USA, Israel og Saudi-Arabia gjør felles front:

– Spørsmålet er om Israel vil risikere krig mot Iran

USA, Israel og Saudi-Arabia legger fornyet press mot Irans innflytelse i Midtøsten etter at atomavtalen ble skrotet. – Foreløpig er Syria den viktigste slagmarken, men denne konflikten vil øke, sier dansk ekspert.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– USA har med atomavgjørelsen gitt Israel blankofullmakt til å trappe opp sine angrep mot iranske interesser i Syria, sier seniorforsker Lars Erslev Andersen ved Dansk institutt for internasjonale studier, en uavhengig offentlig institusjon i København.

Natt til torsdag ble 20 raketter fra det Israel mener var iranske styrker avfyrt mot israelske stillinger på Golanhøydene. Den israelske hæren angrep flere titalls militære mål i Syria kort tid etter. Forrige ukes angrep er første gang det bekreftes offisielt at Israel og Iran har beskutt hverandres styrker direkte.

Det store spørsmålet er hvor langt Israel vil gå, og om landet vil risikere direkte krig mot Iran.

Israels hær offentliggjorde 11. mai dette bildet som skal vise en syrisk rakettkaster rammet av et israelsk angrep. Scanpix/EPA.
Israels hær offentliggjorde 11. mai dette bildet som skal vise en syrisk rakettkaster rammet av et israelsk angrep. Scanpix/EPA.

– Jeg tror det er noe sludder at Israel kan vinne en slik krig. Israel har nok et sterkere militærapparat, men en krig vil åpne en rekke nye fronter og konflikter. Man kan bare se på hvordan det har gått i Libya, Jemen, Irak og Afghanistan. Disse krigene blir ikke vunnet. Det er et åpent spørsmål om Israel er villig til å løpe en slik risiko, sier Andersen. Forskeren har amerikansk sikkerhetspolitikk i Midtøsten og politisk utvikling i Den persiske gulf blant sine spesialområder.

«Ondskapens akse» tilbake på agendaen?

Etter at USAs president Donald Trump skrapet atomavtalen i forrige uke er regimeendring i Iran på agendaen i Washington på en måte verden ikke har sett siden president George Bush lanserte begrepet «ondskapens akse» i 2002. USA, Israel og Saudi-Arabia øker presset mot en felles rival i regionen, både økonomisk og militært.

– I første omgang vil vi se amerikanske forsøk på å isolere Iran og ødelegge deres økonomi, fortsatte israelske angrep i Syria og intensiverte saudiangrep mot de Iran-støttede Houthi-opprørerne i Jemen, sier Andersen.

– De vil forsøke å svekke Iran på flere fronter. USA gjeninnfører strenge økonomiske sanksjoner.

Trump har vært tydelig på at det ikke kun er atomprogrammet han er kritisk mot, men også Irans opptreden i Syria, støtte til terrorgrupper, Houthi-opprøret i Jemen og den libanesiske Hizbollah-militsen.

Seniorforsker Lars Erslev Andersen ved Dansk institutt for internasjonale studier har USAs Midtøstenpolitikk og den politiske utviklingen i Den persiske gulf blant sine spesialområder. Foto: DIIS.
Seniorforsker Lars Erslev Andersen ved Dansk institutt for internasjonale studier har USAs Midtøstenpolitikk og den politiske utviklingen i Den persiske gulf blant sine spesialområder. Foto: DIIS.

I kaoset etter Irak-invasjonen og borgerkrigen i Syria har Iran bygget det landet kaller «motstandens akse», som strekker seg gjennom Irak, Syria og Libanon, skriver New York Times. Iranske styrker og allierte militsgrupper står nær grensene til Israel og Saudi-Arabia, landets viktigste fiender i regionen.

De siste årene har amerikanske myndigheter hatt liten appetitt på større militære intervensjoner i Midtøsten, med Irak-krigen friskt i minne. I Libya ble det med NATOs bombetokt i 2011, og i Syria har den vestlige militære innsatsen vært fokusert mot jihadistgruppa IS. President Trump har tidligere signalisert at han ønsker å bringe hjem de omkring 2000 amerikanske soldatene i Syria.

Les også: Israel hevder å ha angrepet nesten all Irans infrastruktur i Syria