100 år siden slutten på første verdenskrig:I den ellevte time

Artikkelen fortsetter under annonsen

11. november er det 100 år siden den første verdenskrigens gru endelig var over. Dagens europeiske ledere er smertelig klar over viktigheten av internasjonalt samarbeid, tross Donald Trumps avvisning av «globalismen», mener historieprofessor.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Franske soldater ser til sårede kamerater i en skyttergrav under den tyske offensiven ved Verdun, øst for Paris, i 1916. NTB Scanpix/AFP. Foto: -
Franske soldater ser til sårede kamerater i en skyttergrav under den tyske offensiven ved Verdun, øst for Paris, i 1916. NTB Scanpix/AFP. Foto: -

11/11 klokken 11. På dette noe teatralske tidspunktet trådte endelig våpenhvilen i Europa i kraft, etter fire års stillingskrig. Første verdenskrig kostet 18 millioner livet i Europa og rundt om i kolonibesittelser og på hav over hele verden. Den er fortsatt en av historiens mest dødbringende konflikter.

Etter krigen gikk fire av de store, landbaserte imperiene i Europa i oppløsning. Det var krigens tapere, samt Russland som fikk en bolsjevik-revolusjon. Det osmanske riket ble delt opp i mindre britiske og franske «mandatområder», og fra 1923 det moderne Tyrkia. Også det tyske keiserriket og Østerrike-Ungarn gikk i oppløsning.

Mindre nasjonalstater vokste frem i deres sted.

Professor Nils Arne Sørensen. Foto: Syddanske universitet.
Professor Nils Arne Sørensen. Foto: Syddanske universitet.

– Fredsavtalene etter første verdenskrig skapte et bånd av små og mellomstore stater fra Finland i nord til Jugoslavia i sør, sier historieprofessor ved Syddansk Universitet, Nils Arne Sørensen, til ABC Nyheter. Han har skrevet «Den store krigen. Europeernes første verdenskrig» (2010), en anerkjent oversiktfremstilling av krigen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mange hadde ønsket seg slike nasjonalt funderte stater, men overgangen fra «imperienes tidsalder» bød også på utfordringer.

– I den nye europeiske orden inkluderte flere av de nye, nasjonalt funderte, statene store etniske og språklige minoriteter innenfor sine grenser. Dette førte til territorialkrav de nye landene imellom, og la grunnlaget for en rekke fremtidige konflikter, sier professoren.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Et eksempel så Europa i Jugoslavia under krigen fra 1992-1995. Landet ble opprettet like etter verdenskrigens slutt, og eksisterte i forskjellige inkarnasjoner gjennom forrige århundre med en flere nasjonale og etniske minoriteter innenfor sine grenser. Etter kommunismens fall spilte politiske ledere og separatistgrupper på motsetningene mellom disse.

Nasjonalisme eller internasjonalt samarbeid?

Fra slaget ved Verdun i Frankrike 1916. Bildet viser en fransk soldats grav. Arkivfoto/SCANPIX Sverige/NTB scanpix
Fra slaget ved Verdun i Frankrike 1916. Bildet viser en fransk soldats grav. Arkivfoto/SCANPIX Sverige/NTB scanpix

Etter første verdenskrig søkte Europa å realisere den store visjonen om et internasjonalt politisk samarbeid for fred og fellesskap mellom nasjonene. Folkeforbundet var en amerikansk idé, en forløper til FN. Men USA ble aldri med, og dermed trodde heller ikke Frankrike og Storbritannia at organisasjonen reelt kunne fungere som ramme for internasjonale forhandlinger.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Britisk rekrutteringsplakat i 1914. Feltmarskalks Kitcheners hær var en rent frivillig basert britisk soldatgruppe. NTB Scanpix/AP.
Britisk rekrutteringsplakat i 1914. Feltmarskalks Kitcheners hær var en rent frivillig basert britisk soldatgruppe. NTB Scanpix/AP.

– Små stater som Norge og Danmark hadde interesse i denne type verdensorden, men man hadde lite hell med den nye internasjonale organisasjonen på 20- og 30-tallet. Likevel kan man si at FN var en videreføring av Folkeforbundet, tuftet på disse ideene. I FN rettet man opp noen av feilene som ble gjort blant annet ved å gi stormaktene vetomakt i sikkerhetsrådet. Selv om det måtte enda en verdenskrig til, sier Sørensen.

Trumps avvisning av «globalismen»

I FNs hovedforsamling 25. september sa USAs president Donald Trump blant annet: «USA styres av amerikanere, vi avviser ideologien globalisme og vi omfavner doktrinen patriotisme. (...) Vi kommer aldri til å overgi USAs suverenitet til et ikke-valgt, globalt byråkrati.»

Artikkelen fortsetter under annonsen
Folkeforbundet samlet i Geneve 13. september 1923. NTB Scanpix/AP.
Folkeforbundet samlet i Geneve 13. september 1923. NTB Scanpix/AP.

Dagens amerikanske fokus på en «nasjonalstatenes orden» under president Donald Trump ligner den amerikanske linjen etter første verdenskrig, mens landet etter andre verdenskrig aksepterte behovet for internasjonalt samarbeid i en verdensorganisasjon som FN, mener professoren:

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Likevel vil det være feil å si at Trump har vendt ryggen til alt slikt samarbeid. Jeg vil være forsiktig med svartmaling og å trekke alt for tydeligere paralleller. I dag har verdens land sterke tradisjoner for internasjonalt samarbeid.

Ikke minst i Europa er man svært bevisst verdien av slikt samarbeid, mener Sørensen.

– Jeg vil vedde mye på at dette også vil vektlegges i talene Europas ledere kommer til å holde ved 100-årsmarkeringene 11. november.

– Det kan hende jeg er for optimistisk, men jeg tror ikke vi vil vende tilbake til en like anarkistisk verdensorden som vi så før første verdenskrig, alle Trumps utspill til tross.

Les også: Landene som ikke lenger eksisterer

(Artikkelen fortsetter under bildet)

SKUDDENE I SARAJEVO: Erkehertugen av Østerrike, Franz Ferdinand og kona Sofie minutter før attentatet som startet kjedereaksjonen som utløste første verdenskrig. NTB Scanpix/AP.
SKUDDENE I SARAJEVO: Erkehertugen av Østerrike, Franz Ferdinand og kona Sofie minutter før attentatet som startet kjedereaksjonen som utløste første verdenskrig. NTB Scanpix/AP.

Skapte dagens Midtøsten

Våpenhvilen ble undertegnet av representanter for de allierte landene og Tyskland i en togvogn i Compiègne-skogen nord i Frankrike. Våpenhvilen skulle tre i kraft samme dag, 11/11 klokken 11. NTB Scanpix/AFP.
Våpenhvilen ble undertegnet av representanter for de allierte landene og Tyskland i en togvogn i Compiègne-skogen nord i Frankrike. Våpenhvilen skulle tre i kraft samme dag, 11/11 klokken 11. NTB Scanpix/AFP.

Også i Midtøsten ble grensene etter første verdenskrig trukket på ny, etter seierherrenes vilje. Det er en vanlig analyse at oppstykkingen av det osmanske riket er del av bakgrunnen for konfliktene i Midtøsten helt opp til vår tid, som i Syria.

Artikkelen fortsetter under annonsen
NYE VÅPEN: En stridsvogn passerer to soldater på vei for å støtte franske styrker i Juvigny. NTB Scanpix/AP.
NYE VÅPEN: En stridsvogn passerer to soldater på vei for å støtte franske styrker i Juvigny. NTB Scanpix/AP.

De tidligere osmanske besittelsene i dagens Syria og Libanon tilfalt Frankrike som mandatområder, mens Palestina og Irak ble britiske.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Grensene var basert vel så mye på seierherrenes strategiske ønsker og hvor naturressurser befant seg, som hvor ulike etniske og språklige grupper bodde. Dette så man ikke minst i Irak, der seierherrene gikk bort fra tanken om et selvstendig Kurdistan på grunn av de store oljeforekomster i Nord-Irak, sier den danske professoren.

Fly ble våpen i første verdenskrig. Den amerikanske kampflygere Eddie Rickenbacker poserer med et Spad-fly. NTB Scanpix/AP.
Fly ble våpen i første verdenskrig. Den amerikanske kampflygere Eddie Rickenbacker poserer med et Spad-fly. NTB Scanpix/AP.

Det var også planer om å dele opp Tyrkia; deler av territoriet skulle gå til Hellas, andre deler forbli under alliert kontroll etter krigen. Men her ledet offiseren Kemal Atatürk et militært opprør, og grunnla det moderne Tyrkia i 1922.

Året etter våpenhvilen i Europa fulgte Versailles-traktaten, undertegnet 28. juni 1919. Sett med tyske øyne var det en rekke problemer med avtalen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det ble et Europa basert på nasjonal selvbestemmelse, men mange områder ble skilt ut fra det tyske riket uten at lokalbefolkningen fikk være med på beslutningen, sier professor Sørensen.

Les også: Vakre landskap med blodig historie

Se ABC Nyheters video: Derfor startet første verdenskrig

Nye spliders frø

En fransk og en tysk soldat i en skyttergrav etter en kamp til døden. 8. oktober 1916. NTB Scanpix/AFP.
En fransk og en tysk soldat i en skyttergrav etter en kamp til døden. 8. oktober 1916. NTB Scanpix/AFP.

Dermed fikk man ordninger som «den polske korridor», som skilte Danzig og Øst-Preussen fra det tyske riket og ble del av bakgrunnen for andre verdenskrig. Det tysk-vennlige Østerrike var adskilt fra det nye Tyskland. Her marsjerte østerrikskfødte Adolf Hitlers styrker inn uten motstand ved «Anschluss» (tilslutningen) i 1938.

Tysklands tidligere keiser Wilhelm II poserer i 1929. Keiseren abdiserte 10. november 1918, dagen før våpenhvilen som gjorde slutt på første verdenskrig. Han reiste i eksil til Nederland. NTB Scanpix/AP.
Tysklands tidligere keiser Wilhelm II poserer i 1929. Keiseren abdiserte 10. november 1918, dagen før våpenhvilen som gjorde slutt på første verdenskrig. Han reiste i eksil til Nederland. NTB Scanpix/AP.

– Svært mange tysktalende østerrikere ønsket å være del av Tyskland umiddelbart etter verdenskrigen, men dette ble forbudt av de seirende parter i Versailles-avtalen, sier Sørensen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De enorme krigsskadeerstatningene og at Tyskland måtte innrømme «skyld» for krigen ble også opplevd som bittert urettferdig av tyskerne. De var også katastrofale for økonomien i den påfølgende «Weimar-republikken», og med på å øke oppslutningen om ekstreme og udemokratiske krefter. Kravene om demilitarisering i et land det militæret hadde spilt en viktig samfunnsrolle var ydmykende for tyskerne. Nazistenes maktovertakelse i Tyskland fulgte i 1933.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Versailles-avtalen ble noe helt annet enn tyskerne så for seg da de søkte fred, sier Sørensen.

Noen historikere har lagt vekt på at krigens «brutalisering av en generasjon unge menn» bidrar til å forklare fenomener som nazismen i Tyskland, fascismen i Italia og brutaliteten i den russiske borgerkrigen etter revolusjonen i 1917.

– Men man må ikke glemme de antimilitaristiske og demokratiske fredsbevegelsene som vokste frem blant tyske sosialdemokrater og i franske veteranbevegelser. Mange hadde opplevd krigens grusomheter på kroppen, og ønsket ikke en gjentakelse, sier Sørensen.

Les også: 100 år siden krigen som endret Europa brøt ut (2014)

Britiske styrker klatrer ut av skyttergraven for å angripe. Ukjent slagsmark i Europa under første verdenskrig. Mer enn ni millioner soldater og sju millioner sivile mistet livet som direkte følge av krigen. NTB Scanpix/AP.
Britiske styrker klatrer ut av skyttergraven for å angripe. Ukjent slagsmark i Europa under første verdenskrig. Mer enn ni millioner soldater og sju millioner sivile mistet livet som direkte følge av krigen. NTB Scanpix/AP.


Se video: Ringenes Herre-regissør Peter Jackson har restaurert arkivfilm fra første verdenskrig i et imponerende dokumentarprosjekt:

Les også:

Spanskesyken - viktige lærdommer til neste store influensa-katastrofe

Ringenes Herre-regissør med dokumentar om første verdenskrig