Meny

Ruinenes herre:

Assads triumf i Syria

Se video: Assads styrker publiserte fredag en ny video fra kampene i Deraa der de kjemper mot opprørere.

President Bashar al-Assad har bombet, gasset og sultet sine fiender ut av Syrias største byer. – At han vil vinne militært er det liten tvil om. Spørsmålet er hva slags Syria vi vil se, sier seniorforsker Kari Karamé.

I 2011 malte gymnasiaster slagord på veggene i byen Deraa, inspirert av de folkelige protestene i Midtøsten under «den arabiske våren.» De første, fredelige demonstrasjonene ble brutalt slått ned av Bashar al-Assads sikkerhetsstyrker. I løpet av et år hadde situasjonen eskalert til borgerkrig. En halv million mennesker er drept siden 2011. Seks millioner er internt fordrevet, et tilsvarende antall har flyktet utenlands.

– Den væpnede opposisjonen blir slått på flere og flere steder, men krigen i Syria kan fortsatt vare en god stund, sier seniorforsker Kari Karamé ved Norsk utenrikspolitisk institutt til ABC Nyheter. Karamé forsker på konflikt og fredsbygging i Midtøsten, spesielt Libanon og Syria.

Assads strategi har vært å befeste bysentra, og siden skyte ut mot opprørerkontrollerte forsteder. På veien mellom Damaskus og Aleppo ligger hele småbyer øde.

Regimet later til å mene at seieren er nært forestående. Myndighetene har overlevd krigen, departementer fungerer. I områder som fremdeles er under Assads kontroll er strøm- og vannforsyningen mer pålitelig enn i store deler av Midtøsten, skriver Economist. Naturgassproduksjonen blomstrer.

Tidligere i år vant Assad-regimet kontroll over de siste gjenværende opprørskontrollerte områdene i og rundt hovedstaden Damaskus. 19. juni begynte en offensiv i Sør-Syria.

I sommer bomber regjeringsstyrkene Deraa, der opprøret tok til. En bølge av russiske flyangrep sør i Syria tok torsdag denne uken livet av minst 25 mennesker. Flere av de drepte skal være barn. Kraftig bakke- og luftskyts har tvunget over 50.000 på flukt, ifølge FN-tall. Tusener har søkt tilflukt i kjellere mot flyangrep, artilleriild og tønnebomber sluppet av helikoptre.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

DER OPPRØRET BEGYNTE: Fra demonstrasjoner mot Assads regjering i Deraa, 23. mars 2011. Det begynte uskyldig nok i mars 2011, med en kort protest spraymalt i en skolegård i den syriske byen: «Turen kommer til deg, doktor.» Den syriske presidenten Bashar al-Assad er utdannet øyelege. Byen blir denne uken bombet av regimet, i en sluttoffensiv mot væpnede oppørsgrupper i området. Scanpix/AP.

– Pervers taktikk

Før krigen hadde Syria en nær tosifret økonomisk vekst. BNP lå på 490 milliarder kroner. I fjor var det 98 milliarder.

– Mange har flyktet i løpet av krigen, og svært mange er internt fordrevet. Mange med høy utdannelse og teknisk ekspertise har reist. Fabrikker er bombet, store handelsområder er ødelagt.

Ved å åpne ild mot fredelige demonstranter fremprovoserte regimet volden i 2011. Ved å løslate jihadister fra fengsel ga Assad rekrutteringsgrunnlag for al-Qaida og IS.

– Det var en pervers taktikk. Assad slapp løs islamistene, og når de organiserte seg mot regimet kunne han fremstille seg som de religiøse minoritetenes beskytter, sier seniorforskeren.

Mange syriske minoriteter; alawitter, kristne og sjiaer har sluttet opp om regimet i frykt for «de hellige krigernes» herjinger. Andre flykter på grunn av krigshandlinger, frykten for radikalisering og islamistiske grupper.

Les også: Redd Barna-skoler stenges etter blodig opptrapping i Sør-Syria

I OPPRØR SIDEN BEGYNNELSEN: Moawiya Sayasina, en syriske aktivisten som begynte med å skrible slagord mot Assad i 2011, bærer en Kalashnikov ved fronten i Deraa, 5. juni 2018. Scanpix/AFP.

Alawittene

President Bashar al-Assad og store deler av den politiske eliten i Syria tilhører den religiøse minoriteten alawitter. Alawittene utgjorde 10-12 prosent av befolkningen, ca. 3 av 23 millioner innbyggere, før krigen.

Alawittene regner seg som sjiamuslimer, og lever hovedsakelig i Syria. De har også vært utsatt for undertrykkelse og forfølgelser gjennom århundrene, og mange muslimer betrakter dem som kjettere.

– De var nokså fattige, og mange gikk inn i forsvaret, sier Karamé.

Den militære rollen ble fundamentet for Assad-regimets makt. Bashar al-Assads far, Hafez, begynte som offiser i flyvåpenet, og grep makten ved kupp i 1970. Som sønnen var Hafez villig til å akseptere store sivile tap i kampen mot opprørsgrupper, og gjorde utstrakt bruk av landets hemmelige tjenester mot politiske motstandere.

Les også: Tyrkia fordømmer «inhuman» offensiv i Sør-Syria

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Banner med bilde av Syrias president Bashar al-Assad. Hovedstaden Damaskus 27. juni 2018. Scanpix/AFP.

Kontrollerer halve territoriet

Bashar al-Assad har fått avgjørende støtte fra Iran, libanesiske Hizbollah og Russland i «kampen mot terroristene.»

Men fremdeles er kun 40 prosent av Syrias territorium utenfor Assads kontroll. I nordvest står tyrkiske styrker, og gir en viss beskyttelse til islamistgruppa Hayat Tahrir al-Sham og andre sunniopprørere. Amerikanske og franske styrker støtter den kurdisk-ledede styrken øst for Eufrat-elven.

– Kurdere i Syria, Irak, Tyrkia og Iran har lenge ønsket seg en egen stat. Utfallet i Syria avhenger av hvor hardt Tyrkia vil gå mot dette, men det finnes en viss sannsynlighet for mer indre selvstyre for kurderne etter krigen. Deres kjerneområder har en del ressurser, blant annet olje, sier Karamé.

Les også: Assad truer med offensiv mot USA-støttede kurdere i Nord-Syria

Flyktningstrømmen fortsetter

Flyktningestrømmen har satt vertsland som Libanon, Jordan og Tyrkia under press. De fleste syrere frykter å vende hjem. I Libanon er nå en fjerdedel av landets befolkning syriske flyktninger, i tillegg til det store antall palestinske flyktninger som levde der fra før.

– Disse lever under vanskelige kår, og det gir et ytterligere press på libanesisk samfunn og økonomi. Syrerne tar ofte jobber for lavere lønn. Det skaper misnøye og konflikt, sier Karamé.

Fremdeles øker antall internt fordrevne. Hittil i år har 920.000 forlatt sine hjem, ifølge FN-tall. Ytterligere millioner kan følge hvis regimet forsøker å hærta flere opprørsenklaver.

Flyktningestrømmen fra Syria har også styrket fremmedfiendtlige og populistiske tendenser i Europa.

Boligprisene stiger både i Libanon og Jordan som følge av det økte folketallet. Det har blitt større press på infrastruktur som veier, strøm, Internett og avfallshåndtering, forteller forskeren.

Les også: Kilder hevder Israel sto bak Syria-angrep

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Mohammed Suleiman Darwish og barnebarnet Israa var blant 400 syrere som var ventet å få tillatelse til å vende hjem til Syria fra Libanon. Her venter de i grensebyen Arsal, 28. juni 2018. Scanpix/AP.

Har avvist dialog

Assad har hittil nektet å gå i dialog med opposisjonelle sunnier i den politiske prosessen FN og hans russiske allierte har forsøkt å starte opp, blant annet ved samtaler i Sotsji i januar.

– Et scenario er at Assad som militær seierherre kan sette betingelser for et fredsoppgjør. Han kan vise «storsinn» ved å ta imot noen av flyktningene, og styre en gjenoppbyggingsprosess. Men vi ser allerede at regimet er svært selektive med hvem og hvor mange de lar returnere, sier Karamé.

Det er anslått at gjenoppbyggingen av landet vil koste 2000 milliarder kroner (en fjerdedel av det norske oljefondet).

– Jeg ser for meg er at den militære konflikten vil brenne ut, og at det vil komme et etterspill som domineres av det nåværende regimet.

Les også: Ny lov forverrer flyktningsituasjonen i Syria

Vesten fryktet «nytt Irak»

Et amerikansk kampfly letter fra hangarskipet U.S.S. Dwight D. Eisenhower 21. november 2016, under «Operation Inherent Resolve» mot ekstremistgruppa IS i Syria og Irak. Scanpix/AP.

– På en måte har USA, Frankrike og andre vestlige makter forspilt sin sjanse i Syria. Barack Obama snakket om røde linjer som ikke kunne krysses, i forbindelse med bruken av kjemiske våpen. Assad-regimet brukte likevel slike våpen uten at det fikk større konsekvenser.

– Ingen forventer nå at en vestlig intervensjon vil endre situasjonen i landet. Russland har gitt regimet sterk støtte, og har militærbaser og økonomiske interesser i landet.

Erfaringen fra Irak var en kraftig brems mot vestlig innblanding.

– Det gikk fremover økonomisk i Syria før krigen, og landet var i ferd med å åpne seg mot verden, selv om regimet var undertrykkende. Utenlandske medier var tillatt, det var jobber å få, og mye turisme.

– Opposisjonen var nærmest litt troskyldig i den første tiden, og islamistene kunne kuppe opprøret. En demokratisk opposisjon har aldri klart å samle seg, og vestlige makter var nølende i sin støtte til opposisjonsgruppene, sier seniorforskeren.

Øvrige kilder: NTB, Economist , Britannica , SNL.

Les også:

Rødt alene om bistand til Syria også med Assad ved roret

MDG ønsker forsoning i Syria - vil trekke ut norske soldater

Flyktninger strømmer ut av Deraa torsdag denne uken. Scanpix/AP.

Krigen i Syria

  • Konflikten i Syria begynte i mars 2011 da fredelige demonstrasjoner mot president Bashar al-Assad ble slått ned med hard hånd.
  • Opposisjonen grep etter hvert til våpen, og i løpet av 2012 utviklet det seg til full borgerkrig.
  • En rekke ulike opprørsgrupper, mange av dem med støtte fra andre land i regionen og Vesten, har siden kjempet mot regimet og til dels også mot hverandre.
  • Assad-regimet får støtte fra Russland, Iran og libanesiske Hizbollah.
  • En USA-ledet koalisjon har siden 2014 bombet IS og støtter den kurdiske YPG-militsen i Nord- Syria, mens tyrkiske regjeringsstyrker har kriget mot både mot IS og kurdisk milits.
  • Syriske regjeringsstyrker og deres allierte har det siste året gjenerobret store områder fra opprørere, sist i Damaskus og hovedstadens forsteder.
  • En rekke opprørsgrupper er fortsatt aktive i landet, flere av dem ligger i krig med hverandre.
  • Krigen i Syria har ifølge den syriske eksilgruppa Syrian Observatory for Human Rights (SOHR) hittil kostet over 350.000 mennesker livet.
  • Syria hadde før krigen 23 millioner innbyggere. FNs høyk ommissær for flyktninger (UNHCR) har registrert over 5 millioner syriske flyktninger i andre land og anslår at ytterligere 6,3 millioner er på flukt inne i Syria.
  • FNs forsøk på å få i stand en politisk løsning har så langt ikke ført noen vei.
(NTB)

Takk for at du abonnerer

Motta våre nyheter via Messenger

Jeg godtar brukvervilkårene
Populært