Rapport med skrekkscenarie:

– Menneskeheten kan bukke under som følge av klimaendringer

Video: Rapporten tegner et skrekkscenarie for 2050.

Vi må ruste oss mot verst tenkelig resultat av klimaendringene- at det kun er 30 år til total samfunnskollaps, mener forfatterne av en ny rapport: – Beregningene til FNs Klimapanel er alt for konservative.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ifølge de mest pessimistiske anslagene i rapporten med den dystre tittelen «Eksistensielle klima-relaterte sikkerhetsrisikoer» er det bare 30 år igjen til total samfunnskollaps som følge av klimaendringene. Rapporten er utarbeidet av den australske tankesmia Breakthrough.

Klimaendringene utgjør en «eksistensiell trussel mot menneskelig sivilisasjon på nær til middels lang sikt», skriver forfatterne Ian Dunlop og David Spratt i en kronikk i The Guardian.

Forfatternes utgangspunkt er at mange klimaforskeres anslag - som i rapportene fra FNs Klimapanel (IPCC) - er alt for konservative på grunn av vitenskapelige normer om tilbakeholdenhet og objektivitet. «Rapportene fra FNs klimapanel inkluderer viktige klimaprosesser, men ikke andre prosesser som kan bidra til forverrede ringvirkninger», skriver de to.

– At klimaforskere og IPCC generelt er konservative er helt riktig. Særlig når vi utarbeider rapporter med den tyngden og gjennomslagskraften IPCC-rapporten har, ønsker vi å stå på veldig trygg grunn, sier seniorforsker ved Cicero senter for klimaforskning Bjørn Samset. Han er en av 18 norske eksperter som for tiden bidrar til arbeidet i FNs Klimapanel.

Denne tilnærmingen betyr at mulige - men mindre sannsynlige - konsekvenser får mindre oppmerksomhet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

En isbjørn prøver forsiktig ut tynn havis i Arktis, 22. august 2015. NTB Scanpix/AFP.
En isbjørn prøver forsiktig ut tynn havis i Arktis, 22. august 2015. NTB Scanpix/AFP.

«Dommedag 2050»

Bjørn Samset er klimaforsker ved CICERO Senter for klimaforskning. Foto: Cicero
Bjørn Samset er klimaforsker ved CICERO Senter for klimaforskning. Foto: Cicero

Rapporten beskriver et scenarie for år 2050 der økning i ekstremvær, klimadrevne konflikter og antall klimaflyktninger har rammet internasjonal orden og global handel:

Ian Dunlop er medlem av Romaklubben og tidligere næringstopp i internasjonal olje-, gass- og kullindustri. Faksimile fra rapporten.
Ian Dunlop er medlem av Romaklubben og tidligere næringstopp i internasjonal olje-, gass- og kullindustri. Faksimile fra rapporten.
Medforfatter David Spratt er forskningsdirektør i australske Breakthrough nasjonale senter for bevaring av klima. Faksimile fra rapporten.
Medforfatter David Spratt er forskningsdirektør i australske Breakthrough nasjonale senter for bevaring av klima. Faksimile fra rapporten.
  • En rekke økosystem kollapser. Visse fattige nasjoner og regioner blir ulevelige.
  • Dødbringende hete store deler av året fører til over en milliard klimaflytninger.
  • Vanntilgangen synker kraftig, i subtropiske områder blir jordbruk umulig.
  • Alt dette fører til lavere matproduksjon og mer ekstremvær, inkludert hetebølger, flom og kraftige stormer.
  • De globale matprisene skyter i været. Ressurskonflikter kan føre til store kriger.
  • Havnivået vil ha økt med 0,5 meter, men økningen kan fortsette med 2-3 meter eller betydelig mer innen 2100.

Dette scenariet er «langt fra ekstremt», og kan bli betydelig verre, mener Spratt og Dunlop: «I de verste scenariene vil ødeleggelsene være så store at det er stor sannsynlighet for at menneskeheten bukker under».

Les også: Klimarapport fra Equinor: – En bærekraftig fremtid blir stadig verre å få til

Beredskap: Også usannsynlige scenarier må vurderes

– Jeg anser scenariet i Breakthrough-rapporten som det forfatterne kaller det: Eksempler på verst tenkelige utfall. Jeg tror ikke at disse spådommene vil slå til, men vi bør ha planer for hva vi gjør hvis det utenkelige inntreffer, sier Samset.

Som eksempel på nytten av slike scenarier nevner Cicero-forskeren beredskapsplaner ved en flyplass.

Medforfatter av rapporten David Spratt er forskningsdirektør i Breakthrough.

– Jeg har vært en del i kontakt med David Spratt tidligere. Han er kunnskapsrik og kjenner godt til klimafeltet, så jeg har absolutt tro på det han gjør. Men han har også en uttalt holdning om at vi må få de skumleste mulighetene på bordet til vurdering, og det er akkurat det han gjør her, sier Samset.

Den andre forfatteren, Ian Dunlop, var tidligere høyt plassert i Shell og har vært styreformann i Det australske kullforbundet. Han er også medlem av den anerkjente globale tankesmia Club of Rome, som består av tidligere statsledere, topp-byråkrater, forskere og næringsledere.

Breakthrough-rapporten får støtte tidligere sjef for det australske forsvaret Chris Barrie, som har skrevet forordet: «(…) Nest etter etter atomkrig er menneskeskapt global oppvarming den største trusselen mot vårt liv på planeten»; «Forfatterne tegner et skremmende bilde av den helt reelle muligheten for at menneskelig liv på jorden kan gå mot utryddelse - på verst tenkelig vis». Den pensjonerte admiralen ledet det australske forsvaret i perioden 1998-2002.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg etter en tale ved åpningsseremonien for klimaorganisasjonen R20 i Wien i Østerrike 28. mai 2019. R20 Regions of Climate Action er grunnlagt av politiker, filmstjerne og aktivist Arnold Schwarznegger. NTB Scanpix/AFP.
Den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg etter en tale ved åpningsseremonien for klimaorganisasjonen R20 i Wien i Østerrike 28. mai 2019. R20 Regions of Climate Action er grunnlagt av politiker, filmstjerne og aktivist Arnold Schwarznegger. NTB Scanpix/AFP.

– Ingen grundige studier er fullt så dystre

– At «sivilisasjonen vil gå under» er etter min mening ikke representativt for hva forskningen sier. Det er riktig og nødvendig at vi tenker igjennom muligheten for serier av kritiske hendelser, som at klimaendringene fører til krig, som fører til isolasjonisme, som fører til sultkatastrofer og etter hvert globalt sammenbrudd. At konsekvensene kan bli så store gjør at vi må jobbe desto hardere for å unngå dem, men per i dag har vi ingen grunn til å si at et så katastrofalt scenarie er sannsynlig. Det er et ris bak speilet, sier Samset ved Cicero.

– Mange gjør så godt de kan for å sette tall også på slike scenarier. Jeg kjenner ikke til grundige studier som er fullt så dystre som det som presenteres av Breakthrough. Men det er riktig at det er mange mulige kriser og serier av uheldige hendelser som fortsatt vil ligge utenfor det vi kan vurdere med våre vitenskapelige metoder, sier Samset i Cicero.

– Nettopp derfor jobber mange forskere nå også med lokalbefolkning, myndigheter og næringsliv over hele verden for å få hjelp til å identifisere hvor vi er mest sårbare for de kommende endringene, sier seniorforskeren.

Les også: Lan Marie Berg slår tilbake mot nazihets: – Dette er et nytt bunnivå fra Frp

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Jose da Cruz' daglige krabbefangst ved Caratingui-elva i den brasilianske delstaten Bahia er halvert på ti år. I løpet av denne tiden har vannet kommet tre meter lenger inn over land i mangroveskogen, sier han til Reuters; «Naturen er urolig... i Antarktis smelter isen. Folkens, dere må bli bevisst det som er i ferd med å skje». 3. april 2019. NTB Scanpix/Reuters.
Jose da Cruz' daglige krabbefangst ved Caratingui-elva i den brasilianske delstaten Bahia er halvert på ti år. I løpet av denne tiden har vannet kommet tre meter lenger inn over land i mangroveskogen, sier han til Reuters; «Naturen er urolig... i Antarktis smelter isen. Folkens, dere må bli bevisst det som er i ferd med å skje». 3. april 2019. NTB Scanpix/Reuters.
En kvinnelig demonstrant med slagordet «planeten først» på kinnet under en Greenpeace-demonstrasjon i Bonn i Vest-Tyskland, november 2017. NTB Scanpix/AFP.
En kvinnelig demonstrant med slagordet «planeten først» på kinnet under en Greenpeace-demonstrasjon i Bonn i Vest-Tyskland, november 2017. NTB Scanpix/AFP.

Norges sterkt inne i klimaforskning

Norge er anerkjent som en sterk bidragsyter innen klimaforskning, både samfunnsfaglig og naturvitenskapelig. Norges bidrag til rapportene fra FNs Klimapanel er betydelig, forteller Samset.

– Vi har mange forfattere med i de ulike delene av rapporten, og for tiden har vi også Jan Fuglestvedt fra CICERO som medlem i den sentrale komiteen i Klimapanelet.

Arbeidet i FNs Klimapanel støttes også aktivt av norske myndigheter gjennom Miljødirektoratet.

Ved å inkludere flere data enn Klimapanelet mener forfatterne at målene i Parisavtalen om klima fra 2015 vil føre til 5 graders oppvarming innen 2100, snarere enn anslåtte 3 grader.

Scenariet i Breakthrough-rapporten antar at utslippene vil øke i takt med økonomisk utvikling frem mot 2100, og at vi derfor vil se en 4-5 graders temperaturøkning før slutten av dette århundret.

– Per i dag virker dette usannsynlig, og det ser heller ut til at vi styrer mot en mellomting mellom Breakthrough-scenariet og 2-gradersmålet fra Parisavtalen: cirka tre graders oppvarming i løpet av dette århundret, sier Samset.

En gjennomsnittlig økning av global temperatur på tre grader sammenlignet med førindustrielt nivå er alvorlig nok, mener de fleste eksperter på feltet.

Formålet med Parisavtalen fra 2015 er å holde den globale oppvarmingen under 2 grader sammenlignet med førindustrielt nivå, og å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader. Over 180 land har overlevert frivillige nasjonale utslippsmål til FN. Planen er å skjerpe disse målene hvert femte år.

I juni 2017 trakk president Donald Trump USA ut av Parisavtalen.

Last ned Breakthrough-rapporten her

1. juni 2017: USAs president Donald Trump annonserer sin beslutning om å trekke USA ut av Parisavtalen om klima, i rosehagen utenfor Det hvite hus. Foto: NTB Scanpix/AFP. Foto: Saul Loeb / AFP
1. juni 2017: USAs president Donald Trump annonserer sin beslutning om å trekke USA ut av Parisavtalen om klima, i rosehagen utenfor Det hvite hus. Foto: NTB Scanpix/AFP. Foto: Saul Loeb / AFP

Les også: Trump tror ikke på egen klimarapport

--

Kl 13:41 Korrigert i et sitat fra Bjørn Samset

Personvernpolicy