Dette kreves for å elektrifisere et lands bilpark

En gruve i gruvedistriktet Bayan Obo, i Kina, som produserer mesteparten av verdens sjeldne jordarter til elektronikk og vindturbiner.
En gruve i gruvedistriktet Bayan Obo, i Kina, som produserer mesteparten av verdens sjeldne jordarter til elektronikk og vindturbiner. Foto: China Stringer Network / Reuters / NTB scanpix

Hele klodens produksjon av flere sjeldne jordarter og litt til må til for å erstatte fossile biler kun i Storbritannia, ifølge britiske forskere.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ABC Nyheter har tidligere skrevet om en lite omtalt utfordring ved fornybare energikilder - tilgangen til mineraler og sjeldne jordarter som må til for å lage batterier, dynamoer og andre kritiske komponenter.

I det siste har det kommet flere rapporter som advarer mot knappheten på disse. Sist ute er en britisk ekspertgruppe som på onsdag sendte inn et brev med en advarsel til det britiske parlamentet.

For å elektrifisere bilparken bare i Storbritannia trengs det over 207.000 tonn kobolt, 264.000 tonn litiumkarbonat, 7.200 tonn neodym og dysprosium (metaller av typen lantanoider) og 2,3 millioner tonn kobber, går det fram av utregningen.

Dette tilsvarer hele verdens produksjon av neodym, to ganger verdens produksjon av kobolt, tre fjerdedeler av verdens produksjon av litium og minst halvparten av verdens produksjon av kobber - i løpet av 2018.

Problemet øker med omfanget

Oppdatert: Kritikere av studien sier dog at det blir feil å sammenligne ett års produksjon av sjeldne jordarter med elektrifisering av bilparken i løpet av 30 år, innen 2050. På en annen side så varer ikke elbilene i 30 år, de må fornyes de også, og ikke alle stoffene blir resirkulert. Dessuten legger både elektronikk, militær og annen industri, vindturbiner, o.l. også beslag på materialene.

Utvider man behovet til hele verden, for å elektrifisere to milliarder biler, må produksjonen av neodymium og dysprosium øke 70 prosent, kobber med 100 prosent og kobolt med minst 300 prosent – årlig fram mot 2050.

Da er det også tatt utgangspunkt i neste generasjons NMC 811- batterier.

Kontroversielt kobolt

Det gjør saken enda mer betent at produksjonen har spesielt kobolt er forbundet med barnearbeid og uante konsekvenser for de regionale miljøene i Afrika.

Kina har også uttrykt bekymret for miljøkonsekvensene av sin egen utvinning av sjeldne jordarter. Problemet er at hele verden trenger dem, ikke bare til fornybarsatsing men også til elektronikk. Da Kina i 2010 prøvde å argumentere med miljøhensyn for å redusere eksporten av sjeldne jordarter, ble de klaget inn for Verdens handelsorganisasjon.

Sjeldne jordarter

Kalles Rare Earth Elements, Eller REE.

Betegnelse på metallene scandium, yttrium, lantan i gruppe 3 i grunnstoffenes periodesystem, og de 14 grunnstoffene cerium, praseodym, neodym, promethium, samarium, europium, gadolinium, terbium, dysprosium, holmium, erbium, thulium, ytterbium og lutetium som følger etter lantan i periodesystemet.

Betegnelsen skriver seg fra at man lenge mente at aktuelle grunnstoffer kun finnes i små og vanskelig tilgjengelige mengder i naturen.

Selv om enkelte er mer vanlige enn man trodde, er de sjeldent funnet i konsentrasjoner som det er økonomisk og miljømessig forsvarlig å utvinne.

Kilder: Store norske leksikon, Global Potential of Rare Earth Resources and Rare Earth Demand from Clean Technologies (studie)

– Enorme konsekvenser

– Det er klart at det haster med å kutte i klimagassutslipp for å sikre fremtiden til planeten vår, men det medfører enorme konsekvenser for våre naturressurser, ikke bare å produsere grønn teknologi som våre elbiler, men også det å holde dem oppladet, sier professor Richard Herrington fra Naturhistorisk Museum i Kensington, London.

Det hører med i sammenhengen at i 2017 var andelen solgte elektriske biler i EU litt under 1,5 prosent av totalen, opp fra 1,2 prosent i 2015 og 0,5 prosent i 2012, ifølge EUs egne tall. Med andre ord vokser andelen solgte elbiler svært raskt, men ligger fortsatt på små nivåer. Studiene antyder at med mindre det skjer drastiske endringer i teknologien eller tilgangen på materialene, kan det forbli slik.

Må øke elektrisitetsproduksjonen med 20 prosent

Utregningen tar utgangspunkt i et scenario der alle biler som selges er ladbare i 2035, mens hele den fossile bilparken fases ut innen 2050. Den sier også noe om hvor mye elektrisitet det vil trengs å lade dem opp; Hvis dagens Nissan Leaf og Renault Zoe skal kjøre 252.5 milliarder engelske mil - som er den totale avstanden kjørt av personbiler i Storbritannia per år - krever det 63TWh, noe som krever en 20 prosent økning av elektrisiteten Storbritannia produserer i dag.

Skal elektrisitetsproduksjonen være fornybar i tillegg, vil de legge beslag på mange av de samme materialene. Skal de møtes med vindturbiner, må Storbritannia legge beslag på ti ganger den årlige produksjonen av neodym og dysprosium, mens skal man bruke solpaneler, trengs det tretti ganger dagens produksjon av halvmetallet tellur.

Professor Herringtons brev har støttesignaturer fra ledende eksperter fra syv andre forskningsinstitusjoner innen geologi i Storbritannia.

En «uoffisiell» gruvearbeider i en industrielt nedlagt koboltgruve i sørlige Kongo viser fram en koboltåre. En stor del av dagens mineralutvinning er uoffisiell og ukontrollert. Foto: Kenny-katombe Butunka / Reuters
En «uoffisiell» gruvearbeider i en industrielt nedlagt koboltgruve i sørlige Kongo viser fram en koboltåre. En stor del av dagens mineralutvinning er uoffisiell og ukontrollert. Foto: Kenny-katombe Butunka / Reuters

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært