Meny

Konflikten i Kertsjstredet:

– Russland frykter Nato i sine nærområder

Konflikten i Kertsjstredet er en russisk markering av stormaktsdominans, sier seniorforsker Julie Wilhelmsen. – I tidligere sovjetiske områder kommer de ikke til å gi seg.

– Russland har i mange år fryktet at USA og Nato skal komme inn og forsøke å dominere i deres nærområder, og annekteringen av Krim og intervensjonen i Øst-Ukraina i 2014 må ses i lys av revolusjonen i Kiev som brakte et vestvendt styre til makten, sier seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt, Julie Wilhelmsen, til ABC Nyheter. Hun arbeider med russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Den russiske kystvakten tok søndag kontroll over to små ukrainske marinefartøy og en taubåt utenfor Krim-halvøya, på vei inn i Azovhavet og Kertsjstredet, som er delt russisk og ukrainsk farvann.

– Konflikten vi nå ser i Kertsjstredet kunne egentlig skjedd når som helst, fordi situasjonen i området er veldig spent og uavklart, sier Wilhelmsen.

Julie Wilhelmsen. Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Foto: Christopher Olssøn/Nupi.

I mai flyttet Russland fem skip, inkludert artilleri- og missilbåter, fra Det kaspiske hav til Azovhavet, etter at Ukraina tok arrest i en russisk fiskeskøyte i området 25. mars. Russlands sikkerhetstjeneste FSB og kystvakt har holdt tilbake over 140 ukrainske og internasjonale handelsfartøy fra mai til august. Skipene har blitt holdt i timer eller dager.

– Når Russland søndag så noen små ukrainske krigsskip komme mot Kertsjstredet ser de det som USA/Natos forlengede arm. Russland tok krigsskipene i arrest for å markere sin dominans og stormaktstatus i området, sier seniorforskeren.

Beskutt og bordet

De tre ukrainske marinefartøyene ble beskutt og bordet av russiske styrker. Den ukrainske marinen har uttalt at to fartøy ble truffet. Seks av ukrainerne skal være skadd, en av dem kritisk. Ukrainske myndigheter har offentliggjort bilder av at et av skipene deres blir rent inn i av et russisk skip. Video:

Den russiske sikkerhetstjenesten FSB uttaler til russiske nyhetsbyrå at de ukrainske fartøyene satte kursen gjennom stredet, til tross for at Russland hadde stengt det. FSB beskylder ukrainske myndigheter for å ha forsøkt å provosere fram en konflikt ved å krysse den russiske grensen ulovlig.

Mannskapet på 24 er tatt til fange, til protester fra Ukraina og vestlige land. Episoden er den alvorligste i forholdet mellom landene siden den russiske annekteringen av Krim-halvøya i 2014. Halvøya hadde siden 1991 vært del av ukrainsk territorium.

– Vestlige stormakter og det internasjonale samfunnet har ikke anerkjent Russlands annektering, og sier de fortsatt støtter Ukrainas suverenitet, sier Wilhelmsen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Politibetjenter foran den russiske ambassaden i Kiev 25. november. Røyk fra nødbluss demonstrantene tok i bruk. NTB Scanpix/AFP.

Hadde avtale om farvannet

Azovhavet og adgangen via Kertsjstredet skal deles av Ukraina og Russland, ifølge en avtale fra 2003.

– Avtalen fungerte en periode, men i mars i fjor anholdt ukrainske myndigheter en russisk fiskebåt som kom fra Krim. Etter dette har Russland begynt å inspisere alle skip som går til ukrainske havner gjennom stredet. Det er en klassisk opptrapping, sier Wilhelmsen.

Over 80 prosent av Ukrainas eksport går gjennom Azovhavet. Det er også et viktig område for fiske.

– Russiske myndigheter har uttalt at ukrainske militære fartøy som er varslet i forkant har fått passere stredet. Russland sier at skipene som ble angrepet søndag ikke var varslet. Om dette stemmer vet jeg ikke, sier Wilhelmsen.

Ukrainas president Petro Porosjenko innførte mandag unntakstilstand i landet i 30 dager som en reaksjon på konfrontasjonen. Han viste blant annet til «etterretning om en høyst alvorlig trussel om en bakkeoperasjon mot Ukraina», uten å utdype. Video:

Krig i Øst-Ukraina

Øst i landet kjemper ukrainske styrker mot russisk-støttede separatister, i en konflikt som har vart fire år og krevd mer enn 10.000 liv.

– Det pågår et innenrikspolitisk spill i Ukraina der det er uenighet om hvorvidt man skal ta tilbake Øst-Ukraina med makt. Den ukrainske presidenten står svakt, og ukrainske nasjonalister krever hardere motstand mot Russland, sier Wilhelmsen.

Det har vært en lang diskusjon i USA om man skal bevæpne Ukraina med «dødelige våpen», slik at de kan ha en sjanse til å vinne mot separatistene.

– Foreløpig er det ikke de mest ivrige haukene som står sterkest, hverken på russisk eller amerikansk side, sier Wilhelmsen ved Nupi.

– Så lenge hverken Vesten eller Russland er interessert i en militær konfrontasjon vil det være en interesse for å redusere spenningene i området, sier Wilhelmsen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Ukrainske soldater holder vakt ved kysten av Azovhavet 26. november. NTB Scanpix/AFP.

Ønsker Nato-medlemskap

Det er stor sannsynlighet for at Russland ville vinne en direkte militær konflikt med Ukraina.

– Russerne tror ikke egentlig Vesten vil komme Ukraina til unnsetning. Men jeg tror ikke Kreml tenker i de baner nå, både fordi den russiske befolkningen ikke ønsker mer krig, og fordi det vil være kostbart for Russland, som har økonomiske problemer på hjemmebane, sier Wilhelmsen.

Det virker åpenbart at Ukrainas eneste mulighet til å motstå russisk innflytelse er å få Vesten på banen, mener Wilhelmsen.

– Etter krigen i 2014 har Ukraina forståelig nok ikke vært villige til å gi etter for noen russiske krav, som å love og ikke bli del av Nato. Meningsmålinger i Ukraina har siden 2014 skiftet til flertall for Nato-medlemskap, sier Wilhelmsen.

– Russland er sannsynligvis interessert i å trappe ned konflikten med Nato og Vesten, men i sitt nærområde, nærmere bestemt i post-sovjet området, kommer de ikke til å gi seg, sier seniorforskeren.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Ukrainske militære fartøy i beslag ved havna Kertsj på Krim-halvøya mandag 26. november. Kiev og Moskva står overfor sin alvorligste konflikt på flere år. NTB Scanpix/AFP. Foto: Str / AFP

Stoltenberg: – Svært alvorlig

Rett sør for Azovhavet i Svartehavet har også Nato økt sin militær tilstedeværelse siden hendelsene i Ukraina i 2014. Flere Nato-land grenser til Svartehavet.

– Vil Nato foreta seg noe som bekrefter at de er villige til å beskytte sine medlemmer? Ja, absolutt. Men vil Nato bidra med militær støtte til ikke-medlemslandet Ukraina? Det tror jeg ikke, utover moralsk støtte, sier Wilhelmsen.

Sikkerhetsrådet møttes mandag til krisemøte på oppfordring fra både Ukraina og Russland. Her rettet USA krass kritikk mot den russiske aksjonen.

Under en pressekonferanse i Brussel mandag sa Natos generalsekretær Jens Stoltenberg: – Det vi så i går var svært alvorlig, fordi Russland åpent brukte militærmakt

Les også:

Øvrige kilder: NTB, BBC , The Guardian , Economist.

Et russisk skip under Kertsj-brua blokkerer adgangen til stredet søndag. NTB Scanpix/Ap.
Populært