt på naturressurser, spesielt mineraler, så okkupasjonen har en klar økonomisk forankring. Papuanerne på sin side opplever at gruvedriften har ødelagt både naturen og livsgrunnlaget, samtidig som fortjenesten har blitt fraktet ut av landet.
For Indonesias president Joko Widodo har det vært et uttalt mål å sørge for utvikling og satse på infrastruktur i den ressursrike regionen.
Den papuanske lederen Timotius Murib sier imidlertid i et intervju med BBC at denne satsningen ikke er ønskelig.
– Vi ønsker ikke denne utviklingen, den fører bare til at vi mister kontrollen over vårt land.
Artikkelen fortsetter under annonsenSaken fortsetter under bildet
Melanesisk befolkning
Den opprinnelige befolkningen i Papua er melanesere og skiller seg dermed fra indonesiere flest både når det gjelder etnisitet og kultur. Melanesere er nærmere beslektet med befolkningen i Papua Ny Guina, Solomonøyene, Vanuatu, Fiji og Ny Caledonia.
– Okkupasjonen har tidvis vært preget av rasistiske holdninger som at papuanerne var primitive stammefolk som måtte siviliseres. Kulturelle skikker og klesplagg var lenge forbudt, sier Ekeland.
Torsdag marsjerte nesten 100 studenter fra Papua til forsvarshovedkvarteret i Jakarta med plakater der det sto «Vi er ikke aper» og med krav om uavhengighet for provinsen.
Les også: Millionby kan være forsvunnet i 2050
Artikkelen fortsetter under annonsenSelvransakelse
Den engelskspråklige storavisen Jakarta Post omtaler urolighetene i Papua på lederplass med en viss ydmykhet og selvransakelse.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Noe, om ikke alt, har gått galt med hvordan vi har håndtert Papua. Historien om Papuas integrering har manglet et menneskelig element. De siste hendelsene med rasistisk mishandling og ikke minst grusomhetene begått mot papuanerne, viser at vi har feilet i å inkludere dem som jevnbyrdige medlemmer i den store indonesiske familien, skriver avisen og avslutter med å si:
«Det er respekt og verdighet som vil få papuanerne til å ønske å være en del av Indonesia og oppfylle sine drømmer, ikke penger og infrastruktur.»
Ulovlig underskriftskampanje
I 2017 klarte en ulovlig underskriftskampanje for selvstendighet å samle 1,8 millioner underskrifter i Papua. Det vil si at rundt 70 prosent av papuanerne ønsket selvstendighet. Resultatet ble presentert for FNs spesialkomité for avkolonisering og FNs høykommisær for menneskerettigheter, skriver avisen Guardian i en lengre artikkel om bakgrunnen for Papua-konflikten.
Artikkelen fortsetter under annonsenForespørselen ble formelt avist av FN komiteen. De begrunnet avslaget med at Vest-Papua har vært en integrert del av Indonesia siden det papuanske folket stemte ja til å forenes med den indonesiske republikken i 1969.
Denne holdningen støttes av de fleste av verdens land og stormakter.
Bare Vanuatu, Solomonøyene og Senegal har gitt uttrykk for støtte til selvstendighet for Papua.