60 år siden «Danmarks Titanic» forsvant sporløst

Skipet Hans Hedtoft, som sank den 30. januar 1959, seiler ut fra København den 7. januar 1959. 95 mennesker mistet livet i forliset. Foto: Ritzau / NTB scanpix.
Skipet Hans Hedtoft, som sank den 30. januar 1959, seiler ut fra København den 7. januar 1959. 95 mennesker mistet livet i forliset. Foto: Ritzau / NTB scanpix.

30. januar 1959 forsvant polarskipet «Hans Hedtoft» utenfor sørspissen av Grønland. Om bord var 95 personer og 16 tonn uerstattelige historiske dokumenter. Bare en livbøye ble funnet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Om ettermiddagen den 30. januar 1959 mottok en grønlandsk værstasjon et mayday. Et skip hadde kollidert med et isfjell omkring 20 nautiske mil sør for sørspissen av Grønland. Klokken 17:41, knapt fire timer senere, sendte telegrafisten en siste melding fra skipet: «Vi synker langsomt».

Det var det siste livstegnet fra M/S «Hans Hedtoft», det danske polarskipet som sank på jomfruturen mellom Julianehåb på Grønland og København.

Med seg til det nordatlantiske dypet tok skipet med seg 55 passasjerer, 40 besetningsmedlemmer og 16 tonn historiske og uerstattelige grønlandske dokumenter som skulle leveres til det danske Rigsarkivet.

En livbøye som drev i land på Island ni måneder senere er eneste spor som er funnet.

I dag er det 60 år siden ulykken med skipet som har blitt kalt for «Danmarks Titanic».

Les også: Derfor vil Titanic forsvinne innen 2030

Usynkbart

Før jomfruferden hadde «Hans Hedtoft» blitt presentert som et vidunderskip, spesialkonstruert for ishavsseilas og nærmest umulig å synke.

Det var den danske grønlandsministeren Johannes Kjærbø som sørget for at det raske grønlandsskipet ble bygget. For Kjærbø var «Hans Hedtoft» et personlig prestisjeprosjekt som skulle sikre hans ettermæle.

Håpet var at økt trafikk mellom Danmark og Grønland skulle bidra til modernisering og videreutvikling av det grønlandske samfunnet.

I boka «Skibet der forsvandt» fra 2008 forteller forfatterne Lars og Morten Halskov hvordan Kjærbøl angivelig skal ha tvunget «Hans Hedtoft» til helårsseilas, selv om erfarne kapteiner frarådet seilas ved Grønland om vinteren.

I likhet med det berømte passasjerskipet «Titanic» fikk også «Hans Hedtoft» et skrog inndelt i vanntette kamre, som ifølge skipsingeniørene ville holde det flytende selv om noen av kamrene skulle bli fylt med vann.

Ettersom skipet var ansett for å være usynkbart, tok ikke minister Kjærbø spesielle hensyn til advarsler om isfjell i vintermånedene.

Det skulle vise seg å bli skjebnesvangert.

Les også: Se de utrolige bildene av Titanics siste livbåt

(Saken fortsetter under bildet)

Foto: Wikimedia Commons.
Foto: Wikimedia Commons.

Markeringer

60-årsdagen for tragedien markeres i disse dager i København, blant annet med en utstilling i Holmens Kirke i København hvor livbøyen fra «Hans Hedtoft» er utstilt fram til 1. februar.

Til vanlig er livbøyen i kirken i Qaqortoq på Grønland, skriver den grønlandske avisen Sermitsiaq.

Avisen har også snakket med Torsten Malmberg, som var en av de siste som så «Hans Hedtoft» da skipet la fra kai i Qaqortoq den 29. januar 1959. Malmberg var da ti år gammel. Like før hadde han også vært om bord i skipet.

– Da skipet seilte ut, hørte jeg en mann si at skipet lå skjevt i havnen. Mannen hevdet at det var et dårlig tegn, forteller Malmberg til Sermitsiaq.

Han beskriver videre hvordan det fortonet seg da det gikk opp for innbyggerne at skipet var havnet i havsnød:

– Radioen var påskrudd og plutselig kom det et SOS-signal. Hele byen gikk i alarmberedskap. Folk forsøkte å få tak i skipet i nærheten av stedet hvor signalet kom fra. Men det var problematisk.

– Det var grotesk. Det var jo skip i nærheten. Men havet var opprørt, og kanskje var de oppgitte posisjonene ikke var helt korrekte, sier Torsten Malmberg til den grønlandske avisen.

Les også: 30 år siden Herald of Free Enterprise-ulykken

Ingen spor

I Danmark kom nyheten om ulykken som et sjokk.

”Motorskibet Hans Hedtoft har fået en lækage og tager vand ind fra maskinrummet, og dets situation synes at være alvorlig,” het det i en melding fra Pressens Radioavis.

I dagene etter ulykken søkte flere redningsekspedisjoner etter «Hans Hedtoft» uten at man fant et eneste spor. Etter som dagene gikk, ble avisenes overskrifter mer og mer pessimistiske.

Den 6. februar 1959 ble leteaksjonen etter skipet avsluttet uten resultat. 95 mennesker, mange av dem barn, hadde mistet livet i tragedien.

I tillegg fikk forliset også katastrofale konsekvenser for Grønlands kulturarv, skriver den danske avisen Politiken i forbindelse med 60-årsdagen for skipsforliset.

Les også: 70 år siden «Bukken Bruse» styrtet: Filosof reddet livet fordi han røykte

Katastrofe for Grønlands kulturarv

Om bord på «Hans Hedtoft» var nemlig også 16 tonn med uerstattelige arkivalier som skulle leveres til det danske Rigsarkivet. Med seg til havets bunn tok skipet med seg kirkebøker fra alle Grønlands sogn, betydelig mengde korrespondanse, referater, regnskap og lignende fra perioden 1780 til 1950.

Forliset av «Hans Hedtoft» utløste en politisk skandale hjemme i Danmark. Den danske grønlandsministeren ble anklaget for å ha holdt tilbake opplysninger om risikoen ved å seile til og fra Grønland i vintermånedene med passasjerer. Opposisjonen fremførte derfor krav om riksrettssak. Kravene ble imidlertid forkastet.

Etter ulykken måtte myndighetene også tåle kritikk for manglende hjelp til etterlatte og pårørende.

Les også: Scandinavian Star-brannen til Folketinget i Danmark

Først i 2005 kom en av de første offisielle anerkjennelser av tragedien. Da ble også en minneplate satt opp på Nordatlantens Brygge i Københavns gamle havneområde med navnene på de 95 omkomne.

Etter at de 95 døde fra «Hans Hedtoft» er blitt minnet i Holmens Kirke i København onsdag, vil de pårørendes forening legge ned seg selv, skriver nyhetsbyrået Ritzau.

I de 60 årene som har gått siden forliset har det vært gjort flere forsøk på å finne vraket av «Hans Hedtoft». Ingen av forsøkene er så langt blitt kronet med hell.

Les også: 100 år siden Halifax ble jevnet med jorden

Personvernpolicy