Meny

I 1822 fløy denne storken til Tyskland - og ga svaret på et stort mysterium

I 1822 kom denne fuglen flygende til Tyskland med en 80 centimeter lang pil gjennom halsen. Da forskerne så nærmere på spydet, fikk de seg en stor overraskelse. Her er storken som løste et av vitenskapens store mysterier. Foto: Wikimedia Commons.
Hvor blir det av fuglene om vinteren? Hviler de på bunnen av havet eller forvandles de til mus? En mystisk stork skutt i Tyskland for snart 200 år siden ga vitenskapen svaret.

I 1822 ble en stork skutt av en jeger i delstaten Mecklenburg nord i Tyskland. Det var i og for seg ikke noe uvanlig ved det, storker har falt for mennesker både før og etter, men storken som endte sine dager ved Bothmer slott i Mecklenberg var unik av én helt spesiell grunn:

Da jegeren tok storken nærmere i øyesyn skjønte han raskt at det ikke var første gang noen hadde forsøkt å ta livet av den. Gjennom halsen på den døde fuglen sto nemlig en 80 centimeter lang pil fuglen hadde fløyet over store avstander med. Men hvor store avstander?

Svaret skulle komme til å løse det store mysteriet om hvor fuglene er om vinteren.

En flokk fugler på vei til månen for å overvintre ... Neida, men at fuglene dro til månen om høsten var en gjengs teori på 1600-tallet. Foto: AP / NTB scanpix.

Overvintrer på månen eller forvandles til mus?

Tidligere vitenskapsmenn slet med å skjønne hvor fuglene gjorde av seg når de ble borte om høsten. Teoriene var mange - og for det moderne mennesket gjerne bisarre. På 1600-tallet skrev den engelske ministeren og forskeren Charles Morton en solid, men fantastisk feil, avhandling hvor han kom med mer eller mindre overbevisende argumenter for at fugler flyr til månen om høsten og tilbake igjen til jorden på våren. Flytiden, mente Morton, var 60 dager per vei, og den engelske forskeren forsøkte å appellere til sunn fornuft med avhandlingens retoriske spørsmål «hvor ellers skulle fuglene dra, om ikke til månen?».

Les også: Pingvinene på Røst

Allerede Aristoteles (nei, «Allerede» er IKKE fornavnet til den greske filosofen) hadde en teori om at fugler kanskje overvintret på havets bunn om vinteren. Han tok feil. Foto: Wikimedia Commons.

Morton var på langt nær den eneste vitenskapsmannen som var helt ute på jordet i sine teorier.

Noen hevdet at fugler gjorde seg om til mus når vinteren sto for døren, mens Aristoteles i det minste holdt seg til mer beslektede arter i sin teori om at fuglene transformerte seg til å bli andre fuglearter. At rødstjert ble til rødstrupe og hagesanger til munk, for eksempel. Aristoteles mente de andre fuglene  trolig overvintret på havets bunn.

Les også:   Forvekslet myggsverm med kirkebrann

Ideen om at i alle fall svaler overvintret nede i innsjøer ble til og med underbygget og viderefortalt så sent som av den kjente svenske vitenskapsmannen Carl von Linné midt på 1700-tallet.

Så hva kunne den mystiske pilstorken fra Mecklenburg fortelle?

Forbløffet forskerne

Den tyske jegeren sendte pilstorken til Universitetet i Rostock. Der undersøkte forskerne den 80 centimeter lange pilen og fant til sin store forbauselse ut at det slett ikke var europeisk. Det var fra det sentrale Afrika!

For forskerne i 1822 ble dette det første håndfaste beviset på trekkfugler og migrasjon.

– Mecklenburg-storken var et bidrag til den mer rasjonelle verdensanskuelsen som utviklet seg gjennom ikke minst opplysningstiden, forteller zoolog og fugleekspert Einar Strømnes ved Naturhistorisk museum i Oslo til ABC Nyheter.

Han bekrefter at fram til den første «pilstorken» ble skutt i Mecklenburg i 1822, hadde den årvisse forsvinningen av hvitstork og mange andre fugler vært et uløselig mysterium for folk.

Foto: Zoologische Sammlung der Universität Rostock.

– Med funnet av «pilstorken» i 1822, underbygget av over tjue liknende funn, og de etnografiske undersøkelsene av piler og spyd som slo fast at disse var av sentral- og østafrikansk opprinnelse, fikk man for første gang et håndfast bevis på at fugler som blir borte om vinteren faktisk drar sørover om vinteren og ikke flyr til månen eller ned i en innsjø!

Les også: Katter dreper én million australske fugler daglig

Lite sannsynlig i Norge

Einar Strømnes kjenner ikke til lignende historier knyttet til fugler observert i Norge.

– Ingen av de to europeiske storkeartene, svart- eller hvitstork, hekker i Norge, men forekommer hos oss kun høyst sporadisk. Derfor er det lite sannsynlig at stork skulle ha blitt funnet i Norge med slike vitnesbyrd om jakt gjennom kroppen.

– Den mest sannsynlige analogien hos oss ville nok være traner som er av liknende størrelse og som overvintrer i noe av de samme områdene som hvitstork. Imidlertid kan jeg ikke si at jeg har hørt om liknende historier fra Norge, sier Strømnes.

Den historiske pilstorken som endte sine dager i Mecklenburg og som ga nøkkelen til vitenskapens forståelse av fuglers migrasjon, finnes forøvrig fortsatt. Den er i dag stoppet ut, med pilen intakt gjennom halsen, og utstilt i den zoologiske samlingen til Universitetet i Rostock i Tyskland.

Les også:  Her har fuglene overtatt

Populært