Skulle «tilintetgjøre» IS i Raqqa:

Amnesty: – Koalisjonens angrep kan ha vært krigsforbrytelser

Sivile betalte en svært høy pris da «IS-hovedstaden» Raqqa ble frigjort i fjor sommer. – Koalisjonen Norge er del av kan ha begått krigsforbrytelser, sier generalsekretæren i Amnesty Norge til ABC Nyheter.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Militæraksjonen mot terrorgruppa IS’ selverklærte «hovedstad» Raqqa pågikk fra juni til oktober 2017. Den kurdisk-arabiske alliansen Syriske demokratiske styrker (SDF) ble støttet av koalisjonens kampfly og spesialsoldater.

SDF-kriger i kamp med IS i Raqqa. Foto offentliggjort av syrisk-kurdiske aktivistmedier 3. august 2017. Scanpix/AP.
SDF-kriger i kamp med IS i Raqqa. Foto offentliggjort av syrisk-kurdiske aktivistmedier 3. august 2017. Scanpix/AP.

Kort tid før offensiven tok til lovet USAs forsvarsminister James Mattis «en tilintetgjørelseskrig» mot IS.

Flere hundre sivile ble drept, og ytterligere tusener såret. Hele bydeler ble lagt øde av kampene, ifølge Reuters-reportere på bakken.

– Amnestys rapport viser at sivile betalte en svært høy pris da en koalisjon Norge var del av frigjorde Raqqa fra den såkalte Islamske Stat (IS), sier generalsekretær i Amnesty International Norge, John Peder Egenæs, til ABC Nyheter.

Amnestys funn tyder på at koalisjonen, ledet av USA, ikke tok tilstrekkelig hensyn til å beskytte sivile liv, da de bombet fra luften og med artilleri.
– Dette kan ha ført til at koalisjonstyrkene begikk krigsforbrytelser under sin kampanje. Amnesty krever at koalisjonens framferd granskes og at resultatene offentliggjøres, sier Egenæs.

– En slik operasjon vil alltid ha risiko, men både koalisjonen og Norge legger svært stor vekt på å unngå sivile tap, sier statssekretær i Forsvarsdepartementet Tone Skogen (H) til ABC Nyheter.

– Flere artilleriskudd enn ved invasjonen av Irak

Sivile innbyggere var fanget mellom partene mens slaget sto i gatene og det pågikk kontinuerlige angrep med fly og artilleri, skriver menneskerettighetsgruppen Amnesty International i en ny rapport om angrepene.

To satellittfoto av gamlebyen i Raqqa. Øverst: 2. juni 2016. Nederst: 19. juli 2017. Amnesty International har også tidligere anklaget den USA-ledede koalisjonen for å bruke upresis og uforholdsmessige kraftig skyts mot IS under erobringen av byen, med katastrofale følger for sivilbefolkningen. Scanpix/AP.
To satellittfoto av gamlebyen i Raqqa. Øverst: 2. juni 2016. Nederst: 19. juli 2017. Amnesty International har også tidligere anklaget den USA-ledede koalisjonen for å bruke upresis og uforholdsmessige kraftig skyts mot IS under erobringen av byen, med katastrofale følger for sivilbefolkningen. Scanpix/AP.

«En artilleribataljon [amerikanske] marineinfanterister avfyrte i løpet av fem måneder 35.000 skudd mot IS-mål, flere enn noen annen bataljon siden Vietnam-krigen» , uttalte den amerikanske sersjantmajoren John Wayne Troxell, rådgiver for den militære sjefsnemnd i USA, i februar, ifølge Marine Times. Til sammenligning ble det avfyrt 34.000 artilleriskudd i løpet av den amerikanske invasjonen av Irak i 2003.

Forsvarsdepartementet: – Tar jevnlig opp situasjonen for sivile

Den vestlige koalisjonen har tidligere uttalt at det ble tatt forholdsregler for å unngå sivile tap under offensiven i Raqqa, og at rapporter som dem Amnesty omtaler ble undersøkt.

– Norge tar dette opp jevnlig i møter i koalisjonen og med våre koalisjonspartnere, sier statssekretær Skogen i Forsvarsdepartementet til ABC Nyheter.
Beskyttelse av sivile er grunnleggende i humanitærretten, understreker hun:
– Sivilbefolkningen og personer som ikke deltar i fiendtligheter er ikke lovlige mål, og skal beskyttes fra virkningene av angrep og andre former for fiendtligheter så langt det er praktisk mulig.
– Men man kan aldri gardere seg fullt ut mot at det oppstår hendelser som kan føre til sivile tap, sier Skogen.

I 2016 ble det besluttet at norske soldater skulle sendes til Jordan for å gi «trening, rådgivning og operativ støtte» til syriske opprørere i kampen mot IS. Stortinget godkjente at soldatene også kunne rykke inn i Syria som en del av oppdraget. I mars 2018 ble mandatet endret slik at de norske styrkene ikke lenger har anledning til å gå inn i Syria.

I Irak viderefører Norge fra mars 2018 styrkebidrag fra Hæren og Forsvarets spesialstyrker i kampen mot IS, og vil i tillegg stille med en kirurgisk enhet.

Les også: Pentagon advarer Syria mot å angripe kurderne

– IS brukte «menneskelige skjold»

IS brukte også sivile som «menneskelige skjold» under kampene, og førte sitt forsvar midt blant dem, skriver Amnesty.

Amnesty intervjuet 112 sivile innbyggere under feltarbeid i februar, og oppsøkte åstedene for 42 luft- artilleri- og granatangrep.

Den norske Flyktninghjelpen leverer nødhjelp i Syria, men har ikke tilstedeværelse i Raqqa.

– Udetonerte eksplosiver og veibomber i Raqqa by utgjør en reell trussel mot flyktninger som vender hjem til byen, og gjør det svært farlig for humanitære organisasjoner å møte behovene der, sier leder for Flyktninghjelpens Syria-respons, Thomas White, til ABC Nyheter.

– Det er derfor vanskelig for oss å bekrefte funn fra byen, men det er viktig at Amnesty retter søkelys mot de enorme lidelsene til det syriske folk.

2017 anses som et av de verste årene i den syv år lange krisen. «2018 ligger an til å bli like ødeleggende for uskyldige sivile», ifølge den norske Flyktninghjelpen.

– Stridende parter i Syria fortsetter systematisk å hindre adgang for nødhjelpsforsyninger, samtidig som de bevisst rammer sivile, sier White.

13,1 millioner mennesker i Syria har behov for humanitær bistand. Mange har overhodet ikke adgang til slik bistand, og over 7 millioner mennesker lever i en usikker matvaresituasjon, ifølge Flyktninghjelpen.

Les også: Syria nekter for at iranske styrker kjemper i landet

«Potensielle krigsforbrytelser»

«Koalisjonsangrepene omtalt i rapporten fremstår enten uforholdsmessige eller vilkårlige, og er som sådan ulovlige og potensielle krigsforbrytelser. Tilfellene som dokumenteres her er eksempler på et mønster, gir alvorlig grunn til bekymring og bør etterforskes grundig og uavhengig», konkluderer Amnesty i rapporten.

En kvinne henger klær til tørk i Raqqa i Syria 9. mai 2018. Scanpix/Reuters.
En kvinne henger klær til tørk i Raqqa i Syria 9. mai 2018. Scanpix/Reuters.

Amnestys etterforskere har belyst skjebnen til fire familier som var fanget i byen mens kampen mot IS pågikk, og mener de er «eksempler på et større mønster av vilkårlige angrep.» I videoen over kan du se familien Aswads historie. De hadde søkt tilflukt i kjelleren sin da et koalisjonsangrep ødela bygningen og drepte familien, ifølge Amnestys undersøkelse.

– Ifølge vitnene var det ingen IS-krigere i området da angrepene skjedde. Slike angrep kan enten være direkte angrep mot sivile eller sivile mål, eller angrep som ikke gjorde forskjell på sivile og militære mål, skriver Amnesty om fire av angrepene som ble gransket.

Les også: MDG ønsker forsoning i Syria: - vil trekke ut norske soldater

Se drone-video av ødeleggelsene i Raqqa (artikkelen fortsetter under):


Medlem av en kristen syrisk militsgruppe som bidro i kampen mot IS i Raqqa setter fyr på et IS-flagg ved fronten vest i byen, mandag 17. juli 2017. Scanpix/AP.
Medlem av en kristen syrisk militsgruppe som bidro i kampen mot IS i Raqqa setter fyr på et IS-flagg ved fronten vest i byen, mandag 17. juli 2017. Scanpix/AP.

«Den mest presise flyoffensiven i historien»

Amerikanske styrker gjennomførte over 90 prosent av fly- og artilleriangrepene under Raqqa-offensiven. Britiske og franske fly sto for de gjenværende luftangrepene, andre land blant de 70 i koalisjonen bisto med å forsyne fly med drivstoff og identifisere angrepsmål.

«Den amerikanske generalløytnanten Stephen Townsend har i etterkant hevdet at koalisjonens offensive i Raqqa var ‘den mest presise flyoffensiven i historien’. Virkeligheten på bakken kunne ikke vært mer forskjellig», bemerker Amnesty.

I oktober 2017 rapporterte den uavhengige britiske organisasjonen Airwars at opptil 24.000 sivile var drept i USA-ledede flyangrep mot antatte IS-mål i Syria og Irak de foregående tre årene.

Les også: Uro for storkrig etter Israels bombing i Syria

Video av kurdiske stridende under offensiven:

Øvrige kilder: NTB. Sitatene i artikkelen er innhentet skriftlig, via e-post.

Offensiven mot IS i Raqqa

  • Hovedstad i provinsen Raqqa i Nord-Syria ved elva Eufrat, 90 kilometer fra Tyrkia og knapt 200 kilometer fra Irak.
  • I mars 2013 inntatt av jihadister fra Jabhat al-Nusra (Nusrafronten), al-Qaidas fløy i Syria.
  • I januar 2014 erobret av den ytterliggående islamistgruppen Den islamske staten (IS). IS drev Nusrafronten og opprørere fra Den frie syriske hær (FSA) ut av byen.
  • Hovedsete for IS siden gruppen i juni samme år erklærte å ha opprettet et kalifat i deler av Syria og Irak.
  • IS innførte et strengt islamistisk styre og håndhevet en ekstrem og voldelig tolkning av religiøse lover.
  • Syrias demokratiske styrker (SDF), en USA-støttet opprørsallianse som domineres av den kurdiske YPG-militsen, innledet i november 2016 en offensiv for å ta kontroll over omkringliggende landsbyer.
  • 6. juni 2017 opplyste SDF at slaget om selve byen var i gang. En uke senere bekreftet USA at amerikanske spesialstyrker var inne i byen.
  • 15. oktober erklærte SDF at kampen om Raqqa var inne i siste fase.
  • 17. oktober erklærte SDF seier over IS i Raqqa.

(NTB)

Personvernpolicy