USAs vingling kan ramme Norge:– Har alltid vært «America First»

Trump-tilhengere jubler under et folkemøte i Indiana, 10. mai 2018. Scanpix/Reuters.
Trump-tilhengere jubler under et folkemøte i Indiana, 10. mai 2018. Scanpix/Reuters.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mange allierte land er i tvil om USA vil ivareta sin lederrolle internasjonalt, og vurderer behovet for alternativ. – Det gjelder nok også i Norge, sier USA-ekspert Svein Melby.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Europa kan ikke lenger stole på at USA vil beskytte verdensdelen, sa Tysklands statsminister Angela Merkel etter et møte med Frankrikes president Emmanuel Macron torsdag.

Seniorforsker Svein Melby ved IFS har amerikansk utenriks- og sikkerhetspolitikk som et av sine spesialfelt. Foto: IFS.
Seniorforsker Svein Melby ved IFS har amerikansk utenriks- og sikkerhetspolitikk som et av sine spesialfelt. Foto: IFS.

– Fra første stund har president Donald Trump skapt usikkerhet om hvorvidt USA vil videreføre sin tradisjonelle lederrolle i vestlig sikkerhetspolitisk sammenheng, sier seniorforsker Svein Melby ved Institutt for forsvarsstudier til ABC Nyheter.

Den «liberale verdensorden» i Vesten etter andre verdenskrig har i stor grad støttet seg til USAs lederskap. Internasjonale organisasjoner og institusjoner som forsvarsalliansen Nato, Verdensbanken, Verdens handelsorganisasjon og FN oppsto alle kort tid etter andre verdenskrig, og skulle sikre stabilitet og økonomisk utvikling. Men målet var i mange tilfeller også å danne et bolverk mot Sovjet-kommunismen, og sikre amerikansk innflytelse internasjonalt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Disse 70 årene med det jeg vil kalle vellykket amerikansk utenrikspolitikk har alltid vært «America First». Det er ikke en eneste amerikansk regjering som ikke har skjelt til USAs egne interesser, sier Melby.

– Samtlige amerikanske regjeringer før Trump har sluttet opp om dette prosjektet, sier Melby.

I fjor ga han ut boka «USAs ledervilje svikter», som konkluderer at USA fortsatt har evnen til å dominere internasjonal politikk, men ikke lenger viljen.

Bretton Woods-avtalen inngått mellom 44 stater i USA juli 1944 dannet grunnlag for opprettelsen av Verdensbanken og Det internasjonale pengefond. Norge er medlem av begge institusjonene. Scanpix/AP.
Bretton Woods-avtalen inngått mellom 44 stater i USA juli 1944 dannet grunnlag for opprettelsen av Verdensbanken og Det internasjonale pengefond. Norge er medlem av begge institusjonene. Scanpix/AP.

Les også: Merkel: Europa kan ikke lenger stole på USAs beskyttelse

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Trump sår tvil

I dag sår USAs president tvil om slike kollektive løsninger er i USAs interesse, og har vist at han mener alvor ved å forlate Parisavtalen om klima, frihandelssamarbeidet TPP med Stillehavsland og denne uken atomavtalen med Iran.

– Trump sier de kollektive ordningene har tjent andre lands interesser på bekostning av USA. Etter min mening har USA fått tilbakebetalt i bøtter og spann for sin internasjonale ledelse, sier Melby.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tidlig i sin presidentperiode skapte Trump også usikkerhet om han ville slutte opp om USAs forpliktelser i forsvarsalliansen Nato, som blant annet Norge har gjort seg helt avhengig av. Dette ble raskt moderert, men som Merkels uttalelser viser: usikkerheten har allerede slått rot blant allierte.

Les også: Trump forplikter USA til NATOs artikkel 5

– Norsk EU-debatt kan tvinge seg frem

Frankrikes president Emmanuel Macron og Tysklands kansler Angela Merkel har de siste ukene gjort alt de kunne for å overbevise USAs president Trump om ikke å skrote atomavtalen med Iran. Nå lurer Merkel på om Europa må klare seg selv fremover. Scanpix/Reuters.
Frankrikes president Emmanuel Macron og Tysklands kansler Angela Merkel har de siste ukene gjort alt de kunne for å overbevise USAs president Trump om ikke å skrote atomavtalen med Iran. Nå lurer Merkel på om Europa må klare seg selv fremover. Scanpix/Reuters.

Norge står utenfor EU, og er svært følsomt for endringene i amerikansk politikk. Landet balanserer mellom alliansen i Nato, og å opprettholde et ryddig forhold til det store nabolandet Russland.

– Hvis ikke USA lenger vil stille rollen som garantist, og det begynner å danne seg et slags europeisk Nato, må nok Norge revurdere sitt standpunkt. Hvis norske politikere klarer å se på overordnede nasjonale interesser vil EU-debatten trolig tvinge seg frem igjen, men i dagens politiske situasjon ser det ikke ut som noen er interessert i å fronte dette.

Artikkelen fortsetter under annonsen

På spørsmål om kommentar henviser Utenriksdepartementets kommunikasjonsenhet til fjorårets stortingsmelding «Veivalg i norsk utenriks-og sikkerhetspolitikk».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Her heter det blant annet at regjeringen vil styrke europeisk samarbeid blant annet ved å søke tettere sikkerhetspolitisk samarbeid med EU, «samtidig som det transatlantiske samarbeidet bevares og videreutvikles».

– Nato og den amerikanske sikkerhetsgarantien vil forbli et ankerfeste i norsk sikkerhetspolitikk, uttalte daværende utenriksminister Børge Brende i anledning stortingsmeldingen.

Les også: Derfor vil EU-politikere presse Norge om Svalbardtraktaten

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Mer alenegang i vente? Allierte soldater fra flere ulike land deltar i år på Forsvarets vinterskole sitt alliert vinterkurs i januar 2018. Foto: Frederik Ringnes / Forsvaret.
Mer alenegang i vente? Allierte soldater fra flere ulike land deltar i år på Forsvarets vinterskole sitt alliert vinterkurs i januar 2018. Foto: Frederik Ringnes / Forsvaret.

– Vil fortsette uten Trump

– Mange håper nok at USAs alenegang er et kortvarig intermesso under Trump, men jeg tror det er en langsiktig trend, uavhengig av hvem som sitter i Det hvite hus, sier Melby.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Trumps «America First»-tilnærming og økonomiske nasjonalisme har fått mange vestlige ledere til å skjelve i buksene. Melby mener likevel at den ikke kommer helt ut av det blå.

President Trump under folkemøtet i Elkhart i Indiana 10. mai. Scanpix/AP.
President Trump under folkemøtet i Elkhart i Indiana 10. mai. Scanpix/AP.

– Før Trump kom til makten har det vært en utvikling i USA, ikke minst i det Demokratiske partiet, der mange har inntatt en mer kritisk holdning til internasjonalt engasjement og militære operasjoner, fortsetter forskeren.

Også president Barack Obama reiste spørsmålet om USA kunne se seg råd til den aktive militærpolitikken som ble ført under George W. Bush. Obama var motstander av Irak-invasjonen i 2003, og som president svært tilbakeholden med å utvide USAs engasjement i borgerkrigen i Syria.

– Men Obama hadde langt større tro på kollektive løsninger internasjonalt. Trump har ønsket en mer unilateral linje, sier Melby.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Forskeren tror Trump på kort tid har klart å endre mye av det republikanske partiets syn på USAs rolle i verden, med mer skepsis til internasjonalt engasjement.

– Få hadde før Trump trodd man ville se en utvikling i det Republikanske partiet der man har hatt en «pragmatisk, men aktivistisk» linje i internasjonal politikk.

Les også: «Tsar» Putin krones på nytt

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Etter andre verdenskrig vokste det frem et sterkt, vestlig, USA-ledet samarbeid basert på internasjonale avtaler og organisasjoner, som på godt og vondt har preget verdensutviklingen siden. Her kart over områder hærtatt av allierte styrker under D-Dagen i 1944. Scanpix/AP.
Etter andre verdenskrig vokste det frem et sterkt, vestlig, USA-ledet samarbeid basert på internasjonale avtaler og organisasjoner, som på godt og vondt har preget verdensutviklingen siden. Her kart over områder hærtatt av allierte styrker under D-Dagen i 1944. Scanpix/AP.

– Nyttig for Putin

Melby tror det er et åpent spørsmål om usikkerheten Trump skaper vil provosere frem økt militært samarbeid innad i Europa.

– Hittil har man i stor grad basert seg på at USA ordner opp. EU har samlet sett enorme ressurser, og kan fint matche Russland militært over tid. Det er et spørsmål om politisk vilje.

Russlands president Vladimir Putin 11. mai i år. Scanpix/EPA.
Russlands president Vladimir Putin 11. mai i år. Scanpix/EPA.

Ordningen siden andre verdenskrig, med USA som nav, har bidratt til stabilitet i Europa.

– I dag er det helt utenkelig med krig mellom Tyskland og Frankrike. Det har ikke alltid vært tilfelle, for å si det forsiktig. Det er viktig for europeiske politikere å hindre at det kollektive apparatet ikke begynner å rakne, sier Melby.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Russlands president Vladimir Putins store ambisjon er nettopp å få det vestlige samarbeidet til å rakne, og gjenvinne russisk handlingsrom i Europa. Friksjonen mellom europeiske stormakter og USA må ses i en slik sammenheng, sier Melby.

Allerede kort tid etter 2016-valget konkluderte amerikanske etterretningsorganisasjoner med at Russland sto bak en kampanje for å påvirke det amerikanske presidentvalget med hacking, lekkasjer og spredning av «falske nyheter» på sosiale medier.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg er ikke sikker på om Putin og russerne trodde de ville vinne valget for Trump, men jeg tror målet var og er å skape ytterligere splid og turbulens i amerikansk politikk, sier forskeren.

– Den polariserte politiske debatten innad i USA er så giftig og intens at det nesten ikke er mulig å få til samarbeid. Å forsterke disse indre spenningene har åpenbart vært en del av Putins mål.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Demokratene saksøker Russland, Trump-kampanje og WikiLeaks

– Trump står ikke alene

Skiftet i amerikansk poltikk henger også sammen med befolkningsutvikling og økonomiske endringer, mener Melby.

– Store velgergrupper i USA har i årevis sett en svært negativ utvikling i sin personlige økonomi, der de må jobbe lenger for å få betalt regninger og nedbetalt gjeld. Da er det vanskelig for politikerne å argumentere for viktigheten av å bygge veier i Afghanistan, sier Melby.

– Likevel mener jeg de internasjonale rammebetingelsene USA har skapt også har lagt grunnlag for velstandsutvikling innenlands.

Den gamle eliten i amerikansk utenrikspolitikk er på vikende front i disse spørsmålene:

Den gamle garde? Demokratenes presidentkandidat ved valget i 2016, Hillary Clinton, sto for en mer aktiv utenrikspolitisk linje enn Trump. Scanpix/AP.
Den gamle garde? Demokratenes presidentkandidat ved valget i 2016, Hillary Clinton, sto for en mer aktiv utenrikspolitisk linje enn Trump. Scanpix/AP.

– Trump er eksponent for syn som har ligget i opinionen i lang tid, annerledes enn hos den gamle eliten som styrte litt over hodet på mange velgere. Det endrer den politiske debatten, sier Melby.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Demokratenes presidentkandidat i 2016, Hillary Clinton, sto for den tradisjonelle utenrikspolitiske linjen med mer aktiv amerikansk inngripen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hun tapte valget, og hadde hun vunnet ville hun antakelig kun vært en overgangsfigur, sier Melby.

Ved nominasjonsprosessene i det republikanske parti i kongress- og senatsvalgene i år er det mange tegn på at Trump-ideologien er i medvind.

– Hos Demokratene er det samtidig en klar radikalisering, der partiet går mot venstre i mange spørsmål, også med en mer kritisk holdning til bruk av militærmakt internasjonalt, sier Melby.

Forskeren tror Trump trolig snakker for et flertall av amerikanere når det gjelder å ønske mer fokus på egne nasjonale interesser.

– Jeg tror ikke disse tendensene vil forsvinne med Trump, sier han.

Les også: – Slutten på 70 år med USA ved roret

President Trump under et folkemøte i Elkhart, Indiana i mai. Scanpix/AFP.
President Trump under et folkemøte i Elkhart, Indiana i mai. Scanpix/AFP.