Valget i Tyrkia: Putin en av de første til å gratulere

Tyrkias president Tayyip Erdogan hilser tilhengere utenfor AKPs hovedkvarter i Ankara natt til 25. juni 2018. Scanpix/Reuters.

– Utviklingen i Tyrkia vil fortsette omtrent som man har sett de siste årene, sier Tyrkia-kjenner Morten Myksvoll til ABC Nyheter etter valgseieren til sittende president Recep Tayyip Erdogan og partiet AKP.

Det statlige nyhetsbyrået Anadolu erklærte ved 22-tiden søndag at Erdogan vinner valget med om lag 53 prosent av stemmene, men valgkommisjonen har ikke presentert de endelige resultatene.

Nato-landet Tyrkias forhold til forsvarsalliansen og EU har vært anstrengt de siste årene.

Tyrkias forsvarsminister Nurettin Canikli (t.v.) sammen med Natos generalsekretær Jens Stoltenberg i Ankara 16. april 2018. Scanpix/AP.

– Jeg tror Tyrkias forhold til Nato og EU vil forbli omtrent som i dag. Erdogan vil komme med noen utfall innimellom, men det er et sterkt gjensidig avhengighetsforhold. Ingenting tilsier at Tyrkia skal melde seg ut av Nato. Samtidig er det ingenting som tilsier at de skal melde seg inn i EU, sier Myksvoll. Han driver nettstedet tyrkiskpolitikk.no, og var i landet valg-helgen.

Les også: Erdogan erklærer valgseier i Tyrkia

– Tyrkia har vært verre, for å si det mildt

– Tyrkia har under tidligere militærdiktatur bevist at det er fullt mulig å kombinere et svakt demokrati med Nato-meldemskap. Tyrkia har vært verre tidligere, for å si det mildt.

Morten Myksvoll driver nettstedet tyrkiskpolitikk.no.

Samtidig har forholdet til Russland bedret seg siden Tyrkias skjøt ned et russisk kampfly på grensen til Syria i november 2015. Russlands president Vladimir Putin var en av de første til å gratulere Recep Tayyip Erdogan med gjenvalget i Tyrkia.

Russlands president Vladimir Putin (t.v.) og Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan under en velkomstseremoni for Putin i Ankara 3. april. Russland og Tyrkia har knyttet tettere bånd de siste årene. Scanpix/AP.

– Jeg tror Putin ønsker seg et Tyrkia som er litt illojalt mot Nato og Europa, og han setter nok pris på sprekker i forsvarsalliansen, sier Myksvoll.

En uke etter kuppforsøket i juli 2016 erklærte Erdogan tre måneders unntakstilstand. Den ble siden forlenget og gjelder fortsatt.

– Formelt har det skjedd en storstilt grunnlovsendring, men i praksis vil Erdogan kunne regjere som han har gjort under unntakstilstanden siden kuppforsøket i 2016, sier Myksvoll.

Erdogan og det moderate islamistiske partiet han leder, AKP, har vunnet samtlige valg de siste 16 årene. Denne gangen sikrer Erdogan seg utvidet makt, etter at det ble flertall for en grunnlovsendring i en folkeavstemning i fjor. Endringen går blant annet ut på at statsministervervet og presidentvervet slås sammen.

– Fullmaktene Erdogan har fått ligner dem USAs president har. Men nasjonalforsamlingen, domstoler og frie medier står svakere i Tyrkia. Det er den tyrkiske konteksten som gjør grunnlovsendringen problematisk, sier Myksvoll.

Les også:

Erdogan: – Demokratisk revolusjon i Tyrkia

Hard reaksjon etter kuppforsøket

I etterkant av kuppforsøket sommeren 2016 har tyrkiske myndigheter pågrepet rundt 160.000 mennesker. Over 100.000 er oppsagt eller permittert. Blant dem er lærere, dommere, soldater og politimenn.

– Det har vært et svært bredt oppgjør etter kuppet, som også rammer mange flere enn dem som var direkte involvert.

Erdogan anklaget sin tidligere forbundsfelle, den muslimske predikanten Fethullah Gülen, for kupplanene, noe Gülen nekter for.

– Det er fortsatt noe uklart om Gülen selv orkestrerte kuppet, men det virker sannsynlig at hans tilhengere sto bak.

Gülen-bevegelsen er islamistisk, ledet av en imam som tidligere var alliert av Erdogan, og som reiste i eksil på slutten av 90-tallet. Gülen er i dag bosatt i USA. Bevegelsen har drevet skoler, banker, forretninger og universitet.

– De profilerer seg som forsknings- og naturfagsvennlig form for islam. Men utbrytere beskriver den som en streng sekt, og har sammenlignet Gülen med Irans Ayatollah Khomeini, sier Myksvoll.

Angrep mot kurdiske grupper

PKK-medlemmer i Qandil-fjellene i Irak. Scanpix/AP.

I juli 2015 brøt våpenhvilen mellom Tyrkia og den kurdiske PKK-geriljaen sammen. En større militæroperasjon som har drevet hundretusener på flukt, ble iverksatt i de kurdiskbefolkede områdene sørøst i landet.

Tyrkiske soldater ved grensen til Syria, 22. janaur 2018. Scanpix/AP.

– Det er ingen grunn til å tro at konflikten med PKK vil roe seg med det første. Erdogan har forsøkt fredsforhandlinger, men fikk sterk kritikk for dette av opposisjonspartier. Men det er viktig å ikke sette likhetstegn mellom kurdere og PKK-bevegelsen. Mange kurdere stemmer på Erdogans parti, sier Myksvoll.

20. januar i år innledet Tyrkia også en militæroffensiv mot den syriskkurdiske YPG-militsen i Afrin i Syria. Offensiven er et forsøk på hindre dannelsen av et selvstyrt kurdisk område nord i Syria. Afrin kontrolleres fortsatt av tyrkiske soldater og sunnimuslimske opprørere.

– Tyrkia driver en vanskelig balansegang i Syria. De sier fremdeles at de er mot Assad-regimet, men har moderert seg kraftig siste år, sier Myksvoll.

Les også: 14 antatte IS-tilhengere pågrepet før valget i Tyrkia

– Mindre valgfusk enn antatt

Erdogan var avhengig av å få minst halvparten av stemmene for å vinne valget, hvis ikke ville det bli avholdt en ny valgomgang. Myksvoll er overrasket over at Erdogan later til å ha vunnet første valgomgang, selv om presidenten var storfavoritt til å vinne valget samlet sett:

– Valgjuks har forekommet, men inntrykket er at det er mindre enn mange hadde trodd i forkant. Opptellingssystemet i Tyrkia er manuelt, og så lenge opposisjonspartiene har representanter i valglokalene er det vanskelig å fuske med stemmene.

Til sammen ti utenlandske observatører fra ulike grupper er pågrepet for ikke å ha hatt riktig akkreditering under valget.

Sammen sikret også Erdogans AKP og alliansepartnerne i det nasjonalistiske MHP flertall i den nye nasjonalforsamlingen. Like før uttalelsen til kommisjonen oppfordret opposisjonspartiet CHP sine tilhengerne til å holde seg i ro.

Les også: Tre tyske valgobservatører pågrepet i Tyrkia