Meny

USA, Israel og Saudi-Arabia gjør felles front:

– Spørsmålet er om Israel vil risikere krig mot Iran

USA, Israel og Saudi-Arabia legger fornyet press mot Irans innflytelse i Midtøsten etter at atomavtalen ble skrotet. – Foreløpig er Syria den viktigste slagmarken, men denne konflikten vil øke, sier dansk ekspert.

– USA har med atomavgjørelsen gitt Israel blankofullmakt til å trappe opp sine angrep mot iranske interesser i Syria, sier seniorforsker Lars Erslev Andersen ved Dansk institutt for internasjonale studier, en uavhengig offentlig institusjon i København.

Natt til torsdag ble 20 raketter fra det Israel mener var iranske styrker avfyrt mot israelske stillinger på Golanhøydene. Den israelske hæren angrep flere titalls militære mål i Syria kort tid etter. Forrige ukes angrep er første gang det bekreftes offisielt at Israel og Iran har beskutt hverandres styrker direkte.

Det store spørsmålet er hvor langt Israel vil gå, og om landet vil risikere direkte krig mot Iran.

Israels hær offentliggjorde 11. mai dette bildet som skal vise en syrisk rakettkaster rammet av et israelsk angrep. Scanpix/EPA.

– Jeg tror det er noe sludder at Israel kan vinne en slik krig. Israel har nok et sterkere militærapparat, men en krig vil åpne en rekke nye fronter og konflikter. Man kan bare se på hvordan det har gått i Libya, Jemen, Irak og Afghanistan. Disse krigene blir ikke vunnet. Det er et åpent spørsmål om Israel er villig til å løpe en slik risiko, sier Andersen. Forskeren har amerikansk sikkerhetspolitikk i Midtøsten og politisk utvikling i Den persiske gulf blant sine spesialområder.

«Ondskapens akse» tilbake på agendaen?

Etter at USAs president Donald Trump skrapet atomavtalen i forrige uke er regimeendring i Iran på agendaen i Washington på en måte verden ikke har sett siden president George Bush lanserte begrepet «ondskapens akse» i 2002. USA, Israel og Saudi-Arabia øker presset mot en felles rival i regionen, både økonomisk og militært.

– I første omgang vil vi se amerikanske forsøk på å isolere Iran og ødelegge deres økonomi, fortsatte israelske angrep i Syria og intensiverte saudiangrep mot de Iran-støttede Houthi-opprørerne i Jemen, sier Andersen.

– De vil forsøke å svekke Iran på flere fronter. USA gjeninnfører strenge økonomiske sanksjoner.

Trump har vært tydelig på at det ikke kun er atomprogrammet han er kritisk mot, men også Irans opptreden i Syria, støtte til terrorgrupper, Houthi-opprøret i Jemen og den libanesiske Hizbollah-militsen.

Seniorforsker Lars Erslev Andersen ved Dansk institutt for internasjonale studier har USAs Midtøstenpolitikk og den politiske utviklingen i Den persiske gulf blant sine spesialområder. Foto: DIIS.

I kaoset etter Irak-invasjonen og borgerkrigen i Syria har Iran bygget det landet kaller «motstandens akse», som strekker seg gjennom Irak, Syria og Libanon, skriver New York Times. Iranske styrker og allierte militsgrupper står nær grensene til Israel og Saudi-Arabia, landets viktigste fiender i regionen.

De siste årene har amerikanske myndigheter hatt liten appetitt på større militære intervensjoner i Midtøsten, med Irak-krigen friskt i minne. I Libya ble det med NATOs bombetokt i 2011, og i Syria har den vestlige militære innsatsen vært fokusert mot jihadistgruppa IS. President Trump har tidligere signalisert at han ønsker å bringe hjem de omkring 2000 amerikanske soldatene i Syria.

Les også: Israel hevder å ha angrepet nesten all Irans infrastruktur i Syria

«Krigshauker» ved Trumps side

I år har Trump imidlertid knyttet til seg «krigshaukene» Mike Pompeo som ny utenriksminister, og John Bolton som nasjonal sikkerhetsrådgiver. Sistnevnte er en av få som fremdeles mener det var klokt av USA å invadere Irak i 2003.

– Bolton har vært uttalt i sin holdning til regimeendring i Iran. Også Pompeo har tatt til orde for dette. Opptrappingen av sanksjonene er en måte å svekke Iran, og det er ingen tvil om at de vil bite økonomisk.

Andersen tror det er svært sannsynlig at krisen vil eskalere ytterligere.

– Det er helt opplagt at Iran ikke er interessert i direkte krig med Israel. Men omvendt kan de ikke sitte stille mens deres styrker og allierte blir bombet i Syria. Derfor vil Iran trolig, dersom Israel fortsetter å trappe opp slik jeg tror de vil gjøre, måtte reagere. Hvordan er vanskelig å si, sier Andersen.

– Når en opptrapping kommer er det vanskelig å si om det vil utvikle seg fra stedfortrederkrig i Syria til mer direkte konfrontasjoner. I første omgang tror jeg Syria og Libanon vil være den primære krigsskueplassen, sier den danske forskeren.

Les også: Uklart hva norske spesialstyrker gjør i Syria

(Artikkelen fortsetter under bildet)

USAs utenriksminister Mike Pompeo i bakgrunnen t.v., Nasjonal sikkerhetsrådgiver John Bolten t.h. Scanpix/Reuters.

– Må sitte stille i båten

Atomavtalen USAs daværende president Barack Obama tilbød Iran i 2015 gikk ut på å heve de økonomiske sanksjonene mot Iran i bytte mot sterk begrensning av landets atomprogram.

Seniorforsker Kjetil Selvik ved NUPI forsker på kamp over stater og regimer i Midtøsten. Foto: NUPI.

– Trumps beslutning har skapt en situasjon som gjør at Iran i hvert fall på kort sikt må sitte stille i båten, i håp om at Europa vil sikre atomavtalens fortsatte overlevelse. Da kan ikke Iran foreta seg noe alt for radikalt overfor Israel, sier seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi), Kjetil Selvik, til ABC Nyheter.

Selvik deler Andersens oppfatning om at vedtaket gir Israel større handlingsrom til å utfordre Iran i Syria.

– Det verst tenkelige scenariet er at man ikke kommer noen vei med atomavtalen, Iran trekker seg ut og kanskje også trekker seg fra ikkespredningsavtalen. Da vil landet settes under et voldsomt press, som igjen kan legitimere angrep fra Israel med støtte fra USA, eventuelt også Saudi-Arabia, fordi de vil mene Iran er i gang med å utvikle atomvåpen, sier Nupi-forskeren.

Les også: Russland anklager USA for å forsøke dele Syria

Israels statsminister Benjamin Netanyahu holdt en presentasjon om det iranske atomprogrammet i Tel Aviv 30. april. Konklusjonen var tydelig. Scanpix/Reuters.

Kan EU, Kina og Russland bevare avtalen?

Europa, Kina og Russland har signalisert vilje til å stå fast ved avtaleverket.

– Midtøsten etter en eventuell krig mot Iran vil utvilsomt bli ytterligere destabilisert. Jeg tror det er hovedgrunnen til at Europa nå er så opptatt av å hegne om atomavtalen. Det handler ikke bare om at europeiske bedrifter har flere investeringer i Iran, men vel så mye at Europa i større grad betaler prisen for destabilisering, i form av flyktninger og økt sårbarhet for terror, sier Selvik.

Storbritannias utenriksminister Boris Johnson og Irans utenriksminister Mohammad Javad Zarif under et møte i Brussel tirsdag 15. mai. Scanpix/Reuters.

Iran er foreløpig en av de sterkeste statsmaktene i Midtøsten. Europeiske land er veldig bekymret for hva som kan skje om landet rakner som en del av nabolandene i regionen. Å stå fast ved atomavtalen i strid med USAs ønsker kan også få en høy politiske og økonomiske kostnad for de gjenværende partnerne.

– Beste alternativ slik jeg ser det ville vært at Europa, Russland og Kina fortsetter å gjøre det som må til for å sikre atomavtalen. Men USA, Saudi-Arabia og Israel har uansett bestemt seg for å presse Iran opp i et hjørne, sier Selvik.

Det er høyst usikkert om det fornyede presset vil motivere Iran til å begrense sine regionale ambisjoner og nettverk av allierte militsgrupper.

– Grunnen til at Iran involverte seg i Syria var frykten for at et regimefall der ville endre maktbalansen i Midtøsten til fordel for Saudi-Arabia og Israel.

De arabiske gulfstatene har tradisjonelt hatt et iskaldt forhold til Israel. Nå ser Israel, Saudi-Arabia og USA felles interesse i å svekke den iranske innflytelsen i regionen.

Hizbollah i Libanon, Houthi-opprørere i Jemen og sjiamuslimske militser i Irak betraktes som Irans forlengede arm.

Etter Trumps erklæring forrige uke ble det også skutt missiler fra Jemen mot Saudi-Arabias hovedstad Riyadh.

Les også: Uro for storkrig etter Israels bombing i Syria

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Israelske stridsvogner langs grensen til Syria i det Israelsk-annekterte området Golanhøydene, 10. mai. Scanpix/AFP.

Gavepakke til Iran?

Den amerikanske invasjonen av Irak i 2003 ble på sett og vis en gavepakke til regimet i Iran. De to landene utkjempet en langvarig, blodig krig på 80-tallet, og var lenge rivaler. Etter at USA styrtet Saddam Husseins sunni-dominerte diktatur har Iran væpnet sjiamuslimske militsgrupper og støttet politiske partier i nabolandet. Irak har en sjiamuslimsk majoritetsbefolkning, og mange sjiagrupper er Iran-vennlige.

– Som følge av de fornyede sanksjonene kan Iran komme til å blande seg mer inn i irakisk politikk enn de allerede gjør, sier Andersen ved Dansk institutt for internasjonale studier.

Mange irakiske velgere har sett seg lei på USAs fortsatte innflytelse i landet, men også Irans nykolonialistiske adferd. Den uventet dårlige oppslutningen om statsminister Haider al-Abadi i det irakiske valget forrige helg regnes som et slag mot USAs allierte i landet, skriver The Guardian.

Men den største taperen kan bli Iran, hvis allierte i sjiamilitsen Folkets mobiliseringsstyrker havnet på andreplass, bak veteranen Moqtada al-Sadrs parti. Al-Sadr ønsker økt selvbestemmelse for irakere, og mindre innflytelse fra de to rivalene USA og Iran.

Les også: Mektig sjialeder trolig valgets store vinner i Irak

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Daværende president George W. Bushs herostratisk berømte erklæring om at «oppdraget var utført» i Irak, 2. mai 2003. Scanpix/AP.

100.000 missiler rettet mot Israel

Etter at borgerkrigen i Syria brøt ut fra ca. 2011 har Iran sendt militære rådgivere, støttet militsgrupper som Hizbollah og regjeringsvennlige styrker, og bygget en militær iransk infrastruktur. Deler av denne ble rammet av de mest omfattende israelske angrepene i Syria hittil, tirsdag og torsdag i forrige uke. Dette er første gang Israel åpent har erkjent angrep mot iranske mål i Syria.

Etter disse angrepene har det vært forholdsvis rolig, og Israel har vært opptatt med å feire åpningen av den amerikanske ambassaden i Jerusalem, og konfrontasjonene med palestinske demonstranter ved grensen mot Gazastripen.

Plakater med portrettet til Hizbollah-sjef Hassan Nasrallah langs veien sør i Libanons hovedstad Beirut, 4. mai 2018. Scanpix/AFP.

– Jeg tror Israel snart vil gjenoppta angrep mot iranske stillinger og Hizbollah-milits i Syria, sier den danske forskeren.

Den Israel-fiendtlige Hizbollah-militsen i Libanon var et tidlig eksempel på Irans støtte til militsgrupper utenfor landets grenser. Hizbollah-krigere har i dag betydelig kamperfaring fra Syria, og i Libanon er bevegelsens militære fløy antatt å ha gjenoppbygget sitt arsenal til mer enn 100.000 missiler siden krigen mot Israel i 2006.

Les også: Frankrike: Atomavtalen med Iran er ikke død

– Svært, svært risikabelt for Israel

Syria er den mest sannsynlige slagmarken for regional konfrontasjon. Analytikere mener ingen av partene ønsker å eskalere til direkte konflikt, som raskt kan vokse til regional storkrig. Risikoen kan likevel ikke avskrives.

– Sammen med Iran har de allerede oppnådd et mangeårig mål om en sterk posisjon i Syria. Hverken Iran eller Hizbollah ønsker å sette dette på spill i en direkte konflikt med Israel, sier Andersen.

Samtidig er Hizbollah styrket i Libanon etter valget i forrige uke.

En Hizbollah-kriger med et iranskbygd antiluftskyts ved grensen til Israel i Sør-Libanon, 20. april 2017. Scanpix/AP.

– Med koalisjonspartnere kan de kontrollere en del av lovgivningen i Libanon, og har større militære ressurser enn i 2006. De hevder de kan ramme strategiske mål og israelske byer med missiler.

Sist Israel var i direkte krig med Hizbollah i Libanon i 2006 varte det en måned, og endte med israelsk bakkeinvasjon i sør. Hizbollah kom likevel styrket ut av konfrontasjonen.

– Iran er landet en betydelig større og mer kompleks fiende enn Hizbollah. Det er svært, svært risikabelt for Israel å angripe landet, selv om de militært sett er sterkere og har amerikansk støtte.

Les også: – Ved å skrote atomavtalen sender Trump en forferdelig beskjed til Nord-Korea

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Mer aggressivt Saudi-Arabia

Under landets nye kronprins Mohammed bin Salman har Saudi-Arabia iverksatt en mer aggressiv utenrikspolitikk, dels med sikte på å møte iransk innflytelse i regionen. I det stille har Saudi-Arabia også pleiet forbindelsene til Israel.

Kronprins Mohammed bin Salman av Saudi-Arabia under et statsbesøk i Frankrike 9. april. Scanpix/AP.

– Det er problematisk i den arabiske verden å dyrke vennskap med Israel. Kronprins Salman har ved flere anledninger gått inn for en tilnærming til Israel. Sterke krefter i Saudi-Arabia, inkludert hans egen senile far kongen, har tatt avstand fra denne linjen.

Det er likevel åpenbart for analytikere at det nå skjer en tilnærming og alliansebygging mellom Saudi-Arabia, Israel og USA.

– Mange er kritiske til dette innenriks i Saudi-Arabia. Hittil later det til at kronprinsen har et svært stramt grep om makten. Spørsmålet er hvor langt han er villig til å gå, sier Andersen.

Saudi-Arabias utenriksminister uttalte forrige uke at landet vil bygge atomvåpen om Iran gjenopptar sitt atomprogram. Israel er uoffisielt Midtøstens eneste atommakt.

Iran har alltid avvist at landet ønsker atomvåpen, selv om det finnes bevis for at landets forskere har studert atomvåpenteknologi. I atomavtalen fra 2015 lovet Iran igjen aldri å forsøke å skaffe seg atomvåpen. Inntil videre har landets myndigheter signalisert at de vil overholde avtalen, selv om USA har forlatt den.

Les også: USA ber om samarbeid mot Iran, men truer med sanksjoner

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Jemenittisk soldat fra regjeringshæren støttet av den saudiledede koalisjonen ved en by i Taiz-provinsen som nylig ble erobret fra Houthi-opprørerne. 6. mai. Scanpix/EPA.

Iran i minoritet

Persiske, sjiadominerte Iran er i religiøs og etnisk minoritet i den hovedsakelig sunniarabiske regionen. Landet har flere menn under våpen enn Saudi-Arabia, men landets militærbudsjett kan ikke måle seg. Sanksjoner og politisk press fra USA har også gitt Iran begrenset tilgang til nyere våpen og militærteknologi.

Iranske missiler vises frem under en parade i Teheran 18. april. Under paraden uttalte president Hassan Rouhani at landet «ikke har til hensikt å angripe» naboland, men vil «fortsette å produsere våpnene landet trenger for sitt forsvar.» Scanpix/AFP.

Iran har satset på ballistiske missiler som kan nå saudiarabisk territorium, og støtten til allierte militsgrupper i regionen. Iransk marine vil kunne dominere Den persiske golf i en krigssituasjon, og blokkere saudiarabisk skipsfart.

For å finansiere landets statlig dominerte økonomi, intervensjonene i Syria og Jemen og missilprogrammet trenger Iran sårt milliardene oljeeksport kan gi. Pengeflyten trues av det fornyede sanksjonsregimet.

– Sanksjonene innebærer alvorlige konsekvenser for Iran. USA vil nok også håpe sanksjonsregimet kan bidra til indre uro, slik at regimet trues. Samtidig kan USA med støtte fra Saudi-Arabia og Israel legge militært press mot Iran i Syria, Libanon og Jemen, sier Andersen.

Les også: Lavrov ber Europa om felles kamp for atomavtalen

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Iranere brenner et bilde av USAs president Donald Trump under en demonstrasjon utenfor den amerikanske ambassaden i hovedstaden Teheran, 9. mai. Scanpix/AFP.

– USA vil bli involvert

Om en storkrig utløses er det vanskelig å forestille seg at ikke USA ville bli involvert på et eller annet vis, skriver Foreign Policy. Likevel vil det være stor skepsis blant amerikanske politikere, tross de nylige utskiftingene i Trump-administrasjonen.

Iran ville slite med å forsvare seg mot et direkte angrep på flere flanker fra Israel, USA og gulfstatene. Likevel vil Irans allierte militsgrupper og ballistiske missiler kunne påføre motstandere betydelige kostnader.

Stillbilde fra en video fra syrisk statlig fjernsyn 10. mai, som skal vise syrisk luftforsvar som skyter mot israelske missiler i syrisk luftrom. Scanpix/AFP.

Iranske styrker og allierte som Hizbollah har betydelig kamperfaring fra de siste årtiene, både fra krigen mot Irak på 80-tallet og gjennom dette tiårets kamphandlinger i Syria, Irak og Jemen.

Gulf-stater ledet av Saudi-Arabia har brukt milliarder på avansert våpenteknologi de siste årene, men det gjenstår å demonstrere at de kan bruke dem effektivt. Houthi-opprøret har viklet Saudi-Arabia inn i en kostbar krig de tre siste årene, og gjort saudiarabiske byer sårbare for rakettangrep.

Siden 2011 har stedfortredende styrker allierte med Iran og Saudi-Arabia ligget i konstant strid. Først i Syria, siden også i Jemen. Begge land later til å ha konkludert med at direkte krig ikke er i deres interesse, og ingen av dem har ennå angrepet hverandre direkte, skriver Foreign Policy. Men over 30 missiler fra den Iran-allierte Houthi-gruppa i Jemen har blitt skutt mot Saudi-Arabia hittil i år, og det har alltid vært en risiko for eskalering. ABC Nyheter skrev om stedfortrederkonflikten tidligere i måneden: – Amerikanske spesialstyrker til Jemen-konflikten

Iran avviser at landet forsyner Houthi-militsen med våpen.

Parter i regionen

Iran
Anklages for å ville skape en innflytelsessfære fra sin grense til Middelhavet, ved hjelp av allierte i Irak, Syria og Libanon.

Israel
Statsminister Benjamin Netanyahu har advart om en forestående krig med erkerivalen Iran. Israel har trolig gjennomført flere angrep mot iranske styrker i Syria før det bekreftede angrepet forrige uke.

Saudi-Arabia
Ligger i flere stedfortrederkonflikter med Iran, først i Syria fra 2011, siden i Jemen fra 2015. I fjor begynte Iran-støttet Houthi-milits å skyte missiler mot Saudi-Arabias hovedstad Riyadh.

Syria
Borgerkrigen med Syria har revet landet i filler, og stormakter har støttet rivaliserende grupper som kjemper om kontroll. Iran har etablert seg som en maktfaktor, særlig gjennom regjeringsvennlige militsgrupper.

Libanon
Den libanesiske militante og politiske bevegelsen Hizbollah har lenge vært et verktøy for Iran, og har gjenoppbygget sitt arsenal etter den månedslange krigen mot Israel i 2006.

Jemen
Saudi-Arabia og landets fiender i Houthi-bevegelsen i Jemen har i tre år ligget i krig. En saudiledet koalisjon med støtte fra USA og Storbritannia har gjennomført en rekke flyangrep. Iran har ikke innrømmet direkte militært engasjement i konflikten, men antas å støtte Houthiene.

Irak
Iran har væpnet og trent tusener av militante sjiaer i Irak, og blant annet brukt dem i kampen mot jihadistgruppa IS. Disse Iran-vennlige er fortsatt tungt bevæpnet, og har stor innflytelse i Irak.

Kilde: The Guardian

Les ABC Nyheters intervju med Israels Norges-ambassadør i anledning statens 70-årsjubileum for mer bakgrunn.

Øvrige kilder: NTB, Financial Times.



Populært