Helten Helge Ingstad og forræderen Vidkun Quisling sentrale:Da Norge ville ha en del av Grønland

Foto: Norsk Polarinstitutt.
Foto: Norsk Polarinstitutt.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er ikke bare USAs Donald Trump som har ytret interesse for Grønland. På 1930-tallet plantet en gruppe norske fangstfolk det norske flagget i Øst-Grønland og erklærte området for norsk territorium.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Lørdag den 27. juni 1931 heistes det norske flagget til topps i Myggbukta på østkysten av Grønland. Rundt flagget sto fem norske fangstfolk som høytidelig erklærte at området heretter skulle være norsk og underlagt Hans Majestet Kong Haakon. I tillegg til Myggbukta skulle det enorme landmassivet mellom Carlsbergfjord i sør og Besselfjord i nord innlemmes i det nye, norske territoriet. Navnet skulle være Eirik Raudes land, oppkalt etter den gamle oppdageren fra Jæren i Rogaland som populærhistorien har gitt æren for å ha oppdaget den enorme iskledte øya.

Flaggheisingen i Myggbukta. Foto: Wikimedia Commons.
Flaggheisingen i Myggbukta. Foto: Wikimedia Commons.

Okkupasjonen startet som en privat okkupasjon for å sikre norske rettigheter. Den norske regjeringen fikk først telegram med budskap om annekteringen et par dager etter at det norske flagget var gått til topps.

Les også: Trump om Grønland-kjøp: – En stor eiendomshandel

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Bakgrunnen

Norges interesse for Grønland var ikke ubegrunnet. Da Danmark avsto Norge til Sverige i 1814, var det uten at de gamle norske skattlandene Island, Færøyene og Grønland fulgte med. Etter at Norge ble selvstendig i 1905, blusset diskusjonen om ikke Grønland egentlig tilhørte Norge opp igjen. At Danmark erklærte at hele Grønland og farvannet rundt skulle være under dansk styring opplevdes både uberettighet og provoserende for Norge.

I en årrekke hadde norske fangstfolk gjort verdifulle sel- og pelsdyrfangster i denne delen av Grønland. Og det var tradisjonelt vestsiden av Grønland som var regnet som dansk territorium. De fem norske fangstfolkene, ledet av Hallvard Devold fra Tysfjord, anså derfor Øst-Grønland som ingenmannsland og håpet trolig at Danmark ville dele den store øya med Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

At okkupasjonen skjedde akkurat i slutten av juni 1931 var ikke tilfeldig. En større dansk ekspedisjon var nemlig på vei til området, og nordmennene fryktet dette ville føre til større dansk tilstedeværelse, altså dansk bosetning i området, og at Norges posisjon dermed ville bli svekket.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Illustrasjon: Norsk Polarinstitutt.
Illustrasjon: Norsk Polarinstitutt.

Fra 1908 til 1931 hadde Norge satt opp rundt 80 fangsthytter i denne delen av Grønland. Danmark hadde bare to. Siden 1921 hadde Norge også fangst-, radio- og meteorologstasjon i Myggbukta, som blir «hovedstad» i det nye Eirik Raudes land.

Les også: Nya Sverige - Drømmen om et svensk Amerika

Brukte medium

Kravet om norsk territorium var velfundert, syntes de fleste nordmenn.

Så også Regjeringen – som godkjente okkupasjonen den 10. juli, riktignok ikke uten en viss tvil. Det sies at justisminister Asbjørn Lindboe hadde så liten tiltro til sin egen statsminister Jens Hundseid, at han hentet inn et medium

for å kunne kommunisere med avdøde statsminister Peder Kolstad for å be om råd.

Vidkun Quisling, som satt som forsvarsminister, ga attpåtil ordne om at den norske marinen om nødvendig skulle støtte okkupasjonen med makt. Støtten gikk helt opp til det norske kongehuset og til kong Haakon, som selv var dansk, skriver Aftenposten i sin omtale om den norske okkupasjonen av Øst-Grønland, som fant sted for over 75 år siden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Helge Ingstad

Helge Ingstad. Foto: NTB scanpix.
Helge Ingstad. Foto: NTB scanpix.

Norge sendte flere fangstekspedisjoner til sitt nye land. Og den kjente arkeologen og juristen Helge Ingstad, som akkurat hadde vendt hjem fra Canada hvor han levde som pelsjeger, ble sendt til Norges nye territorium på Grønland som sysselmann.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den danske regjeringen var imidlertid ikke særlig begeistret for den norske okkupasjonen. To dager etter at Norges regjering hadde godkjent annektering av Øst-Grønland, la regjeringen i Danmark fram saken for den internasjonale domstolen i Haag.

Les også: Dansk-norsk kolonivelde avviklet for 100 år siden

Grønlandsk støtte til Danmark

Heller ikke de to grønlandske landsrådene, som fantes på denne tiden, likte tanken på norsk kolonisering av verdens største øy. De ga Danmark sin ubetingede støtte og sa i en uttalelse at «Landsrådet kan derfor ikke tænke sig Grønland eller en del deraf under nogen anden stat».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Uttalelsene fra de grønlandske landsrådene er av en viss historisk betydning, ettersom det var første gang Grønlands egne representanter og talsmenn ga uttrykk for sine standpunkt overfor det internasjonale samfunn, skriver danske Wikipedia i sin artikkel om konflikten om Øst-Grønland.

Norge tapte i Haag

Den 5. april 1933 avgjorde den internasjonale domstolen i Haag at den norske okkupasjonen av deler av Øst-Grønland var både ulovlig og rettsstridig. Med dommen ble det slått fast at hele Grønland fremover skulle være under dansk suverenitet.

12 dommere stemte mot den norske okkupasjonen. Av de to dommerne som ikke støttet Danmark var den ene Norges representant, mens den andre var en dommer fra Italia.

Den 5. april 1933 bestemmer domstolen i Haag at hele Grønland skal være under dansk suverenitet. Norge tapte dermed saken og oppga okupasjonen. Foto: NTB-arkiv / NTB scanpix.
Den 5. april 1933 bestemmer domstolen i Haag at hele Grønland skal være under dansk suverenitet. Norge tapte dermed saken og oppga okupasjonen. Foto: NTB-arkiv / NTB scanpix.
Tidligere i august i år bekreftet USAs president Donald Trump at han har sett på muligheten for å kjøpe Grønland. Det er ikke første gang USA har signalisert interesse for verdens største øy. II 1946 bød daværende president Harry Truman 100 millioner dollar for Grønland, men den danske regjeringen ville ikke selge. Beboerne i Thule ble likevel tvangsforflyttet, slik at USA kunne bygge en stor militærbase der. Foto av tettstedet Tasiilaq. Reuters / NTB scanpix.
Tidligere i august i år bekreftet USAs president Donald Trump at han har sett på muligheten for å kjøpe Grønland. Det er ikke første gang USA har signalisert interesse for verdens største øy. II 1946 bød daværende president Harry Truman 100 millioner dollar for Grønland, men den danske regjeringen ville ikke selge. Beboerne i Thule ble likevel tvangsforflyttet, slik at USA kunne bygge en stor militærbase der. Foto av tettstedet Tasiilaq. Reuters / NTB scanpix.

Domsavgjørelsen ble telegrafert til Helge Ingstad i den norske fangsstasjonen Antarctichavn på Øst-Grønland. Dommen skal ha kommet uventet på både Ingstad og de andre nordmennene på fangsstasjonen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I boka Øst for den store bre, skildrer Ingstad stemningen da budskapet ble mottatt.

«En etter en reiser vi oss stille og søker ut av hytten. Omkring oss ligger landet gnistrende hvitt under vårsolen. Der skimter vi innløpet til Drømbukten på den andre siden av fjordisen, hvor skrugardene hildres til værs. Der er Nansenryggen, der er Steinrøisdalen og haugen, hvor den første moskusoksen ble skutt. Bakom oss stiger landet forjettende fram med fjell bak fjell, alt dette vi har levd oss inn med og regnet for vårt.»

Den norske okkupasjonen opphørte umiddelbart.

I 1935, etter et regjeringsskifte i Norge, beklaget Stortinget hvordan Bondepartiregjeringen hadde handlet i Grønlandssaken.

Eirik Raudes land kalles i dag Kong Christian X's land.

Les også: Donald Trump avlyser besøk til Danmark