Til høyre: Frederick Palmer, som ble drept på Amiens. Til venstre: Kona og datteren som han etterlot seg. Foto: Handout
100 år siden slaget ved Amiens: En viktig påminnelse
Starten på slutten av første verdenskrig: Familier minnes sine falne. – Alt hun hadde var telegrammet med dødsbudskapet.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Det eneste minnet Freda hadde etter faren sin var et postkort. Et postkort med et løfte som ikke ble holdt: «Kjære, søte elskling, sender bare noen ord for å ønske deg all mulig lykke på bursdagen din, og at det blir mange flere i årene som kommer. Jeg skal være der hos deg på din neste bursdag, og da skal vi ha en flott feiring av den lille datteren min. Vær snill jente til jeg kommer tilbake. Masse kyss fra din hengivne far.»
Visekorporal Frederick Palmer (32), født i Essex i England, var i tjeneste i «54th Canadian Infantry battalion», da slaget ved Amiens startet i august 1918. Han ble rammet av et granatnedslag den første morgenen, og døde to dager senere på grunn av skader i hodet og albuen.
Hans 19 år gamle kone og 18 måneder gamle datter satt igjen alene i Canada, hvor familien hadde flyttet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Stonewall Inn - opprøret som startet homosaken
– Det var ikke noe brev
Pat Bates (61), Fredas datter og altså barnebarnet til Frederick Palmer, ser på minnegudstjenesten som «en begravelse for han, som jeg kan delta på». Hun sier moren, som ble født to måneder etter at Frederick Palmer reiste i krigen, og døde 91 år gammel, savnet det å ha en far.
– Det var ikke noen brev fra bestefar til moren min. I hvert fall hadde ikke bestemor tatt vare på noen. Alt hun hadde var telegrammet med dødsbudskapet, dødspennyen (en minneplakett gitt til de etterlatte av de som falt i strid) og postkortet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Postkortet betød utrolig mye for henne, hele livet. Moren min var det minst sentimentale mennesket jeg har møtt. Hun kvittet seg med alle de gamle lekene og klærne våre, tok ikke vare på noen ting. Men et bilde av bestefar på kjøkkenet, og det postkortet, betød alt for henne, sier Bates.
Artikkelen fortsetter under annonsenSaken fortsetter under bildet
Bildet av slaget er hentet fra samlingen til Imperial War Museums. Foto: Public Domain.
– Bestemor var en ganske vilter kvinne, og jeg tror mor hadde ønsket å ha en far som kunne gitt et litt mer stabilt familieliv. Postkortet er veldig viktig for meg nå. Det høres kanskje tåredryppende sentimentalt ut, men det står på nattbordet ved siden av et bilde av mor, og en bestefarsklokke i miniatyr som jeg ga til henne. Jeg ønsker bare å hedre bestefar.
Prins William skal delta på markeringen. Foto: NTB scanpix
Theresa May og Prins William skal delta
Hundreårsjubileet for den første dagen i slaget, som ble begynnelsen på slutten av første verdenskrig, skal markeres med en minnegudstjeneste i katedralen i Amiens. Tre tusen mennesker vil være tilstede, inkludert Storbritannias statsminister Theresa May og prins William, samt etterkommere etter de som kjempet i slaget. Theresa May skal lese et utdrag fra boken «War Memoirs of David Lloyd George 1917-18».
Den 8. august 1918 satte de allierte i gang et angrep med tanks og infanteri, støttet av 1900 franske og britiske fly. Angrepet dro første verdenskrig ut av skyttergravene, og knuste tyskernes moral.
Artikkelen fortsetter under annonsenI løpet av angrepets første 24 timer hadde de allierte rykket fram over en mil og tatt 15 000 fanger. General Erich Ludendorff, som ledet den tyske hæren, kalte disse første 24 timene for «den svarte dagen» for hans styrker. Våpenhvilen ble signert 100 dager senere. De tyske styrkene mistet 75 000 mann, mens de allierte mistet 46 000.
Oversatt av Henning Scherer Skjørsæter Pressworks © Guardian News & Media Limited
