Sør-Afrika til valg 25 år etter apartheid: – Verdens tristeste historie

Sør-Afrikas president Cyril Ramaphosa taler til innbyggerne i Alexandra under et valgkampmøte for ANC 11. april. NTB Scanpix/Reuters.
Sør-Afrikas president Cyril Ramaphosa taler til innbyggerne i Alexandra under et valgkampmøte for ANC 11. april. NTB Scanpix/Reuters.

Det går nok mot en seier for Nelson Mandelas ANC, men partiet er sterkt svekket av korrupsjonsanklager, arbeidsledighet og stadige strømbrudd. – 25 år etter slutten på apartheid er situasjonen til å grine av, sier Sør-Afrika-kjenner.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Onsdag 8. mai er det valg i Sør-Afrika, 25 år etter at det rasistiske apartheidsystemet formelt ble avviklet. Landet hjemsøkes av skyhøy arbeidsledighet, korrupsjon, omfattende strømbrudd og voldelige opptøyer i forkant av valget.

– Dette er verdens tristeste historie, om et land som hadde ledere av verdensformat, fantastiske muligheter og var et stjerneeksempel på demokratisering. 25 år etter slutten på apartheid er situasjonen til å grine av, sier direktør ved Nobels fredssenter Liv Tørres til ABC Nyheter. Hun har bodd og arbeidet i Sør-Afrika i mange år, og er gjesteprofessor ved Witwatersrand-universitetet i Johannesburg.

ANC har regjert siden avviklingen av den rasistiske segregasjonspolitikken, og ventes å gå seirende ut også av dette valget. Likevel har oppslutningen om partiet sunket kraftig siden de første frie valgene på 90-tallet, og ligger nå og vaker rundt 50 prosent på meningsmålinger før valget.

– Dritt lei

– Hvis du regner med alle de som er uten jobb, og dem som desperat ønsker jobb, men har gitt opp å lete er arbeidsledigheten på rundt 40 prosent, sier Tørres.

Halvparten av befolkningen lever under fattigdomsgrensen.

Direktør for Nobels Fredssenter Liv Tørres. Foto: Nobels Fredssenter.
Direktør for Nobels Fredssenter Liv Tørres. Foto: Nobels Fredssenter.

– Folk er sinte og dritt lei etter å ha ventet i mange år på fordelene ved demokrati. Isteden ser de at korrupsjonen har eksplodert og forskjellene har økt. Forskjellene mellom fattige og rike i Sør-Afrika er nå blant de aller største i verden, sier Tørres.

President Cyril Ramaphosa (66) har ledet partiet siden 2017, og tok over som president for korrupsjonssiktede Jacob Zuma (77) i februar i fjor. Ramaphosa regnes som en dyktig forhandler og strateg, og var ANCs sjefsforhandler under landets overgang til demokrati. Han er også mer markedsorientert enn Zuma-fløyen.

De viktigste opposisjonspartiene - sentrumsorienterte Demokratisk allianse (DA) og venstreradikale De økonomiske frihetskjemperne (EFF) - kan også bli jokere. På den ene siden lekker ANC middelklasse-velgere til DA, på den andre siden fattige og arbeidsledige til EFF, ikke minst ungdommer. En meningsmåling fra februar tyder på at bare 21 prosent av sørafrikanerne stoler på regjeringen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Bildekk i brann under en demonstrasjon mot dårlige offentlige tjenester i området Alexandra utenfor Johannesburg, 3. april. NTB Scanpix/AFP
Bildekk i brann under en demonstrasjon mot dårlige offentlige tjenester i området Alexandra utenfor Johannesburg, 3. april. NTB Scanpix/AFP

Vil beslaglegge jord fra hvite farmere

Begge opposisjonspartiene har sterkt nasjonalistisk/populistisk slagside. EFF er utbrytere fra ANC, stiftet av den tidligere lederen av ungdomspartiet, Julius Malema. Partiet krever blant annet radikale jordreformer med beslag av eiendom fra hvite bønder og nasjonalisering av bedrifter. EFF profilerer seg som et radikalt alternativ til ANC.

– Malema har uttalt seg positivt om beslagene av hvite bønders jord i Zimbabwe. Han går inn for slike beslag uten økonomisk kompensasjon til bøndene også i Sør-Afrika, sier professor Tørres.

Diktator Robert Mugabes politikk i nabolandet hadde katastrofale resultater for Zimbabwes økonomi.

– Ramaphosa har forsøkt å gå EFF og dets velgere i møte ved å gå til grunnlovsdomstolen med forslag knyttet til konfiskering av jord og regler for privat eiendomsrett, sier Tørres.

DA anklages for å ha tatt i bruk nasjonalistisk, innvandringsfiendtlig retorikk i forkant av valget, med slagord som «Sikre våre grenser».

I forkant av valget har det vært en rekke voldelige demonstrasjoner og opptøyer, fra fattige bydeler i Johannesburg og Cape Town til rurale bosetninger i landets ni provinser. Demonstrantene raser mot dårlig kvalitet på offentlige tjenester, forslumming, kriminalitet og arbeidsledighet. Ved demonstrasjonen har biler blitt påtent, og demonstranter har vært i kamper med politi.

Les også: Kina lover store investeringer i Sør-Afrika

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Lederen for det venstreradikale partiet EFF, Julius Malama under en valgkampmobilisering. NTB Scanpix/Reuters.
Lederen for det venstreradikale partiet EFF, Julius Malama under en valgkampmobilisering. NTB Scanpix/Reuters.

Drepte utlendinger

– En annen gruppe demonstrasjoner er til dels voldelige protester mot innvandring. Mange sørafrikanerne er sinte for er at de selv sitter i en situasjon med enorm arbeidsledighet og fattigdom, og opplever at lavtlønte jobber går til utlendinger, sier Tørres.

FNs høgkommissær for flyktninger bekrefter mottak av rapporter om drap på minst seks utlendinger av mobber i KwaZulu-Natal-provinsen i slutten av mars.

Like oppunder valget herjes Sør-Afrika også av en strømkrise, der hele bydeler og landsbyer mørklegges deler av døgnet. Minst en tredjedel av den statlig eide, monopolistiske strømleverandøren Eskoms kraftstasjoner er ute av drift eller stengt for vedlikehold. Mørklegging forekommer jevnlig.

– Eskoms problemer er utvilsomt en følge av dårlig ledelse, korrupsjon og kameraderi. Mørkleggingen kommer rett og slett fordi det ikke er nok strøm til hele landet. Dette begrenser produksjonen og økonomien, men mest prekært er sikkerhetssituasjonen ved mørklegging av hele bydeler. Ved varslede mørklegginger kan du banne på at damer er voldtatt og verdier plyndret før strømmen kommer på igjen, sier Tørres.

Goldman Sachs i Afrika sør for Sahara anslår at strømbruddene kan redusere BNP med 0,9 prosentpoeng, omkring halvparten av myndighetenes anslag på økonomisk vekst i år.

Les også: 57 mennesker blir drept hver dag i Sør-Afrika

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Mandisa (4) holder et lys for bestemor under en mørklegging av Soweto 14. februar. NTB Scanpix/Reuters.
Mandisa (4) holder et lys for bestemor under en mørklegging av Soweto 14. februar. NTB Scanpix/Reuters.

– Huskes fortsatt som Mandelas parti

Korrupsjonen i landet skjøt i taket i løpet av Jacob Zumas ni år lange regime. Offentlige utgifter og statsgjelden økte. I 1996 rangerte Transparency Interntional Sør-Afrika som det minst korrupte landet i Afrika. I dag vurderes det som mer korrupt enn land som Rwanda, Namibia og Senegal.

En rydding av «okkupert jord» i utkanten av Johannesburg 18. april. NTB Scanpix/AFP.
En rydding av «okkupert jord» i utkanten av Johannesburg 18. april. NTB Scanpix/AFP.

– Verden husker fortsatt ANC som Nelson Mandelas parti, og det har fremdeles mange tenksomme og modige politikere. Men de siste 25 årene har deler av partiet også vært svært korrupt, sier Tørres.

– Et av ANCs problemer er at ledelsen er delt mellom Zuma-støttespillere og Ramaphosas støttespillere. Ramaphosa har satt i gang omfattende tiltak mot og gransking av korrupsjon på toppnivå, men dette arbeidet er fortsatt i sin spede begynnelse, og de vil finne mye dritt og oppryddingen vil ta tid og være krevende. Noen spør seg også om ikke korrupsjonen har festet seg såpass at det blir umulig å rense opp i, sier Tørres.

Valget av president er indirekte, velgerne stemmer på politiske partier snarere enn enkeltpersoner, skriver africanews. Siden fremmer flertallet i parlamentet siden sin presidentkandidat. Valget vil gi landets fjerde president siden slutten av apartheid i 1994.

Øvrige kilder: Wikipedia. Economist , Irish Times , skriver The Economist.

Les også:

Nelson Mandela (t.v.) og kona Winnie forlater Victor Verster-fengselet nær Cape Town. Mandela satt 27 år i fengsel for sin aktivisme mot apartheid-regimet, og ble senere landets første svarte president i 1994. NTB Scanpix/AP.
Nelson Mandela (t.v.) og kona Winnie forlater Victor Verster-fengselet nær Cape Town. Mandela satt 27 år i fengsel for sin aktivisme mot apartheid-regimet, og ble senere landets første svarte president i 1994. NTB Scanpix/AP.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært