«Det er ikke et spørsmål om hvis, men når»:Den dødelige svinesykdommen som sprer seg verden over

Ott Saareväli eier en gård i Lääne-distriktet i Estland, hvor han driver med griser. Nå må han begynne helt på nytt. I september i fjor konstaterte veterinærer på oppdrag fra myndighetene at det hadde brutt ut afrikansk svinefeber (ASF) på en del av gården hvor drektige purker ble holdt.

At utbruddet var begrenset til en del av gården hadde ingenting å si – alle de syv tusen grisene måtte slaktes umiddelbart.

– Vi har de strengeste tiltakene for biosikkerhet som det er mulig å ha, og likevel er det ingen som vet hvordan sykdommen kom inn på gården. Det kan ha vært en lastebil som ikke ble vasket godt nok etter å ha besøkt en gård med smitte. Men hvis en eneste gris blir rammet, må alle bort, sier Saareväli.

Arbeidere i beskyttelsesdrakter ved en fabrikk som bearbeider svinekjøtt i Henan-provinsen i Kina. 17. august 2018. NTB Scanpix/Reuters.

Etter at diagnosen ble fastslått, ble uthuset hvor man oppbevarte døde griser fylt til randen med mer enn 200 skrotter fra den berørte delen av gården. Noen av likene hadde ligget og råtnet i mer enn en uke. Mange av de hadde sprukket, og dusinvis av døde grisunger rant ut av dem. De måtte fjernes for hånd, en jobb selv noen av de mest erfarne ansatte ikke fikk seg til å gjøre. De tusener av friske griser fra andre deler på gården ble lastet om bord på spesielle lastebiler, hvor de ble gasset. Det tok litt over en uke å avlive alle.

– Verst var stillheten

– Det var følelsesmessig vanskelig for oss alle. Verst var stillheten etter at den siste grisen var gasset. Grisegårder er bråkete steder, men her var det helt stille, sier Saareväli.

Dette er ikke første gang Europa har blitt rammet av ASF. I 1957 ble sykdommen oppdaget i Portugal, angivelig etter at infiserte matrester fra passasjerfly ble gitt til griser nær flyplassen i Lisboa. Sykdommen spredte seg til Spania og Frankrike, og først på 90-tallet, etter samordnet overvåkning og avlivning, fikk man bukt med utbruddet. Sør i Spania, hvor sykdommen levde videre i flått, ble gammeldagse gårdsbygninger jevnet med jorden, og erstattet med moderne anlegg som holdt flått ute.

Svin slaktet etter utbruddet av afrikansk svinefeber ved landsbyen Lanurile sør i Romania. Scanpix/AFP.

– Man gjorde en massiv innsats for å utrydde sykdommen, sier Linda Dixon. Hun er biolog og jobber med ASF hos Pirbright Institute i Storbritannia.

Denne gang spres sykdommen atskillig raskere, tross betydelige biosikkerhetstiltak. Utbruddet i Sentral- og Øst-Europa begynte i 2014, og det første tilfelle ble registrert i Litauen, før man fikk utbrudd i Polen kort tid etter, i februar. Så kom det utbrudd i Latvia og Estland i juni og september samme år.

Forestående eksplosjon i Kina?

Man registrerte også tilfeller av ASF i Tsjekkia i juni 2017, og i Romania og Ungarn tidligere i år. Flere utbrudd har også blitt registrert i Russland, Ukraina og Moldova. De siste ukene har det blitt rapportert om utbrudd i Kina, som er hjem til mer enn halvparten av verdens griser. Kina produserer mer enn dobbelt så mye grisekjøtt som EU, og fem ganger så mye som USA.

I Tyskland har bønder tatt til orde for at mer enn 70 prosent av landets bestand av villsvin skal slaktes ned. Man anslår at Tyskland har flere hundre tusen villsvin.

– En stor bestand av villsvin gjør den vanskelig å kontrollere, og når du har så mange villsvin er det vanskelig å redusere bestanden siden de fortsetter å reprodusere seg. Villsvin er en veldig vellykket art, som er utbredt over hele Asia og Europa. De kan også svømme, sier Dixon.

I Danmark planlegger man å bygge et gjerde langs grensen til Tyskland, for å holde villsvinene ute.

En mann holder vakt i et område der grisekadavre brennes etter at dyrene ble avlivet. Romania 9. august. NTB Scanpix/AFP.

– Dersom afrikansk svinefeber skulle dukke opp i Danmark, ville det rammet eksporten, og berøre handelen med andre EU-land, sier Sisse Berg Wulff, veterinær hos Fødevarestyrelsen i Danmark.

Berg Wulff legger til at det bare er et spørsmål om tid før sykdommen når Danmark, som er en stor eksportør av svinekjøtt. Veterinærinstituttet i Danmark har anslått at et utbrudd av ASF kan koste landet opp imot 10 milliarder danske kroner, eller rundt 13 milliarder norske kroner.

– Kunne vært stagget

Linda Dixon sier man gikk glipp av en gyllen mulighet til å begrense spredningen av viruset, da det tok myndighetene i Georgia tre måneder å finne riktig diagnose etter at sykdommen kom til landet fra det østlige Afrika i 2007. Innen man hadde fastslått diagnosen, hadde sykdommen antageligvis allerede krysset grensene til andre land. I flere år spredte den seg sakte, og så til tider ut til å være under kontroll.

De senere år har imidlertid spredningen økt i hastighet. Dr Matthew Stone, assisterende direktør hos Verdensorganisasjonen for dyrehelse (OIE), som koordinerer den internasjonale overvåkingen av sykdommer, sier sykdommen er et viktig fokusområde siden den er inne i en periode med pandemisk smittespredning.

– Det faktum at Kina har halvparten av alle grisene i verden, gjør at vi er ekstra på vakt. Dette kan ha stor påvirkning på matsikkerheten og økonomien i Kina, og i mangel av en vaksine må vi satse på tiltak som kan utrydde sykdommen, sier Stone.

Les også: Dansk grensegjerde skal stanse syke villsvin

Til Kina i august

Det første bekreftede tilfellet av viruset i Kina kom 1. august. Siden har viruset blitt registrert tre andre steder i landet. Kombinasjonen av viruset og handelstariffene til USA har gjort at prisen på svin har falt i Kina.

En arbeider i en grisebinge i Hebei-provinsen i Kina. Landet er verdens største produsent av svinekjøtt, og utbruddet av svinefeber kan få katastrofale konsekvenser for næringen. Arkivfoto fra 2014: NTB Scanpix/AP.

ASF er ikke farlig for mennesker, men for griser er sykdommen ofte dødelig. Mangelen på effektiv behandling eller vaksine gjør at bøndene må forsøke å hindre utbrudd ved å sette i verk strenge biosikkerhetstiltak, samt tilsette antivirusmedisiner i foret. Dersom man oppdager ASF i en griseflokk, blir alle dyrene avlivet av preventive årsaker. Både i 2016 og 2017 ble mer enn 300 000 griser avlivet i et forsøk på å hindre sykdommen i å spre seg.

Overføring skjer kun ved direkte kontakt med smittede dyr (levende eller døde) eller kjøtt.

Viruset er ikke luftbårent, men det er hardført. Det kan overleve i frossent kjøtt i mer enn 1000 dager, samt i villsvinskrotter, på klær, sko og i jorda.

Sør i Europa sørger flått for et ekstra «reservoar» av viruset. Sykdommen sprer seg gjennom villsvin, eller via pølser – minst ett utbrudd ble sporet tilbake til en piknik på veikanten hvor rester av pølser ble liggende igjen.

Les også: Dagligvarekjeder vet ikke om de selger dansk svin

Katastrofalt for oppdretterne

ASF kan være så katastrofalt for griseoppdrett, at det på 70-tallet oppsto konspirasjonsteorier om at CIA hadde innført sykdommen på Cuba, i et forsøk på å destabilisere Castros regime.

Inspektørene Vija Ritina (t.v.) og Igors Jermakovs med prøver fra svin i Rezekne-regionen i Latvia ved et utbrudd av svinefeber i 2014. NTB Scanpix/Reuters.

Sykdommen, som har vært stedegen i flere afrikanske land sør for Sahara i flere tiår, spredte seg til Kaukasus, Russland, og deler av Hviterussland og Ukraina i 2007. Sykdommen har også eksistert på Sardinia siden 1978. Øyas høye bestand av villsvin og tradisjonelle form for gårdsbruk med uregistrerte, frittgående griser, har gjort at sykdommen har motstått alle forsøk på å utrydde den.

Dersom sykdommen fortsetter å spre seg med samme fart som i dag, vil det ta flere år før den når britiske gårder. Men administrerende direktør i National Pig Association i Storbritannia, Zoe Davies, er bekymret for at sykdommen kan gjøre et plutselig byks. Det er en bekymring hun deler med mange. En høy andel av arbeiderne på Storbritannias gårder kommer fra Øst-Europa.

– Det er mye snakk mellom gårdsarbeiderne om at man ikke skal ta med seg matvarer hjemmefra. Dersom sykdommen kommer hit, mister vi hele eksportmarkedet vårt, sier Davies.

Hun sier den rådende holdningen i bransjen er at «det er ikke et spørsmål om det kommer til å skje, men når det kommer til å skje.»

– Det kan skje om noen måneder, eller om 10 år, mener Davies.

Les også: Gen-redigerte svin immune mot sykdom

Store tap

Bønder i Estland regner fortsatt på tapene sine. Mens mange større gårder har lykkes i å holde sykdommen ute, har småbøndene blitt hardt rammet. I 2014 hadde landet 920 gårder som holdt griser. I dag er det bare 125.

Selv om man ikke har registrert nye tilfeller hos griser i Estland i år, understreker myndighetene at landets beskjedne størrelse gjør det atskillig enklere å utarbeide, implementere og kommunisere ut et omfattende regelverk for biosikkerhet, enn i større land som Polen og Tyskland. Som bonden Saareväli, vet myndighetene at selv den minste uforsiktighet kan slippe løs sykdommen igjen.

– Vi er veldig bekymret over naboene våre. Vi deler for eksempel en liten grense med Russland, og vi vet ikke hva som foregår der, hvordan situasjonen er der. Vi kan ikke forutse hva som kommer til å skje. Villsvin formerer seg veldig raskt, og jeg er redd trusselen fra sykdommen vil henge over oss for alltid, sier Maarja Kristian hos mattilsynet i Estland.

Oversatt av Henning Scherer Skjørsæter /ABC Nyheter / Pressworks © Guardian News & Media Limited